Oversikt over klinisk utprøvning av genterapi vurdert etter bioteknologiloven fra 2015 til og med juni 2020
Før endring av bioteknologiloven i 2020 var definisjonen av genterapi i § 6-1 som følger: Med genterapi menes i denne loven overføring av genetisk materiale til humane celler for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Denne definisjonen var videre enn definisjonen av genterapi i legemiddellovgivningen.
Det var krav om godkjenning av genterapi etter bioteknologiloven § 6-3: Behandlingsformer som faller inn under § 6-2 første ledd, skal godkjennes av departementet. Det var også krav om virksomhetsgodkjenning etter bioteknologiloven § 7-1 for virksomheter som benytter genterapi i behandling av pasienter, både genterapi i kliniske studier og genterapi med markedsføringstillatelse og/eller vedtak om bruk i Nye metoder. Myndighet til å gi godkjenning for behandling og virksomhetsgodkjenning var delegert til Helsedirektoratet.
Godkjenningskravene gjaldt både for kliniske studier med genterapi og for bruk av genterapi godkjent av EMA og med markedsføringstillatelse i Norge.
Direktoratet praktiserte godkjenningsbestemmelsene slik at vaksiner mot smittsomme sykdommer var unntatt, selv om vaksiner basert på overføring av genetisk materiale til humane celler (inkl. DNA-, mRNA- og virus-baserte vaksiner) i utgangspunktet var omfattet av bioteknologilovens definisjon av genterapi.
Muligheten for å inkludere profylaktiske virusbaserte vaksiner ble ikke diskutert i forarbeidene fra 2002 og 2003 [336]. Meld. St. 39 (2016-2017) om evalueringen av bioteknologiloven (kapittel 9) støttet direktoratets praksis. Her har departementet anbefalt at vaksiner brukt i det nasjonale vaksineprogrammet ikke skal trenge noen godkjenning i henhold til bioteknologiloven. Det er uttalt at årsakene til denne anbefalingen er at disse vaksinene anses som sikre og derfor ikke skal trenge en grundig evaluering i henhold til bioteknologiloven. Det ble også understreket at de allerede har vært brukt i flere år. Det samme kan gjelde for profylaktiske vaksiner mot mikrobielle agenter. Terapeutiske vaksiner skal fortsatt betraktes som genterapi. Stortinget støttet denne anbefalingen.
Oversikt over klinisk utprøvning av genterapi vurdert etter bioteknologiloven fra 2015 til og med juni 2020
Søknader som ble behandlet etter bioteknologiloven, ble også vurdert og godkjent av REK (jf. helseforskningsloven) og Statens legemiddelverk (etter regelverk om klinisk utprøvning av legemidler).
I rapportene om evaluering av bioteknologiloven fra 2011 og 2015 har vi omtalt tidligere studier med genterapi som Helsedirektoratet har vurdert.
Klinisk utprøvning av genterapi skulle vurderes etter bioteknologiloven fram til lovendringene om genterapi trådte i kraft 1. juli 2020. Bioteknologirådet fikk alle nye typer genterapi til uttalelse, og fikk også mulighet til å uttale seg om nye indikasjoner for bruk av genterapi som Helsedirektoratet tidligere hadde godkjent for bruk i kliniske studier.
Nedenfor viser vi en oversikt over kliniske studier med genterapi som Helsedirektoratet har vurdert etter tidligere § 6-3 om godkjenning av genterapi bioteknologiloven. Disse studiene er også vurdert av Legemiddelverket [337] (etter forskrift om kliniskutprøvning av legemidler) og REK.
Tabell 7‑1 viser tittelen på studien, hva slags type genterapi det er snakk om, hvilken/hvilke indikasjon(er) behandlingene prøves ut på. Alle utenom én studie (utprøving av V937, et naturlig forekommende onkolytisk virus i 2020) er utprøving av legemidler som inneholder GMO. De aller fleste studiene er legemidler mot kreft.
