Overordnede vurderinger
Helsedirektoratet har vurdert samfunnsøkonomisk nytte av en nasjonal tjeneste for pasientoppsummering med gjenbruk av eksisterende nasjonale tjenester. Grupper eller aktører som vil kunne få nytte av konseptet er:
- Innbyggere og pårørende, herunder norske innbyggere i Norge, norske innbyggere som mottar helsehjelp i utlandet, samt andre EU/EØS-borgere som oppholder seg i Norge
- Helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten, inkl. fastleger
- Spesialisthelsetjenesten som virksomhet
- Kommunene som virksomhet
For innbyggere fra andre EU/EØS-land, har helsepersonell i Norge i dag ikke tilgang til noen av de seks informasjonsområdene som skal inngå i en pasientoppsummering, utover det pasient eller pårørende selv kan opplyse om. Derfor vil pasientoppsummering som konsept bidra med essensiell og svært viktig informasjon når innbyggere fra EU/EØS-land har behov for helsehjelp i Norge. Nytten i disse tilfellene vil først og fremst bestå av bedre kliniske vurderinger på grunn av mer og bedre informasjon om pasienten, og derigjennom økt trygghet for helsepersonell, økt pasientsikkerhet og bedre helse, økt trygghet og tillit til helse- og omsorgstjenesten for pasient og pårørende, samt mulighet for reduserte helsetjenestekostnader på grunn av unngåtte feil og unngått unødvendig behandling.
For norske innbyggere, kan fire av seks informasjonsområder som skal inngå i en pasientoppsummering fra 2029 allerede hentes inn fra ulike kilder i dag, men informasjonen er ikke sammenstilt og for helsepersonell kan det være tidkrevende å få tilstrekkelig oversikt over pasienten. For disse pasientene vil pasientoppsummeringen også gi noe ny informasjon, herunder diagnoser og prosedyrer.
Ettersom mye av informasjonen som skal inngå i en pasientoppsummering allerede er tilgjengelig for innbygger og helsepersonell i dag, kan man tenke seg at nyttepotensialet av pasientoppsummering i hver enkelt situasjon er noe mindre for norske pasienter som mottar helse- og omsorgstjenester i Norge enn for andre EU/EØS-borgere i Norge. Helsedirektoratets vurdering er likevel at de samme nyttevirkningene vil kunne oppstå for norske innbyggere, men at den positive effekten i hvert enkelt tilfelle i gjennomsnitt kan bli noe mindre. I tillegg vil det kunne oppstå tidsbesparelser i helse- og omsorgstjenesten knyttet til innhenting og kvalitetssikring av informasjon.
Selv om vi vurderer nyttepotensialet til å være mindre i den enkelte situasjon, er det langt flere kontakter med norske pasienter der en pasientoppsummering vil kunne føre til nytte enn antallet kontakter med andre EU/EØS-borgere. I sum vil derfor nytten som oppstår i møte med norske pasienter være vel så stor eller større enn nytten i møte med pasienter fra andre EU/EØS-land.
Tabellen under oppsummerer de ikke-prissatte nyttevirkningene av pasientoppsummering. Nyttevirkningene og den samfunnsøkonomiske verdien av dem beskrives i mer detalj i påfølgende avsnitt og tabeller.
