Innledning
Med helsedataforordningen får innbygger, eller innbyggers representant, rett til digitale tjenester for innsyn i egne helseopplysninger, mulighet til å skrive inn i egen journal, mulighet til å be om retting av egne helseopplysninger, tilgang til tjeneste for dataportabilitet, mulighet til å sette tilgangsbegrensninger og tilgang til logg. I tillegg skal innbygger selv kunne oppgi hvem som skal representere hen. Innbyggers rettigheter i henhold til helsedataforordningen er i stor grad allerede eksisterende rettigheter, men som nå skal kunne utøves digitalt via en tilgangstjeneste for innbygger.
I dette delkapittelet beskriver vi identifiserte nyttevirkninger som følge av tiltak for å oppfylle disse (digitale) rettighetene for innbygger. Det er ikke et entydig skille mellom nyttevirkninger for innbyggere som følge av krav til innbyggers rettigheter generelt, og nyttevirkninger for innbyggere som følge av tiltakene innen e-resept og utleveringsinformasjon og pasientoppsummering spesielt. For å unngå dobbelttelling av virkninger på tvers av tiltaksområdene, har vi i dette delkapittelet forsøkt å identifisere og vurdere nyttevirkninger som vi antar vil oppstå følge av tiltak for å oppfylle innbyggers (digitale) rettigheter, og som kan sies å være noe mer uavhengig av tiltakene innen e-resept og utleveringsinformasjon og pasientoppsummering. Dette betyr at den samlede vurderingen av nyttevirkninger knyttet til innbyggers rettigheter består av vurderingene i alle delkapitlene under, og ikke kun i dette delkapittelet.
Nyttevirkning | Kvantum | Enhetsverdi | Samfunnsøkonomisk verdi |
|---|---|---|---|
Økt trygghet og tillit til helsetjenesten | Middels positivt | Middels-Høy | Middels-Stor positiv virkning |
Tidsbesparelse og mindre administrativ byrde for innbyggere | Lite positivt | Middels | Liten positiv virkning |
Tidsbesparelse og mindre administrativ byrde knyttet til representasjonsforhold | Lite-Middels positivt | Middels | Liten-Middels positiv virkning |
* Den samlede vurderingen av nyttevirkninger knyttet til innbyggers rettigheter består av vurderingene i alle delkapitlene under, og ikke kun i dette delkapittelet.
Økt trygghet og tillit til helsetjenesten i befolkningen på grunn av styrkede digitale rettigheter
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Tiltak for å oppfylle innbyggers (digitale) rettigheter innebærer at innbygger eller innbyggers representant får muligheten til digitalt innsyn i innbyggers helseopplysninger, muligheten til å definere tilgangsbegrensninger digitalt, muligheten til å be om retting av innbyggers helseopplysninger digitalt, og muligheten til å skrive inn i innbyggers journal digitalt. Dette er eksempler på funksjonalitet som skal gjøres tilgjengelig via tilgangstjenester for innbyggere, og som vi vurderer vil gi innbygger bedre tilgang, innsyn og kontroll over egne helseopplysninger. I tillegg forventes fullmakts- og representasjonstjenester å gjøre det enklere å bli digitalt representert enn i dag, og dette vil sette flere innbyggere i stand til å utøve sine rettigheter digitalt. Vår vurdering er at dette gir innbygger bedre innsikt i hvilke helseopplysninger helsepersonell har tilgang til, hvilke helsepersonell som bruker helseopplysningene og til hvilke formål, og hvordan eventuelle feil i egne helseopplysninger følges opp. I neste ledd kan dette bidra til økt tillit til helsetjenesten i befolkningen om hvordan egne helseopplysninger forvaltes og brukes, og økt trygghet for innbyggere om at helsepersonell i større grad enn i dag har tilgang til relevante helseopplysninger til helsehjelp. Det er den økte tilliten og trygghetsfølelsen som er vurdert som den samfunnsøkonomiske nyttevirkningen her. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | I prinsippet blir hele befolkningen i Norge berørt. Alle innbyggere får styrket sine (digitale) rettigheter i henhold til helsedataforordningen, og kan dermed få bedre tilgang, innsyn og kontroll over egne helseopplysninger. Påvirkningen per innbygger når det gjelder hvilken effekt de styrkede digitale rettighetene har på innbyggers trygghetsfølelse og tillit til helsetjenesten antas imidlertid å variere betydelig på individnivå, og mellom ulike grupper av befolkningen, og er generelt svært usikker. Variasjonen i denne effekten har trolig sammenheng med innbyggers behov for helsehjelp og hvor hyppig innbygger er i kontakt helsetjenesten. Det kan for eksempel tenkes at for innbyggere eller grupper i befolkningen med stort behov for helsehjelp og som er hyppig i kontakt med helsetjenesten kan påvirkningen per berørt være betydelig sammenlignet med dagens situasjon. For andre innbyggere eller grupper i befolkningen med mindre behov for helsehjelp og sjeldnere kontakt med helsetjenesten antas påvirkningen per berørt å være mindre, inkludert at det for noen kan være tilnærmet ingen påvirkning. Samlet sett bidrar antall berørte til å trekke i retning av et høyere kvantum. Påvirkning per berørt vil trolig variere betydelig innad i befolkningen, og vil sammenlignet med vurderingen av antall berørte i noe mindre grad trekke i retning av et høyt kvantum. Samlet sett er det vurdert et middels positivt kvantum. |
