Tiltak må ofte justeres underveis i tråd med hvordan praksis fungerer og i forhold til målene for implementeringen. Systematisk oppfølging gjør det mulig å vurdere om den nye praksisen er kjent, akseptert og gjennomføres som planlagt, samt å identifisere behov for justeringer og synliggjøre det som fungerer godt. Slik oppfølging kan bidra til bedre etterlevelse og varig endring av praksis.
Det avklares hva som følges med på, hvordan informasjon innhentes, og hvordan resultatene brukes i videre forbedring. Ved behov inkluderes både pasienters, brukeres, pårørendes, medarbeideres og virksomhetens perspektiver.
Etter implementering vurderes effekten av den nye praksisen opp mot fastsatte mål. Evalueringen viser om praksisen etterleves over tid, gir ønsket og varig forbedring, og om den har eventuelle utilsiktede konsekvenser for pasienter, brukere, pårørende, medarbeidere eller virksomheten. Det inngår også en vurdering av om nødvendige ressurser er på plass, hvordan praksisen faktisk brukes og hvilke resultater den gir. Erfaringer og funn brukes i videre forbedringsarbeid.
Etter alvorlige hendelser er det særlig viktig å evaluere tiltakene for å avklare om læring og forbedring har funnet sted, og om risikoen for lignende hendelser er redusert. Evalueringen kan struktureres ved å se på forhold knyttet til struktur, prosess og resultat. Se Helsedirektoratets Guide for implementering, tabell 4, for aktuelle metoder for å følge med på og å evaluere ny praksis (Implementering, justering og evaluering av ny praksis).