Nyttevirkning | Kvantum | Enhetsverdi | Samfunnsøkonomisk verdi |
|---|---|---|---|
Tidsbesparelse i helse- og omsorgstjenesten knyttet til innhenting av informasjon | Lite positivt | Høy | Middels positiv virkning |
Økt pasientsikkerhet og bedre helse for pasient | Lite positivt | Høy | Middels positiv virkning |
Reduserte helsetjenestekostnader på grunn av mindre dobbeltarbeid og unngåtte feil | Lite-middels positivt | Høy | Middels-stor positiv virkning |
Økt trygghet og tillit til helsetjenestene for pasient og pårørende | Middels positivt | Middels-høy | Middels-stor positiv virkning |
Økt trygghet og jobbtilfredshet for helsepersonell | Middels positivt | Middels | Middels positiv virkning |
Tidsbesparelse i helse- og omsorgstjenesten knyttet til innhenting av informasjon
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Helsetjenesten og helsepersonell bruker i dag mye tid på å innhente relevante helseopplysninger om innbyggere når de søker helse- og omsorgshjelp. Dette skyldes at informasjonen ikke er samlet på ett sted, og dermed må innhentes og kvalitetssikres fra flere ulike kilder. Tiltak som PLL og kritisk info i Kjernejournal, som begge er under innføring og regnes som del av nullalternativet, vil gjøre dette arbeidet enklere i tiden frem mot 2029. At helsepersonell får presentert essensielle, strukturerte og forståelige helseopplysninger om en pasient samlet i en pasientoppsummering kan føre til ytterligere tidsbesparelser i helse- og omsorgstjenesten. Tidsbesparelser vil kunne oppstå i mange situasjoner, spesielt i situasjoner der helse- og omsorgstjenestene møter en ny, ukjent pasient (fastlegekontor, akuttmottak på sykehus og legevakt), og særlig der pasienten har sammensatt helseproblematikk. I situasjoner med språkutfordringer kan pasientoppsummering også særlig være nyttig med tanke på tidsbesparelser. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | Vi har ikke tall på hvor mange kontakter, innleggelser eller konsultasjoner dette gjelder, men det er potensielt snakk om et relativt høyt antall. I 2024 ble for eksempel i underkant av 600 000 døgnopphold (75 prosent) i somatiske sykehus kodet som øyeblikkelig hjelp, altså ikke planlagt eller venting i mindre enn 24 timer. Samme år var det i underkant av 60 000 selvvalgte bytter av fastlege og overføringer til ny fastlegeliste, og omtrent 1,4 millioner konsultasjoner på legevakt. I tillegg kommer et ukjent antall ikke-planlagte polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger i somatiske sykehus og kontakter i psykisk helsevern. Hvor mye tid helsepersonell i gjennomsnitt kan spare per kontakt som følge av tilgang til pasientoppsummering er høyst usikkert, men vi antar at det i gjennomsnitt er snakk om noen få minutter. Da har vi tatt høyde for at noen tidsbesparelser vil hentes ut av tiltak som allerede er under innføring, som PLL og kritisk info i Kjernejournal. Samlet sett vurderer vi kvantum til lite positivt. |
Enhetsverdi | Vi legger til grunn at tidsbesparelser i helse- og omsorgstjenesten har en høy enhetsverdi. |
Samfunnsøkonomisk verdi | Middels positiv virkning. |
Økt pasientsikkerhet og bedre helse for norske innbyggere og innbyggere fra andre EU/EØS-land i Norge
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Tilgang til pasientoppsummering vil som nevnt gi helsepersonell enkelt tilgang til mer informasjon om pasienten. Dette kan gi bedre kliniske vurderinger, økt pasientsikkerhet og i neste omgang bedre helse for norske pasienter i Norge, norske innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester i andre EU/EØS-land og pasienter fra andre EU/EØS-land som mottar helse- og omsorgstjenester i Norge. Det strukturerte informasjonsgrunnlaget i en pasientoppsummering kan også være nyttig i henvisninger, rekvisisjoner og behandlingsplaner, og kan bidra til økt kvalitet i overganger mellom behandlingsnivåer og virksomheter i Norge, styrket samarbeid på tvers av fag og nivåer, og støtte helhetlige pasientforløp. Innbyggertjenestene kan på sin side bidra til at informasjonsgrunnlaget helsepersonellet baserer sine utredninger og vurdering av helsehjelp på blir bedre enn i dag, for eksempel gjennom økt retting av feil i pasientjournaler og tilføyelser av opplysninger fra innbygger. I neste ledd kan dette bidra til at helsetjenesten unngår feil og unødvendig behandling, og til at behandling blir mer målrettet og mer virkningsfull enn ellers. Bedre innsikt i egen helse for innbyggere kan også bidra til mer målrettet og virkningsfull behandling og dermed bedre helse for innbyggere (redusert sykdomsbyrde). |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | Kvantum av effekten økt pasientsikkerhet og bedre helse er høyst usikker. Vi vet ikke i hvor mange tilfeller de kliniske vurderingene ikke er gode nok i dag på grunn av for lite eller dårlig informasjon om pasienten, og i hvor stor grad enklere tilgang og mer informasjon vil gi bedre eller riktigere behandling. Det vil videre være flere ledd fra de direkte effektene av innbyggertjenestene (digital tilgang til å utøve egne rettigheter) til effekten på innbyggers helse. Det er derfor usikkert hvor mange som berøres og i hvilken grad, men verdien for de tilfellene det gjelder kan være høy. Som nevnt, er endringen i informasjonsgrunnlag for helsepersonell i Norge størst for andre EU/EØS-borgere, men det vil sannsynligvis gi en positiv effekt også i behandlingen av norske pasienter. Det er flest kontakter med norske pasienter, og ettersom mye av informasjonen som vil inngå i en pasientoppsummering allerede eksisterer i dag, vurderer vi kvantum av den samlede effekten til å være relativt lite. Dersom konseptet pasientoppsummering utvikles videre med nye kategorier av opplysninger og/eller funksjonalitet som øker kvaliteten på eksisterende opplysninger etter 2029, er det mulig at det vil kunne påvirke pasientsikkerhet og helse i større grad. |
Enhetsverdi | Vi legger til grunn at enhetsverdien, altså samfunnets betalingsvillighet for økt pasientsikkerhet og bedre helse er høy.