Enhetsverdi[1] | Vi har vurdert at økt trygghet og økt tillit til helsetjenesten i befolkningen er et gode som samfunnet har en middels til høy betalingsvillighet for. Det legges til grunn en middels til høy enhetsverdi. |
Samfunnsøkonomisk verdi | Middels-Stor positiv virkning |
Tidsbesparelse og mindre administrativ byrde for innbyggere som utøver egne rettigheter selv
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Dagens situasjon innebærer at innbygger har tilgang til opplysninger digitalt via Helsenorge, men hva innbygger har tilgang til varierer mellom ulike deler av helse- og omsorgsvirksomhetene. Noen opplysninger vil for eksempel kunne kreve et ikke-digitalt innsyn. Det er primært pasientoppsummeringen som vil være "ny" for innbygger fra 2029, men denne er en sammenstilling av eksisterende opplysninger som vi antar innbygger vil bruke mindre tid og krefter på å få tilgang til enn å skulle få tilgang til de samme opplysningene i dag. Videre vil det å utøve de rettighetene helsedataforordningen regulerer, for eksempel å be om retting av egne helseopplysninger, kunne kreve en del tidsbruk og administrativ byrde for innbygger i dag, som vi også antar vil bli noe redusert. Tilsvarende gjelder for representasjonsforhold, som omtales i egen tabell under. Vår vurdering er at tiltak for å oppfylle innbyggers (digitale) rettigheter innebærer at innbyggere får enklere tilgang til flere av sine egne helseopplysninger, fra større deler av helse- og omsorgstjenesten, og de får tilgang til innsynet digitalt. Videre vil tiltakene utvide innbyggers mulighet til å be om retting av egne helseopplysninger digitalt, fremfor ved å ta kontakt med helsetjenesten via andra kanaler som for eksempel epost, telefon, brev eller fysisk oppmøte. For innbyggere som i dag bruker tid og krefter på å utøve sine rettigheter, antas det at tiltakene vil kunne bidra til en viss tidsbesparelse og redusert administrativ byrde. Dersom det blir enklere å utøve egne rettigheter, kan dette også redusere behovet for antall henvendelser eller kontakter mellom innbygger, ansatte i helsetjenesten og ansatte i forvaltningen. Dette kan bidra til å frigjøre noe tidsbruk for ansatte i helsetjenesten og forvaltningen. Samtidig kan innbyggers rettigheter også utløse henvendelser til helse- og omsorgstjenestene, slik at det er usikkert hvilken netto virkning som vil oppstå. Det er den frigjorte tidsbruken og reduserte administrative byrden for innbygger ved å utøve disse rettighetene selv som vurderes som den samfunnsøkonomiske nyttevirkningen her. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | I prinsippet blir hele befolkningen i Norge berørt, men påvirkningen per innbygger vil variere betydelig mellom ulike deler av befolkningen og er svært usikker. Samlet sett er det vurdert et lite positivt kvantum. |
Enhetsverdi | Vår vurdering er at samfunnets betalingsvilje for tidsbesparelse og mindre administrativ byrde knyttet til å utøve egne rettigheter er noe lavere enn samfunnets betalingsvilje for økt trygghet og tillit til helsetjenesten (vurdert til middels-høy enhetsverdi). Vi har derfor lagt til grunn en middels enhetsverdi. |
Samfunnsøkonomisk verdi | Liten positiv virkning |
Tidsbesparelse og mindre administrativ byrde knyttet til representasjonsforhold
Tema | Vurdering |
|---|---|
Overordnet om årsak til at virkningen oppstår | Fullmakts- og representasjonstjenester forventes å gjøre det enklere å utøve rollen som representant. Sammenlignet med dagens situasjon antas det at dette vil bidra til å redusere tidsbruken og den administrative byrden for representanter, blant annet til å oppnå digital tilgang på vegne av en innbygger. Dette vil også redusere ulemper for den innbyggeren som representant skal utøve rettighetene for, som i dag kan være heftet med utfordringer. Dersom det blir enklere å utøve rollen som representant, kan dette også redusere behovet for antall henvendelser eller kontakter mellom representanter, ansatte i helsetjenesten og ansatte i forvaltningen. Dette kan bidra til å frigjøre noe tidsbruk for ansatte i helsetjenesten og forvaltningen. Det er den frigjorte tidsbruken og reduserte byrden for innbygger og innbyggers representant knyttet til å utøve representasjonsforhold, og for ansatte i helsetjenesten og i forvaltningen, som vurderes som den samfunnsøkonomiske nyttevirkningen her. |
