Når beslutningen om å starte en implementeringsprosess er tatt, vil virksomheten gå inn i planleggingsfasen av implementeringen.
Etablere et implementeringsteam
Det kan være hensiktsmessig å etablere et implementeringsteam med hovedansvar for planlegging og gjennomføring av implementeringen. Det bør vurderes om et nytt team skal opprettes, eller om eksisterende strukturer eller team kan benyttes.
Når man skal sette sammen et team, kan det være nyttig å inkludere representanter fra relevante grupper som blir berørt av implementeringen, og spesielt medarbeidere og eventuelt leder som skal utøve den nye praksisen. Medarbeidere med kompetanse innen implementeringsarbeid og fagfeltet det er snakk om, bør også inkluderes. Det kan også være nyttig å inkludere noen «uformelle meningsledere». Disse bør være fra relevante avdelinger/enheter der det nasjonale kravet eller anbefalingen skal implementeres, da deres lokale kunnskap om arbeidskultur, avdelingen og kollegaene kan være viktig. Videre kan det være verdifullt å inkludere personer som er skeptiske til den nye praksisen. Deres innspill er viktige for å identifisere og adressere lokale barrierer og motstand (Fixsen et al., 2009; Meyers et al., 2012).
Det er ikke alltid nødvendig eller realistisk å inkludere alle berørte parter i teamet, men det er viktig at de informeres og får mulighet til å bli hørt (RNAO, 2025).
Definere klare målsettinger
For å kunne vurdere om en implementeringsprosess er vellykket og samtidig opprettholde motivasjonen, er det avgjørende å formulere mål som er tydelige, konkrete og oppnåelige. Målene bør beskrive hvordan arbeidet ønskes utført når implementeringen er gjennomført, og bør så langt som mulig spesifiseres med hensyn til hvem som gjør hva, hvor, når, hvor ofte og i samarbeid med hvem. I tillegg til kvantitative indikatorer kan også kvalitative mål være viktige, for eksempel ansattes, brukeres eller pasienters opplevelser og erfaringer (RNAO, 2025). Se avsnittet ”Evaluere” (kapittel 5.3) for nærmere beskrivelse av hvordan man kan evaluere måloppnåelse, særlig i forbindelse med defineringen av M-en i SMART-prinsippet.
Tilpass til lokale forhold
Nasjonale krav og anbefalinger er normerende og retningsgivende, men må ofte tilpasses de lokale forholdene de skal implementeres i (Graham et al., 2006; RNAO, 2025). Tilpasningen øker relevansen til kravet eller anbefalingen i den spesifikke konteksten og gir de involverte en følelse av eierskap. Lokal tilpasning må alltid gjennomføres med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget til kravet eller anbefalingen, slik at nødvendige endringer kan gjøres uten at det går på bekostning av kunnskapsgrunnlaget. Det sentrale innholdet og de kjernefunksjonene som gjør at anbefalingen virker etter hensikten, skal ikke endres, fordi dette kan redusere effekten av anbefalingen (Engell, 2025b, RNAO, 2025).
Mulige medlemmer i et implementeringsteam:
- ansatte med kompetanse innen fagfeltet
- ansatte med kompetanse innen implementering
- ansatte fra aktuelle avdelinger
- «uformelle meningsledere»
- ledere med beslutningsmyndighet
- pasienter eller brukere
- ansatte som er skeptiske til den nye praksisen
For å sikre at målene er realistiske og effektive, kan de utformes som SMART-mål:
- Spesifikke: Målene må være tydelige og konkrete, slik at det ikke er rom for misforståelser.
- Målbare: Det må være mulig å kvantifisere eller på annen måte vurdere om målene er oppnådd.
- Attraktive: Målene bør være meningsfulle og motiverende for dem som skal jobbe mot dem.
- Realistiske: Målene må være oppnåelige innenfor de tilgjengelige ressursene og rammene.
- Tidsbestemte: Hvert mål bør ha en klart definert tidsfrist for å sikre fremdrift.
Ved å bruke SMART-prinsippene blir målene enkle å kommunisere og gir et tydelig grunnlag for å evaluere fremdriften. Dette kan bidra til økt motivasjon, bedre struktur og høyere sannsynlighet for en vellykket implementering (Doran, 1981).
Behovet for tilpasninger kan for eksempel oppstå på grunn av variasjoner i målgruppe, infrastruktur eller sammensetningen av faggrupper. Slike tilpasninger kan være enkle, for eksempel å klargjøre hvilke faggrupper som skal gjennomføre den nye praksisen. De kan også være mer omfattende, som nye samarbeidsformer eller oppgaveglidning (Damschroder et al., 2022; Graham et al., 2006; Flottorp et al., 2013).