Vi har ingen i eksempler på at studier med bruk av genterapi fikk godkjenning av REK og Legemiddelverket [338], men at bruken av genterapi i studien ikke ble godkjent av Helsedirektoratet etter tidligere § 6-3 i bioteknologiloven. Vi har heller ingen eksempler på det motsatte. I praksis var det ofte en dialog mellom direktoratet og Legemiddelverket om studien.
Vi har heller ingen eksempler på at Bioteknologirådet uttalte seg negativt til bruk av genterapi i noen av studiene som ble vurdert i perioden. I praksis ble mange av søknadene som ble sendt til rådet behandlet administrativt.
Årstall | Indikasjon/sykdom | Tittel på studie | Beskrivelse av genterapi |
|---|---|---|---|
2015 | Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) hos barn og diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) hos voksne. | En studie av effekt og sikkerhet av CTL019 hos barn, ungdommer og unge voksne med akutt lymfatisk leukemi (ALL) (CTL019B2202) og (CTL019C2201) | Behandlingen skal benytte autologe T-celler som er genmodifisert ved bruk av en lentiviral vektor til stabil overføring av et gen som koder for en kimær antigenreseptor (CAR). Den kimære antigenreseptoren vil uttrykkes på T-cellenes overflate og målstyre dem til B-cellene. T-cellene binder til CD19 og destruerer de maligne B-cellene. |
2018 | Behandling moden B-celle non-Hogkins lymfom hos barn til pasienter med tilbakefall og pasienter som ikke har respondert på annen behandling (refraktær sykdom). | A phase II, single arm, multicentre open label trial to determine the safety and efficacy of tisagenlecleucel in paediatric patients with relapsed or refractory mature B-cell non-Hodgkin lymphoma (NHL) (BIANCA). | CTL019, en autolog immuncelleterapi basert på reprogrammering av pasientens egen T-celler med en transgen kimær antigen-reseptor (CAR), slik at T-cellene kan identifisere og eliminere celler som uttrykker CD19- antigenet (i hovedsak kreftcellene). CAR-reseptoren introduseres til cellene ved hjelp av en replikasjonsdefekt lentivirusvektor. |
2018 | Behandling for aggressivt B-celle non -Hodgins lymfom til pasienter med tilbakefall og pasienter som ikke har respondert på annen behandling (refraktær sykdom). | Tisagenlecleucel versus standard care in adult patients with relapsed or refractory aggressive B-cell non-Hodgkin lymphoma: A randomized, open label, phase III trial (BELINDA). | CTL019, en autolog immuncelleterapi basert på reprogrammering av pasientens egen T-celler med en transgen kimær antigen-reseptor (CAR), slik at T-cellene kan identifisere og eliminere celler som uttrykker CD19- antigenet (i hovedsak kreftcellene). CAR-reseptoren introduseres til cellene ved hjelp av en replikasjonsdefekt lentivirusvektor. |
2018 | Voksne pasienter med follikulært lymfom (FL) som ikke har respondert på minst to foregående systemiske behandligner, inkludert behandling med anti-CD20 antistoff (som feks rituximab) og alkylerende stoffer. Pasienter som hadde fått tilbakefall etter stamcelletransplantasjon kunne også inkluderes. | A Phase II, single arm, multicenter open label trial to determine the efficacy and safety of tisagenlecleucel (CTL019) in adult patients with refractory or relapsed follicular lymphoma. | CTL019, en autolog immuncelleterapi basert på reprogrammering av pasientens egen T-celler med en transgen kimær antigen-reseptor (CAR), slik at T-cellene kan identifisere og eliminere celler som uttrykker CD19- antigenet (i hovedsak kreftcellene). CAR-reseptoren introduseres til cellene ved hjelp av en replikasjonsdefekt lentivirusvektor. |
2019 | Behandling for Fabrys sykdom, en medfødt, arvelig prodigerende sykdom som skyldes mangel på alfa-galaktosidase. Mangel på dette ensymet fører til opphoping av glykosfingolipider i kroppen, og kan gi livstruende symptomer (bl.a. manglende hjerte – eller nyrefunksjon). | A Phase 1/2 Baseline-controlled, Non-randomised, Open-label, Singleascending Dose Study of a Novel Adeno-associated Viral Vector /FLT190) in Patients with Fabry disease (MARVEL). | FLT190 er basert på genmodifisering av replikasjonsdefekt adenovirus, slik at det kan uttrykke og produsere funksjonell alfa-galaktosidase i leverceller. |
