I denne fasen utformes en konkret plan for hvordan implementere det nasjonale kravet eller anbefalingen i virksomheten. Etter iverksetting må man følge med på å justere den nye praksisen over tid. Det er også viktig å evaluere både etterlevelse, hvor effektiv ny praksis er og selve implementeringsprosessen.
Pilotering av tiltak, for eksempel i én avdeling eller hos et utvalg fagpersoner, gir mulighet til å teste hva som fungerer før en større utrulling.
Velg og prøv ut implementeringstiltak
I denne fasen velges implementeringstiltak basert på faktorene som ble kartlagt i forrige trinn. Hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig kommer an på både hvilke faktorer eller behov som ble identifisert og den lokale konteksten de skal gjennomføres i.
Det kan være nyttig å bygge videre på eksisterende praksis, vurdere om det er noe man kan prioritere bort eller slå sammen, og starte med de enkleste endringene. Slik kan tidlige suksesshistorier bidra til økt motivasjon. Når tiltakene er valgt, må det avklares hvem som har ansvar for gjennomføring, hvordan det skal gjøres, og når det skal skje. Hvert tiltak bør ha en realistisk tidsplan med tydelige frister. Ansvar bør fordeles blant medlemmene i implementeringsteamet eller andre relevante interessenter. Involvering av ansatte som skal utføre den nye praksisen, øker eierskapet til denne. Det er viktig å be om innspill og tilbakemeldinger fra lokale interessenter og benytte uformelle meningsledere og pådrivere som er identifisert i interessentanalysen. Det kan også være avgjørende å involvere ledere med beslutningsmyndighet for å sikre støtte og gjennomføringsevne (Atkins et al., 2017; Damschroder et al., 2022; Flottorp et al., 2013; Michie et al., 2013; Mertens et al., 2022; Smith et al., 2024). "Tabell 3: Implementeringstiltak" beskriver ulike tiltak som kan brukes for å innføre den nye praksisen og oppnå målene med implementeringen. For å bruke tabellen, velg tiltak basert på hvilken kategori faktorene som ble valgt i forrige trinn tilhører (kompetanse, motivasjon eller mulighet).
Dette er ikke en uttømmende liste, men en kilde til inspirasjon. Andre tiltak kan være bedre tilpasset virksomhetens spesifikke behov og alle tiltak må tilpasses til den lokale konteksten.
Faktor | Tiltak – hovedkategori | Tiltak – underkategori | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
Kompetanse Motivasjon | Informasjonsspredning | Kommunikasjonsplan | Strategisk planlegging av hvordan, når og til hvem informasjon skal formidles. |
Tilpasset informasjon | Sørge for at ansatte, pasienter, pårørende eller andre interessenter får tilpasset informasjon om innføring av den nye arbeidsmåten, og hvilke konsekvenser den kan ha på individ-, organisasjons- eller samfunnsnivå. | ||
Kompetanse Motivasjon | Kompetanseutvikling | Kursing | Strukturert undervisning, kan være i form av workshops, seminarer eller e-læring. |
Instruksjon eller veiledning | Gi instruksjon om hvordan den nye arbeidsmåten skal gjennomføres. | ||
Demonstrasjon | Demonstrere hvordan den nye arbeidsmåten utføres | ||
Øving/ ferdighetstrening/simulering | Øve på den nye arbeidsmåten én eller flere ganger for å øke vane og ferdighet. | ||
Motivasjon Mulighet | Skape engasjement og motivasjon | Engasjere og skape mening | Vise hvordan den nye arbeidsmåten bidrar til virksomhetens mål eller gir verdi for brukere og pasienter ved å appellere til følelser. |
Skape en felles retning | Enes om et felles mål for endringen og tydeliggjøre hvordan den gagner både enkeltpersoner og fellesskapet. Sikre at alle forstår og ser verdien av endringen. | ||
Mulighet | Kvalitetssikring og standardisering | Skriftlig dokumentasjon | Utarbeide rutiner, prosedyrer, manualer eller retningslinjer med tydelige beskrivelser av hva, hvem, hvordan og når den nye arbeidsmåten skal utføres. |
Motivasjon Mulighet | Praktisk tilrettelegging | Begynn enkelt | Hvis den nye arbeidsmåten består av flere deler, start med de som er enklest å gjennomføre og bygg gradvis oppover. |
Hjelpemidler | Innføre hjelpemidler for å øke den fysiske kapasiteten til å gjennomføre den nye arbeidsmåten. | ||
Endre det fysiske miljøet | Tilpasse arbeidsplassen slik at den nye arbeidsmåten blir fysisk enklere å gjennomføre. | ||
Påminnelser | Etablere et system for systematiske påminnelser som hjelper ansatte med å gjennomføre den nye arbeidsmåten. | ||