|
Samfunnsøkonomisk verdi | Middels positiv virkning. |
Reduserte helsetjenestekostnader på grunn av mindre dobbeltarbeid og unngåtte feil
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Tidsbesparelser kan også oppstå fordi tilgang til historiske diagnoser og prosedyrer kan føre til mindre dobbeltarbeid og at man unngår å gjøre undersøkelser eller prøver som allerede er gjort. Videre kan bedre kliniske vurderinger på grunn av mer og bedre informasjon om pasienten gi riktigere og mer målrettet behandling, mindre feilbehandling, mindre reinnleggelser på grunn av feil, og dermed reduserte helsetjenestekostnader. Innbyggertjenester kan også bidra til denne effekten, selv om omfanget er usikkert, og avhenger av at det faktisk blir et bedre informasjonsgrunnlag og at dette i neste ledd kan utnyttes til å påvirke ressursbruken positivt. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | Omfanget av denne effekten er også svært usikker. For å kunne anslå størrelsen må vi i utgangspunktet vite noe om hvor mye aktivitet, herunder utredning og behandling som i dag er dobbeltarbeid, unødvendig og feil/lite målrettet, og det finnes det ikke noen enkel tilgjengelig statistikk på. Videre må vi vite noe om hvor mye av denne aktiviteten som kunne vært unngått på grunn av mer og bedre informasjon, som også er utfordrende. Vi vurderer kvantum til å være lite til middels stort.
|
Enhetsverdi | Vi legger til grunn at reduserte helsetjenestekostnader har en høy enhetsverdi.
|
Samfunnsøkonomisk verdi | Middels til stor positiv virkning |
Økt trygghet og tillit til helse- og omsorgstjenesten for pasient og pårørende ved behov for helsehjelp
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Pasientoppsummering vil innebære mindre belastning på pasient og pårørende fordi de i mindre grad selv må være bærere av viktig informasjon. Dette, sammen med vissheten om at relevante aktører har samme informasjon som deles på tvers, og mulighet til å be om retting av feil eller tilføyelser i egne opplysninger, kan bidra til økt trygghet og tillit til helse- og omsorgstjenesten for pasient og pårørende når de er i kontakt med helsetjenesten og har behov for helsehjelp. På den annen side kan deling av historikk, diagnoser og prosedyrer i noen tilfeller bidra til redusert tillit til helse- og omsorgstjenestene. Det vil være historiske kontakter med helsetjenesten som ikke har relevans for den aktuelle situasjonen, for eksempel hendelser langt tilbake i tid, eller kontakt som oppfattes å være av særlig sårbar art (for eksempel abort). Deling av slik informasjon kan for noen pasienter oppleves som unødvendig og invaderende, noe som isolert sett kan bidra til å svekke omfanget av økt trygghet og tillit i befolkningen. Dette må ses i sammenheng med innbyggers mulighet for tilgangsbegrensninger, hvor innretningen av denne type funksjonalitet må vurderes i det videre arbeidet. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | Igjen er omfanget eller kvantum av denne nyttevirkningen høyst usikker. Potensielt kan denne virkningen oppstå for en stor andel av alle som er i kontakt med helse- og omsorgstjenesten, men påvirkning per berørt vil variere og blant annet avhenge av i hvor stor grad vedkommende opplever utrygghet og har lav tillit når de er i kontakt med helsetjenesten og mottar helsehjelp i dag. Innbyggerundersøkelsen 2024 (dfo.no) viser at fire av ti respondenter var bekymret for tilstanden i helsevesenet, og at tilfredsheten med sykehusene og de øvrige helsetjenestene hadde gått mer ned sammenlignet med andre offentlige tjenester. Det er på den annen side mange faktorer som påvirker trygghet og tillit til helse- og omsorgstjenesten, og det er vanskelig å si noe om hvor stor påvirkningsgrad tilgang til en pasientoppsummering vil kunne ha. Samlet sett bidrar antall berørte til å trekke i retning av et høyere kvantum. Påvirkning per berørt vil trolig variere betydelig innad i befolkningen, og vil sammenlignet med vurderingen av antall berørte i noe mindre grad trekke i retning av et høyt kvantum. Vi antar at virkningen har middels positivt kvantum. |
Enhetsverdi | Vi har vurdert at økt trygghet og økt tillit til helsetjenesten i befolkningen er et gode som samfunnet har en middels til høy betalingsvillighet for. Det legges til grunn en middels til høy enhetsverdi. |