2019 | Behandling for langtkommet eller inoperabel føflekkreft som ikke responderer på behandling med PD-1 hemmer. | ONCOS C824: En studie av ONCOS-102, et genmodifisert adenovirus, etterfulgt av pembrolizumab for behandling av pasienter med melanom (føflekkreft) med sykdomsutvikling etter tidligere behandling med PD-1 hemmer. | ONCOS-102 er et genmodifisert, replikasjonskompetent adenovirus med onkolytisk effekt. Virus er genmodifisert slik at det bare skal kunne replikere i kreftceller med defekter i Rb-p16 reaksjonsveien. Infeksjon med ONCOS-102 fører til lysering av kreftcellene (celledød), dermed frigjøres ONCOS-102 viruspartikler som kan infisere nye kreftceller. ONCOS102 har med seg genet for GM-CSF (Granulocyte-macrophage colony-stimulating factor). GMCSF uttrykkes i infiserte celler, og stimulerer til økt immunologisk respons mot kreftcellene. |
2019 | Behandling for multippel myelom hos pasienter med tilbakefall og pasienter som ikke har respondert på annen behandling (refraktær sykdom). | A Phase 3, Multicenter, Randomised, Open-Label Study to Compare the Efficacy and Safety of bb2121 Versus Standard Triplet Regimens in Subjects with Relapsed and Refractory Multiple Myeloma (RRMM)(KarMMa-3). | bb2121 er autolog immuncelleterapi basert på reprogrammering av pasientens egen T-celler med en transgen kimær antigen-reseptor (CAR), slik at T-cellene kan identifisere og eliminere celler som uttrykker B-cell modningsantigen antigen (BCMA). CAR-reseptoren introduseres til cellene ved hjelp av en replikasjonsdefekt lentivirusvektor. |
2020 | Ondartet føflekkreft (malignt melanom) med spredning (metastaser) i stadium III eller IV. | A Phase 2, Randomized Clinical Study of intravenous or Intratumoral Administration of V937 in Combination with Pembrolizumab (MK-3475) Versus Pembrolizumab alone in Participants with Advances/Metastatic Melanoma. | V937 er et naturlig forekommende, levende onkolytisk virus av typen enterovirus. Viruset infiserer celler som uttrykker et spesielt overflatemolekyl – ICAM-1/CD54 Dette molekylet er oppregulert i metastatiske melanomceller. Kreftcellene infiseres lettere med V937 enn andre celler, og infeksjonen fører til at kreftcellene lyseres (drepes). Kroppens immunforsvar stimuleres dermed til å spesifikt angripe kreftcellene. V937 er klassifisert som genterapi etter ATMP-direktivet. |
2020 | Behandling for HPV 16-positiv livmorhalskreft, med svulst som ikke kan fjernes, til pasienter som ikke er kvalifisert for standard behandling, eller der standard behandling ikke har lyktes. | A multi-Centre, Open-label Phase 2a Trial of the Combination of VB10.16 and Atezolizumab in Patients with Advanced or Recurrent, Non-resectable HPV16-Positive Cervical Cancer. | VB10.16 er en terapeutisk DNA-basert vaksine, som gis i kombinasjon med atezolizumab. |
I tillegg vurderte Helsedirektoratet at en klinisk studie med utprøvning av legemiddel som inneholdt GMO falt utenfor bioteknologilovens bestemmelser om genterapi. Dette var en studie av en genmodifisert virusvektor (cytomegalovirus, CMV) som skulle gis som profylaktisk vaksine til pasienter som ventet på nyretransplantasjon [340]. Legemiddelet, HB-101 er en vaksine til pasienter som venter på nyre-transplantasjon fra donorer som er positive for dette viruset. Pasientene har ikke antistoffer mot dette viruset i blodet, som er basert på. Vaksinene består av to modifiserte lymfocyttiske CMV-vektorer som genmodifisert slik at de ikke kan formere seg (replikere). Virus-vektorene er videre modifisert slik at de uttrykker ulike deler av humant CMV. Genmodifisert virus vil indusere en immunrespons hos pasientene, slik at pasientene blir immune overfor CMV.