"Dulting" | Tiltak som gjør det enklere å velge den nye arbeidsmåten fremfor andre. Dette kan være å gjøre arbeidsmetoden eller informasjon om arbeidsmetoden lett tilgjengelig og brukervennlig, gjøre andre arbeidsmetoder mindre tilgjengelig, gi mindre valg på tilgjengelige metoder eller gjøre den nye arbeidsmetoden til standardvalg i et system. | ||
Strukturelle endringer | Endre på ansvarsområder mellom yrkesgrupper, justere roller og arbeidsoppgaver, endre henvisningsmetoder, forbedre pasientflyten i og mellom tjenestene. | ||
Motivasjon Mulighet | Gi støtte | Emosjonell støtte | Gi emosjonell støtte for å hjelpe medarbeidere med å gjennomføre den nye arbeidsmåten ved å være tilgjengelig, gi oppmuntring, anerkjenne innsats og feire suksesser. |
Praktisk støtte | Frigjøre kapasitet hos ansatte som skal gjennomføre den nye arbeidsmåten ved å gi avlastning, hjelp til å nedprioritere eller avslutte arbeidsoppgaver eller midlertidig skjerming eller redusert saksmengde. | ||
Lederstøtte | Sikre at aktuelle ledere er engasjerte og involverte gjennom hele implementeringsprosessen ved å holde dem oppdaterte og være tydelig på ansvarsfordeling og roller. | ||
Champions | Planlegge hvordan champions kan veiledes og støttes i å fremme og opprettholde engasjement og motivasjonen for endringen blant sine kollegaer. | ||
Belønning eller insentiver | Informere om at det vil gis belønning for gjennomføring av den nye arbeidsmåten. Belønning kan være av ulike typer, for eksempel materiell belønning som utlodding av kinobilletter eller kake på avdeling eller sosial belønning som anerkjennelse, ros og positive tilbakemeldinger. | ||
Motivasjon Mulighet | Justering og problemløsing | Se tabell 4 Metoder for å følge med på, og evaluere praksis | Identifisere og følge opp faktorer som påvirker gjennomføringen av den nye arbeidsmåten, og finne løsninger på eventuelle utfordringer som oppstår. Lage en plan på hvem, hvordan og når oppfølging og tilbakemeldinger skal skje. |
Motivasjon Mulighet | Evaluering | Se tabell 4 Metoder for å følge med på, og evaluere praksis" | Evaluere både bruken, etterlevelsen og utfallet av den nye arbeidsmåten, samt evaluering av selve prosessen. |
For ytterligere oversikt over strategier og tiltak som er fremhevet i implementeringsforskningen, se:
- Additional file 4 TICD Checklist – definitions, questions an and examples (static-content.springer.com)
- Consolidated Framework for Implementation Research Constructs (cfir.guide.org)
- BCT Taxonomy (v1): 93 hierarchicallyclustered techniques (bct-taxonomy.com)
Monitorere og justere ny praksis
Tiltakene kan måtte justeres underveis i tråd med hvordan praksis faktisk fungerer og i forhold til målsetningene. Dette er med på å bidra til bedre etterlevelse og varig opprettholdelse av ny praksis (Malone et al., 2021; Meyers et al., 2012; RNAO, 2025). Ved å følge med på innføringen av den nye praksisen kan man se i hvilken grad den er kjent, akseptert og gjennomføres slik den var tiltenkt. Dette gjør at man kan fange opp når noe ikke fungerer, slik at tiltakene kan justeres, samt feire suksesshistoriene for å holde ansatte motiverte og engasjerte. Dette kan måtte gjøres flere ganger for å avdekke hva som fungerer bra og hva som kan forbedres. Implementeringsteamet må planlegge hvordan dette skal gjøres, inkludert hva slags informasjon man ønsker, hvordan innhente informasjonen og hvordan formidle resultatene og justere praksisen i etterkant.
Følgende spørsmål kan være et godt utgangspunkt for å vurdere hvilken informasjon som er relevant å innhente:
- Hvordan står det til i dag (utføres praksisen som planlagt)?
- Gjør vi det vi skal gjøre (er nødvendige ressurser og rutiner på plass)?
- Oppnår vi den endringen vi ønsker?
Ved innsamling av informasjon bør det vurderes om både brukernes, helsepersonells og virksomhetens perspektiver skal inkluderes (Malone et al., 2021; Meyers et al., 2012; RNAO, 2025).
Evaluere
I etterkant av en implementeringsprosess er det viktig å evaluere effekten av den nye praksisen opp mot målsetningene, for å sikre at den både etterleves over tid og gir ønsket, varig forbedring (Meyers et al., 2012; RNAO, 2025). Målet med evalueringen kan også være å sikre at implementeringen og den nye praksisen ikke får negative konsekvenser for pasienter, brukere, ansatte eller virksomheten. Selv om den nye praksisen ikke fører til målbare resultater, kan det likevel være et viktig mål at det nasjonale kravet eller anbefalingen følges, for å redusere variasjon både internt i virksomheten og mellom ulike helsetjenester (RNAO, 2025).