Når implementeringsteamet vurderer behovet for tilpasning, er det viktig å ha god kjennskap til lokale forhold og kultur. Å involvere medarbeidere og andre interessenter bidrar til at kravet eller anbefalingen blir mest mulig relevant lokalt. Det er nyttig å vurdere følgende:
- praksisen som planlegges endret
- praksisen som skal videreføres uendret
- praksisen som eventuelt bør avvikles
Alle nasjonale krav og anbefalinger inneholder en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget. Det er avgjørende å gjøre seg kjent med dette, slik at lokal tilpasning ikke fører til tap av effekt eller i verste fall medfører skade.
Planlegge for opprettholdelse av ny praksis
Opprettholdelse av ny kunnskap er en av de viktigste suksessfaktorene i en implementeringsprosess (Chambers et al., 2013). En varig forbedring foreligger først når nye arbeidsmetoder har blitt en naturlig del av standardpraksis, og når prosesser, systemer, tankesett og holdninger er endret som følge av innføringen (Silver et al., 2016). Hvis den nye praksisen blir godt tilpasset til de lokale for holdene, er det større sjanse for at den blir opprettholdt over tid. En ny praksis må derfor kontinuerlig tilpasses og forbedres slik at den passer i virksomhetens hverdag. Allerede fra starten av bør det derfor planlegges hvordan opprettholdelsen skal sikres, slik at de nye løsningene blir en integrert del av både drift og kultur (Chambers et al., 2013).
Tabell 1 viser mulige tiltak virksomheten kan gjøre for å sikre opprettholdelse av den nye praksisen (Chambers et al., 2013; Malone et al., 2021). Noen tiltak for opprettholdelse overlapper med implementeringstiltakene i tabell 3, ettersom alle tiltakene i praksis har samme formål; å etablere og sikre varig ny praksis i virksomheten.
Faktor | Tiltak |
|---|---|
Forankring og forpliktelse fra ledelsen |
|
Satsing på kompetanseheving |
|
Opprettholde engasjement |
|
Langsiktig finansiering |
|
Strategisk planlegging | • Legge inn mål og tiltak for den nye arbeidsmåten i strategiske planverk. |
Rutiner og prosedyrer | • Lage rutiner og prosedyrer for å sikre systematisk oppfølging og konsekvent gjennomføring av retningslinjen. |
Enkeltpersonuavhengighet | • Sikre at de nye arbeidsmåtene ikke blir personavhengige ved å knytte dem til definerte roller og stillinger, inkludere dem i nyansattopplæring og forankre dem i faste arbeidsrutiner. |
Konsekvenser over tid for andre deler av virksomheten eller for andre virksomheter | • Vurdere om den nye arbeidsmåten vil få konsekvenser for andre deler av virksomheten eller for andre involverte parter. |
Problemløsningskapasitet | • Legge til rette for en kultur der medarbeidere har mulighet til å følge med på, og løse utfordringer og behov for endring i virksomheten over tid. |
Kartlegging av faktorer som kan påvirke implementeringen
I denne fasen kartlegges hva som kreves for å gjennomføre implementeringen og nå målsetningene. Det innebærer å vurdere behovene til både ansatte og ledere, samt hva som må til for å endre praksis og oppnå ønskede resultater. Det er viktig å vurdere både faktorer som kan fremme implementeringen og faktorer som kan være barrierer for å få ny praksis implementert. Kartleggingen kan måtte gjentas gjennom implementeringsprosessen, da nye behov kan oppstå, for eksempel ved endringer i lokale forhold eller ved involvering av nye interessenter. Det er også viktig å vurdere faktorene fra ulike perspektiver, ettersom det som oppleves som en hindring for én person, kan være en motivasjonsfaktor for en annen.
Tabell 2 viser faktorer som kan påvirke implementering og måloppnåelse, inndelt i kompetanse, motivasjon og mulighet, i tråd med Mitchie et al. sin COM-B modell (2011). Dette er en atferdsmodell som forklarer hva som må til for at mennesker skal endre atferd. Modellen fremhever at for at en atferd skal skje, må alle tre elementer være til stede.
Dette er ikke en uttømmende liste, men en kilde til inspirasjon. Andre faktorer eller behov kan være mer relevante avhengig av virksomhetens mål (Augustsson et al., 2021; Centrum för epidemiologi och samhällsmedicin region Stockholm; Graham et al., 2006; Greenhalgh et al., 2004; Michie et al., 2011).
Praktiske verktøy og maler i planleggingsfasen
- Faktorer og tiltak for å opprettholdelse av ny praksis
- Faktorer som kan påvirke implementeringen
- Etablere et implementeringsteam
- Definere klare målsetninger
- Tilpass til lokale forhold
Område | Spørsmål til kartlegging |
|---|---|
Kompetanse |
|
Motivasjon |
|
Mulighet |
|