Helsedirektoratet begrunnet vurderingen slik: Dette er en profylaktisk vaksine basert på genmodifisert virusvektor. Vaksinen er designet for å stimulere immunreaksjon, og integreres ikke i målcellenes genom. Vaksinen er ikke designet for å gjøre endringer i gener eller påvirke funksjonen til spesifikke gener i pasienten. Virkemekanismen er dermed mer lik andre virus-baserte vaksiner mot ulike mikrober. Regelverket for genterapi har vært praktisert slik at denne typen profylaktiske vaksiner ikke regnes som genterapi etter bioteknologiloven.
Genterapi med markedsføringstillatelse som er vurdert og godkjent etter bioteknologiloven
Genterapi skulle vurderes etter bioteknologiloven fram lovendringer om genterapi trådte i kraft 1. juli 2020.
Før lovendring i 2020 var det tre godkjenningsprosesser for genterapi som tas i bruk gi den offentlige spesialisthelsetjenesten.
1. Markedsføringstillatelse (MT) i Norge -> ansvarlig myndighet: Legemiddelverket [341]
2. Godkjenning etter bioteknologiloven -> ansvarlig myndighet: Helsedirektoratet
3. Beslutning om bruk i offentlig spesialisthelsetjeneste - Beslutningsforum for nye metoder
I praksis kunne ikke Helsedirektoratet avslå søknader om godkjenning etter § 6-3 for genterapier med markedsføringstillatelse fordi det ville hindret at genterapien kunne brukes i Norge. Godkjenningskravet ga derfor merarbeid uten å ha noen reell effekt, utover det at direktoratet kunne stille vilkår for bruk og krav til informasjon mv.
Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Nye Metoder utarbeidet rutiner for best mulig samkjøring av prosessene.
Oppsummert [342]:
- Nye metoder startet prosess for metodevurdering på bakgrunn av metodevarsel utarbeidet av Legemiddelverket eller forslag fra produsent, virksomhet eller andre.
- Når metodevurdering var bestilt, fikk Helsedirektoratet en henvendelse fra sekretariatet Nye metoder om å vurdere legemiddelet etter bioteknologiloven. Helsedirektoratet kontaktet firmaet for å få tilsendt nødvendig dokumentasjon.
- Helsedirektoratet innhentet nødvendig dokumentasjon, og sendte saken til uttalelse til Bioteknologirådet. Helsedirektoratet startet vurdering, men tok ikke stilling til om det kunne gis godkjenning etter bioteknologiloven før det forelå en metodevurdering.
Metodevurderingen setter ny genterapi inn i den norske behandlingskonteksten. Metodevurderingen vurderer det nye legemiddelet mot den eksisterende behandlingen i Norge og om effekt av det nye legemiddelet er akseptabelt i forhold til prisen på produktet og allerede eksisterende behandling. Metodevurderingen kan gi nye opplysninger som har betydning for hva slags informasjon som gis til personer som skal få behandlingen, og hvilke krav som stilles til virksomhetene som ønsker å bruke metoden.
- Sekretariatet Nye metoder sendte metodevurderingen til beslutning i RHF-ene når det forelå godkjenning etter bioteknologiloven. Beslutningsforum for nye metoder beslutter om metoden kan tas i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Godkjenning etter bioteknologiloven forutsatte at legemiddelet hadde markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Legemiddelverket [343] kunne utstede nasjonal MT for genterapier når MT var gitt gjennom sentral prosedyre ved Det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Genterapier som hadde MT og var godkjent etter bioteknologiloven kunne brukes i private sykehus med godkjenning etter bioteknologiloven § 7-1 selv om de ikke ble tatt i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Vi har ingen eksempler på at genterapi med markedsføringstillatelse fra Legemiddelverket ikke fikk godkjenning etter bioteknologiloven. VI har heller ingen eksempler på at Bioteknologirådet uttalte seg negativt om bruk av disse genterapiene.