Selv om evalueringen gjennomføres etter implementeringen, er det hensiktsmessig å vurdere hvordan den skal utføres allerede når målene fastsettes i planleggingsfasen. Det er viktig å merke seg at evalueringen primært rettes mot målene, ikke selve implementeringsprosessen. Samtidig er det en forutsetning for å kunne påvise effekt av ny praksis at tiltakene er implementert med høy kvalitet (Amlund-Hagen, 2018). Det er derfor også viktig å evaluere implementeringsprosessen: Hva fungerte godt, hva kan forbedres, og hvilke erfaringer kan tas med videre?
Hva og hvordan man evaluerer kan deles inn i områdene struktur, prosess eller resultat.
Struktur:
Evaluering av om virksomheten har ressurser og systemer på plass for å støtte implementeringen. Dette kan for eksempel være rutiner og prosedyrer, utstyr, kompetanse eller lederstøtte og forankring.
Prosess:
Evaluering av hvordan bruken av den nye praksisen fungerer. Dette kan for eksempel være andel ansatte som bruker den nye praksisen, om den brukes korrekt eller hvor ofte den brukes.
Resultat:
Evaluering av hvilken effekt den nye praksisen har hatt for brukere eller pasienter, ansatte og virksomheten. Dette kan for eksempel være medarbeidertilfredshet, bedre helseutfall for brukere eller bedre pasientsikkerhet (Donabedian, 2005).
Valg av metode for evalueringen bør styres av hva som er mest hensiktsmessig for den nye praksisen og for målgruppen. Kostnader, tidsbruk og tilgang på relevant informasjon må vurderes opp mot nytten av evalueringen. Det kan være hensiktsmessig å bruke informasjon man allerede samler inn, eller som er enkelt å samle inn. Erfaringsbaserte og kvalitative metoder kan også gi verdifulle innspill til justering og forbedring. Funnene fra evalueringen bør deles med nøkkelpersoner og brukes til å justere praksis ved behov (Donabedian, 2005; Meyers et al., 2012; RNAO, 2012, 2025).
Se tabell 4 for aktuelle metoder for å følge med på, og evaluere ny praksis.
Metoder | Forklaring |
|---|---|
Gjennomgang og tilbakemelding | Systematisk gjennomgang av klinisk praksis og utførelse av ny arbeidsmåte over en definert tidsperiode, for å vurdere hvor tett praksis ligger opp mot målsetningen. Hensikten er å bevisstgjøre ansatte om eventuelle avvik og motivere til justering av praksis. Retrospektiv journalgjennomgang er den vanligste og minst ressurskrevende metoden, etterfulgt av strukturert tilbakemelding til de relevante faggruppene. |
Gruppe eller individuelle intervjuer/samtaler | Intervju eller samtale med en ansatt eller ansattgruppe om deres erfaringer, holdninger og utførelse knyttet til den nye arbeidsmåten. Det kan også være aktuelt å snakke med brukere eller andre interessenter om deres erfaringer. |
Observasjon | Gjennomgang av enten dokumenter eller omgivelser for å se etter ønsket endring. Dette kan være:
|
Spørreundersøkelse | Innsamling av relevant informasjon gjennom spørreskjemaer eller sjekklister. Målgruppen kan være både helsepersonell og brukere. |
Evaluere effekt av kompetanseheving | Teste deltakernes kunnskap før og etter opplæring.
|
Egenvurdering | Registrere selv når og hvordan den nye arbeidsmåten gjennomføres (gjør jeg det jeg skal, hvor ofte, når) eller hvilke resultater den gir. Registreringen bidrar til økt bevissthet om omfanget og kvaliteten av gjennomføringen. |
Vurdering av andre
| En annen person observerer eller dokumenterer når og hvordan den nye praksisen gjennomføres (hva, når, hvor ofte) eller hvilke resultater den gir, og gir tilbakemelding. Denne vurderingen gjennomføres for å avdekke i hvilken grad og på hvilken måte den nye arbeidsmåten blir implementert. |
Nasjonale undersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner. | |
Gjennomgang av for eksempel melde- og avviksrapporter, resultater fra HMS-kartlegginger eller resultater fra pasientsikkerhetsvisitter (itryggehender24-7.no). | |
Bruke nasjonale kvalitetsindikatorer for å evaluere kvaliteten på en tjeneste eller arbeidsmåte. | |
Lokale kvalitetsindikatorer | Dette kan f.eks. være statistikk fra journalsystem, som antall fall, andel pasienter, ventetider, antall hjemmebesøk. Se mer på: Kvalitet og kvalitetsindikatorer |
Praktiske verktøy og maler i implementerings- og evalueringsfasen
- Implementeringstiltak
- Metoder for å følge med på, og evaluere praksis
- Implementeringsplan
- Evaluering