Kvantum: Antall berørte og påvirkning per berørt | I utgangspunktet vil alle som er representanter for en annen innbygger i Norge bli berørt. Helsedirektoratet er ikke kjent med at det eksisterer en komplett statistikk over alle representasjonsforhold som eksisterer i dag, både digitale og ikke-digitale. Tall fra Norsk helsenett SF viser at det i løpet av 2025 ble opprettet om lag 30 000 nye fullmakter på Helsenorge, og at det ved årsskiftet til 2026 var omtrent 163 000 aktive fullmakter på Helsenorge.[2] Ifølge besøksstatistikk på Helsenorge[3] var i det i 2025 totalt om lag 11,5 millioner besøk på vegne av andre. Basert på tilgjengelige tall fra besøksstatistikken (april-november 2025), utgjorde besøk på vegne av andre om lag 12-13 % av alle besøk med innlogging. Selv om antall besøk ikke direkte viser informasjon om antall berørte, indikerer tallene at det vil være et relativt stort antall berørte. Når det gjelder antall berørte i helsetjenesten og forvaltningen, lar det ikke seg tallfeste, men det antas at antall berørte her også vil kunne utgjøre et stort antall, særlig på tvers av hele helsetjenesten. Hvor stor påvirkning det vil være per berørte innbyggere, representant og ansatte i helsetjenesten og forvaltningen er usikkert og antas å variere. Påvirkningen per berørt vil avhenge av hvilke løsninger for fullmakt- og representasjonsforhold som blir realisert, noe som på nåværende tidspunkt er svært usikkert. I tillegg eksisterer det løsninger for fullmakt på Helsenorge i dag, som også må hensyntas i vurderingen. Helsedirektoratets antar likevel at påvirkningen per berørt kan være stor i enkelte tilfeller, med forbehold om hvilke løsninger som realiseres. Antall berørte fremstår som stort og trekker i retning av et høyt kvantum, men fremstår lavere enn antall berørte i befolkningen knyttet til økt trygghet og tillit til helsetjenesten. Påvirkning per berørt er usikker, men kan bli stor for en vesentlig andel av antall berørte. Samlet sett er det vurdert et lite-middels positivt kvantum. |
Enhetsverdi | Vår vurdering er at samfunnets betalingsvilje for tidsbesparelse og redusert byrde knyttet til representasjonsforhold er lavere sammenlignet med samfunnets betalingsvilje for økt trygghet og økt tillit til helsetjenesten (vurdert til middels-høy enhetsverdi). Vi har valgt å legge til grunn samme enhetsverdi som i vurderingen av tidsbesparelse og redusert byrde for innbyggere som utøver egne rettigheter uten en representant. Det legges derfor til grunn en middels enhetsverdi. |
Samfunnsøkonomisk verdi | Liten-Middels positiv virkning. |
Usikkerhet og mulige utilsiktede virkninger
Sammenlignet med dagens situasjon, kan innbyggertjenestene medføre at helsepersonell mottar flere henvendelser fra innbyggere enn i dag og at det får et større tilfang av opplysninger fra innbygger som de må ta stilling til og håndtere. Helsedirektoratet vurderer at det blir viktig å vurdere hvordan innbyggertjenester skal innrettes for å legge til rette for at dette ikke medfører økt tidsbruk for helsepersonell (en kostnad) uten at det gir minst like stor verdi (nytte) for samfunnet. Dette gjelder for eksempel at innbyggere skal kunne skrive inn i egen journal og be om retting av egne helseopplysninger digitalt. Helsedirektoratet ser dette i sammenheng med et behov for informasjonstiltak rettet mot befolkningen og helsepersonell.
Økt digital tilgang til egne helseopplysninger innebærer også at flere opplysninger er tilgjengelig digitalt og utsatt for risiko for å komme på avveie. For innbygger kan dette utgjøre en større risiko enn dagens situasjon, som også bør vurderes i det videre arbeidet.
Mulig redusert ulikhet med hensyn til digital tilgang til å utøve egne rettigheter
Helsedirektoratet vurderer at innbyggertjenestene kan bidra til å redusere ulikheten i befolkningen med hensyn til digital tilgang til egne helseopplysninger og muligheten til å utøve egne rettigheter digitalt, forutsatt gode løsninger for representasjon og fullmakter.
[1] Vi henviser her til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser, som beskriver at metoden for ikke-prissatte virkninger inkluderer å foreta en kvalitativ vurdering av enhetsverdien til den ikke-prissatte virkningen. Perspektivet bør i størst mulig grad være å ta utgangspunkt i de samme prinsippene som for de prissatte virkningene som bygger på betalingsvillighetsprinsippet, der et gode er verdt det befolkningen er villig til å betale for å oppnå eller unngå virkningen. Med enhetsverdi menes altså hvordan virkningen påvirker befolkningens velferd, uten at det lar seg måle i kroner.
[2] Kilde: Norsk helsenett SF. Tilgjengelig fra: Rekordmange ga fullmakt på Helsenorge i fjor (nhn.no)
[3] Kilde: Norsk helsenett SF. Tilgjengelig fra: Microsoft Power BI (powerbi.com)