Tabell 7‑2 nedenfor viser en oversikt over genterapier med markedsføringstillatelse som Helsedirektoratet har godkjent etter tidligere bestemmelse om godkjenning av genterapi i bioteknologiloven § 6-3. Disse legemidlene/genterapiene er også vurdert av Legemiddelverket (markedsføringstillatelse) og Nye Metoder. Tabellen viser hva slags type genterapi det er snakk om, hvilken/hvilke indikasjon(er) den ble godkjent for, og utfall av behandling i Nye Metoder.
Årstall | Type genterapi | Indikasjon | Nye Metoder |
|---|---|---|---|
2017 | Imlygic (talimogenlaherparepvec) er en okonkolytisk immunterapi basert på genmodifisering av herpes simplex-virus (HSV-1). Viruset er modifisert slik at det replikerer i kreftcellene og uttrykke det immunstimulerende proteinet GM-CSF. Det fører til at kreftcellene angripes og dør gjennom T-cellemediert immunrespons. | Behandling kan tilbys voksne med ikke-opererbart melanom med lokal eller distale metastaser (Stage IIIB, IIIC og IVMla) uten sykdom i bein, hjerne, lunger eller andre indre organser (no bone, brain, lung or other visceral disease). | Beslutning juni 2018 [344]: Innføres ikke. |
2018 | Spinraza (nusinersen) er et syntetisk antisense oligonukleotid som gjør det mulig å produsere et full-lengde SMN-protein fra SMN2 genet. Spinraza binder seg til en spesifikk del av SMN2-RNA, og blokkerer mekanismer som «kutter» vekk en del av koden for proteinet (resultatet er at exon 7 ikke spleises ut). Dermed inneholder RNA-molekylet den koden som trengs for å produseres et full-lengde protein. | Behandling for spinal muskelatrofi (SMA) tilbys barn under 18 år, under nærmere bestemte forutsetninger. Indikasjonen ble senere oppdatert i samsvar med beslutninger i Nye metoder. | Beslutning oktober 2018 [345]: tas i bruk på nærmere bestemte indikasjoner. |
2018 | Kymriah (tisagenlekleucel) lages fra pasientens egne T-celler høstet fra perifert blod. T-cellene modifiseres ved hjelp av en virusvektor (basert på HIV-virus) til å uttrykke en kimær antigenreseptor (CAR) rettet mot CD-19. CD-19-proteinet uttrykkes på overflaten av de ondartede B-cellene som forårsaker kreft (og på andre B-celler). Når genmodifiserte T-celler føres tilbake til pasienten, kan de gjenkjenne og angripe B-celler som uttrykker CD-19. | Refraktær (responderer ikke på behandling) eller tilbakevendende - akutt lymfoblastisk B-celle leukemi (B-ALL) hos barm og unge voksne opp til 25 år - diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) hos voksne over 18 år. | Beslutning desember 2018 [346]: Tas i bruk på nærmere bestemte vilkår. |
2019 | Yescarta (aksikabtagenciloleucel) lages fra pasientens egne T-celler høstet fra perifert blod. T-cellene modifiseres ved hjelp av en ikke-selvaktiverende retrovirusvektor til å uttrykke en kimær antigenreseptor (CAR) rettet mot CD-19. CD-19-proteinet uttrykkes på overflaten av de ondartede B-cellene som forårsaker kreft (og på andre B-celler). Når genmodifiserte T-celler føres tilbake til pasienten, kan de gjenkjenne og angripe B-celler som uttrykker CD-19. | Behandling av voksne pasienter med tilbakevendende eller refraktær (responderer ikke på behandling) diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og primært mediastinalt storcellet B-cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling. | Beslutning oktober 2022 [347]: Tas i bruk på nærmere bestemte vilkår. |
2020 | Den aktive substansen i Luxturna (voretigen neparvovek) er en genmodifisert adenoassosiert virusvektor som kan overføre friske kopier av RPE65 genet til cellene i retina, slik at disse cellene kan produsere et funksjonelt enzym. Viruset er modifisert slik at det ikke kan forårsake sykdom i mennesker. | VN/Luxturna kan gis til barn og voksne med synstap på grunn av arvelig retinadystrofi, der det er bekreftet at pasienten har mutasjon i begge RPE65 allelene. Behandling med VN/Luxturna forutsetter at pasienten har et tilstrekkelig antall levedyktige retinaceller. | Beslutning april 2023 [348]: Tas i bruk på nærmere bestemte vilkår. |