Samfunnsøkonomisk verdi | Middels til stor positiv virkning. |
Økt trygghet og jobbtilfredshet for helsepersonell
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Det at helsepersonell i Norge får enkel tilgang til essensielle, strukturerte og forståelige helseopplysninger i en pasientoppsummering, og at de får tilgang til mer informasjon enn i dag, vil kunne bidra til at de er tryggere på at de har den informasjonen de trenger for å gjøre gode kliniske vurderinger og ivareta pasient og pårørende på en god måte. Videre vil en visshet om at informasjonen enkelt deles og tilgjengeliggjøres for andre nivåer og virksomheter kunne trygge helsepersonellet på at pasient og pårørende også vil bli godt ivaretatt ved en eventuell overføring til andre nivåer eller virksomheter. Dette kan gi økt trygghet og jobbtrivsel for helsepersonell. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | Igjen er omfanget eller kvantum av denne nyttevirkningen høyst usikker. Antallet helsepersonell som potensielt kan få økt trygghet i sin arbeidshverdag og derigjennom økt jobbtilfredshet er høy. Hvor stor påvirkning tilgang til pasientoppsummering har i hvert enkelt tilfelle er mer uviss og vanskelig å si noe presist om. Vi legger til grunn at kvantum er middels positivt. |
Enhetsverdi | Enhetsverdien for økt trygghet og jobbtilfredshet for helsepersonell vurderes til middels. Dette har blant annet bakgrunn i den viktige jobben de gjør i samfunnet, dagens bemanningsutfordringer enkelte steder og forventet utvikling fremover med behov for mer helsepersonell. |
Samfunnsøkonomisk verdi | Middels positiv virkning. |
Usikkerhet og mulige utilsiktede virkninger
Usikkerheten ved nyttevirkningene av pasientoppsummeringen er blant annet knyttet til i hvilken grad helsepersonell vil oppleve informasjonen i en pasientoppsummering som relevant i sitt arbeid med pasienten. Dette avhenger av at informasjonen er enkelt tilgjengelig, at den er oppdatert, og at helsepersonell har tillit til at den er korrekt. Dette forutsetter at datakildene er tilgjengelig og oppdateres jevnlig (herunder at PLL og kritisk info, og nasjonalt hjelpenummer er innført, samt at NPR og KPR kan brukes som kilde til historiske diagnoser og prosedyrer), at det utvikles gode brukergrensesnitt og at det gis tilstrekkelig opplæring. Det er også usikkerhet knyttet til nyttevirkningene i de tilfellene helsepersonell bruker KJ-portal for å kunne lese pasientoppsummering. Oppslag vil da være mer tidkrevende og dette kan føre til at helsepersonell i mindre grad gjør oppslag i pasientoppsummering. Videre vil den faktiske effekten av pasientoppsummeringstjenesten på innbyggers trygghet og tillit ved behov for helsehjelp blant annet avhenge av hvordan innbyggers mulighet for å sette tilgangsbegrensninger innrettes.
Utilsiktede virkninger kan handle om feilaktig bruk. For eksempel kan diagnoser og prosedyrer tatt ut av sin sammenheng gi et feilaktig bilde av hva som er viktig for pasienten nå. Det kan være en viss risiko for utilsiktet endring av journalpraksis hos fastlegen gitt at informasjonen nå blir tilgjengelig for alle. For eksempel av hensyn til relasjonen mellom fastlege og pasient. Her vil det være viktig å sørge for gode løsninger for ivaretakelse av personvernet.
En innføring av pasientoppsummering kan også bidra til at helse- og omsorgstjenestene på en bedre måte kan håndtere uventede hendelser som legger stort press på ressursene i tjenestene, for eksempel en kraftig økning i antall pasienter fra andre EU/EØS-land som følge av krig eller andre kriser. Tilgang til pasientoppsummering ville i en slik situasjon kunne effektivisert behandlingen, gitt mer målrettet og tryggere behandling, og bidratt til relativt sett høyere kapasitet i tjenestene, enn hvis man ikke hadde hatt tilgang til informasjonen som ligger i en pasientoppsummering. Vi har ikke lagt slike uventede hendelser til grunn i vurderingen, men nyttevirkningene tidsbesparelser, reduserte helsetjenestekostnader, økt pasientsikkerhet og bedre helse ville i en slik situasjon blitt forsterket sammenlignet med det vi har lagt til grunn.