Helsedirektoratet mottok varsel om metodevurdering for ny genterapi til behandling av spinal muskelatrofi, Zolgensma (onasemnogenabeparvovec), i april 2019 og for Zyntelgo (Lentiviral genterapi for behandling av beta-talassemi) i mai 2019. Basert på rutinene beskrevet over, skulle Helsedirektoratet ferdigbehandle saken når metodevurderingene forelå. Bioteknologiloven ble endret fra 1. juli 2020, og på det tidspunktet var ikke de aktuelle metodevurderingene ferdige. Derfor ble ikke Zolgensma og Zyntelgo vurdert og godkjent etter bioteknologiloven. Krav om godkjenning av virksomheter som ønsker å tilby behandlingene falt også bort.
Tabell 7‑3 nedenfor viser en oversikt over genterapier med markedsføringstillatelse som ble ferdigvurdert etter at bioteknologilovens bestemmelser om genterapi ble endret fra 1. juli 2020. Disse er vurdert av Legemiddelverket/Direktoratet for medisinske produkterog Nye Metoder. Tabellen viser hva slags type genterapi det er snakk om, hvilken/hvilke indikasjon(er) den ble godkjent for, og utfall av behandling i Nye Metoder. Årstall indikerer årstall for oppstart for metodevurdering. Vi har ikke inkludert genterapier hvor markedsføringstillatelse ble trukket før det ble tatt en beslutning i Nye Metoder [349]. Vi har heller ikke tatt med legemidler som ikke lenger er klassifisert som genterapi [350].
Metode-vurdering | Type genterapi | Indikasjon | Beslutning |
|---|---|---|---|
2019 | Zynteglo (Lentiviral genterapi for behandling av beta-talassemi) er basert på modifisering av pasientens egne stamceller. Personer med beta-talassemi har mutasjoner i genet for betaglobin som reduserer syntesen av normale betakjeder og produserer hemoglobin som ikke fungerer normalt. De trenger derfor jevnlige blodoverføringer. Zynteglo er basert på overføring av normale kopier av genet for betaglobin til cellene. Genterapien består av autolog (pasientegen) cellepopulasjon beriket med CD34+ hematopoietiske stamceller genmodifiseres med lentiviral vektor som koder for genet for betaA-T87Q-globin. Den lentivirale vektoren er modifisert så den ikke forårsaker sykdom. Pasientene kan dermed unngå blodtransfusjoner. | Zynteglo er indisert for behandling av pasienter fra 12 år og oppover med transfusjonsavhengig beta-talassemi (TDT) som ikke har en β0 /β0 genotype og som er egnet for hematopoietisk stamcelletransplantasjon, men hvor en human leukocyttantigen (HLA)-match med beslektet hematopoetisk stamcelle (HSC)-donor ikke er tilgjengelig. | Beslutning november 2020 [352]: tas ikke i bruk. |
2020 | Zolgensma (onasemnogene abeparvovec) er en genterapi for behandling av SMA, rettet mot genfeilen som forårsaker SMA. Metoden omfatter bruk av et ikke replikerende virus til å levere en funksjonell kopi av genet som koder for SMN proteinet til pasientens motornevroner. Genterapien fører til uttrykk av SMN proteiner i barnets motornevroner, og kan ifølge FDA gi bedre muskelbevegelse og - funksjon hos barn, og bedre overlevelse. Zolgensma er en erstatning for SMN1-genet og gis en gang. Tilførsel av genet kan stoppe ytterligere tap av motornevroner, men behandlingen kan ikke gjenopplive døde nevroner, | Zolgensma kan tilbys som behandling av SMA hos spebarn og barn opp til 2 års alder som har 5q spinal muskelatrofi (SMA) med en bi-allelisk mutasjon i SMN1-genet og en klinisk diagnose på SMA type 1, eller 5q SMA med en bi-allelisk mutasjon i SMN1-genet og opptil 3 kopier av SMN2-genet. | Beslutning oktober 2021 [353]: tas i bruk på nærmere bestemte kriterier. |
2020 | Translarna (ataluren) er en genterapi for behandling av Duchenne muskeldystrofi. Sykdommen skyldes en mutasjon i DMD-genet på X-kromosomet. Hos 10-15 prosent av gutter med DMD er mutasjonen en såkalt nonsense-mutasjon som fører til et prematurt stopp-kodon. Dette gjør at translasjonen (omsetting fra mRNA til protein) i ribosomene blir avbrutt før det er dannet et funksjonelt protein. Ataluren virker spesifikt på nonsense-mutasjoner, og gjøre det mulig for proteinsyntese-apparatet å komme forbi stoppkodon, slik at det lages et funksjonelt protein [354]. | Behandling av Duchenne muskeldystrofi som er resultat av nonsense-mutasjon i dystrofingenet, hos ambulatoriske pasienter i alderen 2 år og eldre. Nonsense-mutasjonen i dystrofingenet bør fastsettes ved hjelp av genetiske tester. | Beslutning august 2022 [355]: tas ikke i bruk for ambulatoriske pasienter.
I oktober 2024 bestemte EMA at den betingede markeds-førings-tillatelsen for legemiddelet ikke skulle forlenges [356]. |
2021 | Libmeldy (atidarsagene autotemcel) er en genterapi, som er laget spesielt for barnet fra barnets egne celler. Stamceller samles inn fra barnets benmarg eller blod, og i et laboratorium blir det satt inn en fungerende kopi av ARSA-genet i cellene. Når barnet får Libmeldy, som er laget av disse endrede cellene, vil cellene begynne å lage ARSA (arylsulfatase A) som kan bryte ned sulfatidene i nervecellene og andre celler i barnets kropp. Dette kan bremse utviklingen av sykdommen. Libmeldy er en engangsbehandling. | Behandlingen må helst gis før barnet har utviklet tegn eller symptomer på sykdommen, men kan også gis til barn med tidlige symptomer hvis symptomene ikke utvikler seg raskt. • barn med sen-infantil form som ikke har begynt å utvikle symptomer | Beslutning juni 2023 [357]: tas i bruk på nærmere bestemte vilkår. |
2021 | Lenadogene nolparvovec er en genterapi til behandling av Lebers hereditære optikusnevropati (LHON). | Behandling av LHON, som er en arvelig sykdom som gir sterkt nedsatt syn og blindhet. Den kjennetegnes ved relativt plutselig dobbeltsidig synstap, og de fleste med LHON blir funksjonelt blinde. Mer enn 95 prosent av tilfellene med LHON er primært forårsaket av tre forskjellige mitokondrielle DNA (mtDNA) punktmutasjoner, i 60 prosent er det en G11778A mutasjon i ND4-genet. Søknad om markedsføringstillatelse ble trukket av firma hosten 2023. | Beslutning oktober 2023 [358]: tas ikke i bruk. |
2023 | Risdiplam (Evrysdi) [359] er en mRNA spleisemodifikator som øker produksjonen av fullengde SMN2-protein. Det er designet slik at det kan krysse blod-hjernebarrieren, og kan dermed nå organer og vev som trenger SMA-proteiner, som for eksempel sentralnervesystemet, hjerte og muskler. Behandlingen gis oralt en gang om dagen. | Risdiplam kan gis som behandling av av 5q spinal muskelatrofi (SMA) hos barn før fylte 2 måneder med en klinisk diagnose av type 1, 2 eller 3 SMA eller med 1-4 kopier av SMN2. | Beslutning januar 2024 [360]: tas i bruk på nærmere bestemte vilkår. |
2023 | Tecartus (brexucabtagene autoleucel) er en genterapi basert på genetisk modifisering av pasientens ene T-celler. Disse cellene modifiseres til CAR-T-celler ved å sete inn et gen som koder for en kimær antigenreseptor (CAR) som er laget for å kjenne igjen CD19. CD19 er et protein som er utrykt på overflaten til B-celler. Når CAR-T-cellene kjenner igjen CD19 på B-cellene vil de aktiveres, proliferere og drepe B-cellene ved T-cellemediert cytotoksisitet og sekresjon av inflammatoriske cytokiner. | Tecartus kan brukes for behandling av voksne med residivert eller refraktær mantelcellelymfom (MCL) etter to eller flere runder med systemisk behandling inkludert en Brutons tyrosinkinase-hemmer (BTK-hemmer).
| Beslutning september 2024 [361]: tas i bruk på nærmere bestemte vilkår. |
Nye Metoder har også vurdert legemiddelet Givlaari (givosiran) som er indisert for behandling av akutt hepatisk porfyri (AHP) hos voksne og ungdom fra 12 år og eldre. Dette legemiddelet er laget av det genetiske materialet siRNA (small interfering RNA), og påvirker produksjon av et enzym som er involvert tidlig i produksjonen av hem. Ved å blokkere dette tidlige trinnet av hemproduksjon hos pasienter med akutt intermitterende porfyri (AIP), vil givosiran hindre de neste trinnene som produserer substanser som hoper seg opp i kroppen og forårsaker symptomer ved AIP.
Dette legemiddelet var å anse som genterapi etter tidligere definisjon i bioteknologiloven, men er ikke å anse som genterapi etter at definisjonen i bioteknologiloven § 6-1 ble endret.
Vurdering i Nye metoder: Beslutning september 2021 [362] om at legemiddelet ikke tas i bruk. Etter dette ble det gitt et nytt oppdrag om en metode-vurdering av en sub-populasjon. Status per april 2025 er at leverandøren har ikke levert dokumentasjon og Nye Metoder har avbestilt oppdraget.
[336] Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) (regjeringen.no)
[337] Nå Direktoratet for medisinske produkter (fra 1. januar 2024).
[338] Nå Direktoratet for medisinske produkter
[339] Basert på saker som Helsedirektoratet har hatt til vurdering etter § 6-3.
[340] Studie vurdert i 2018: A Randomized, Placebo-Controlled, Phase 2 Study of HB-101, a Bivalent Cytomegalovirus (CMV) Vaccine, in CMV-Seronegative recipient (R-) Patients Awaiting Kidney Transplantation from Living CMV-Seropositive Donors (D+). A Study of CMV Vaccine (HB-101) in Kidney Transplant Patients | (clinicaltrials.gov)
[341] Nå Direktoratet for medisinske produkter (fra 1. januar 2024).
[342] Sak 18/11016 hos Helsedirektoratet: Genterapi - Godkjenningsprosess for legemidler med markedsføringstillatelse – 2018/11016 – Helsedirektoratet (einnsyn.no)
[343] Fra 1.01.2024: Direktoratet for medisinske produkter.
[349] Gjelder Elivaldogene autotemcel til behandling av ABCD1-mutasjon og cerebral adrenoleukodystrofi. Elivaldogene autotemcel (nyemetoder.no)
[351] Oversikten er laget ved å søke ordet «genterapi» på nettsiden nyemetoder.no. Siste søk 26. mai 2025. Helsedirektoratet kan ikke garantere at oversikten er fullstendig.
[356] Translarna: EMA re-confirms non-renewal of authorisation of Duchenne muscular dystrophy medicine (ema.europa.eu)