Utvikling: Antall barn født og fordeling på offentlige og private klinikker
Rapportene som Helsedirektoratet innhenter fra virksomhetene som er godkjent for assistert befruktning, viser aktivitetstall. Det er data som viser hvor mange kvinner eller par som har fått behandling med hver enkelt metode hvert år, en oversikt over hvor mange behandlinger som utføres med hver enkelt metode, og hvor mange barn som blir født etter behandlingene som ble utført. Fødselsdata er altså per behandlingsår.
Statistikken som ble presentert i kapittelet om assistert befruktning i delrapport 1 fokuserte på utvikling etter at eggdonasjon ble tillatt og enslige fikk mulighet til å få assistert befruktning (og derfor også utvikling i bruk av donorsæd). Her presenterer vi statistikk om fødsler etter alle typer behandlinger. En del av denne statistikken er publisert på Helsedirektoratets nettsider om statistikk for assistert befruktning. Vi presenterer også noe mer utfyllende data som belyser den demografiske utviklingen.
Utvikling: Antall barn født og fordeling på offentlige og private klinikker
Rapportene som Helsedirektoratet mottar, viser hvor mange barn som er født etter behandlinger med assistert befruktning som er utført i Norge det aktuelle året rapporten gjelder for. Data om fødsler og antall barn som er blitt til etter assistert befruktning er altså knyttet til behandlingsår, ikke fødselsår, og rapportene innhentes året etter at utfallet av alle behandlingene, altså antall barn født, er kjent. Barna kan være født samme år som behandlingen ble utført, eller året etter. Barn som er blitt til ved behandling for eksempel i 2022 kan være født i 2022 eller i 2023. Data om behandlinger utført i 2023, som omfatter fødsler i både 2023 og 2024, innhentes våren 2025, for å gi virksomhetene nok tid til å innhente alle data om fødsler og sammenstille data som etterspørres.
Helsedirektoratet får data om behandlinger med inseminasjon og data om befruktning utenfor kroppen. Informasjon om inseminasjon inngår ikke i data som rapporteres til MFR [8]. Data som Helsedirektoratet får kan derfor ikke sammenliknes direkte med data fra MFR som er presentert i kapittel om demografisk utvikling i delrapport 1.
I kapittelet om assistert befruktning i delrapport 1 har vi vist utviklingen i antall virksomheter. Mens antall offentlige virksomheter har vært det samme siden 2006, har det vært en stor økning i antall private virksomheter, spesielt etter 2015. Det vises også i oversikten over antall barn som fødes etter behandlinger ved henholdsvis offentlig og privat klinikk.
Forklaring til figuren: Turkis linje øverst (Til sammen) viser det totale antall barn født etter behandling med assistert befruktning. Den mørkegrønne linjen i midten viser hvor mange barn som er født etter behandling med assistert befruktning utført ved offentlige klinikker (Totalt – Off) i perioden. Den lilla linjen nederst viser hvor mange barn som er født etter behandling med assistert befruktning utført ved private klinikker i perioden (Totalt – P).
Antall barn født etter assistert befruktning (Figur 2‑1) utført hvert år i perioden 2015 til og med 2022 har økt, og i årene 2021 og 2022 ga behandlingene opphav til mer enn 3 200 barn.
Antall barn født etter behandling ved offentlige virksomheter har hele tiden vært høyere enn antall barn født etter behandling ved private klinikker. Behandlinger med assistert befruktning utført ved offentlige klinikker i 2022 ga opphav til 1 863 barn. Behandlinger med assistert befruktning ved private klinikker samme år ga totalt 1 358 barn.
En stadig større andel av barna som fødes etter assistert befruktning utført i Norge ble til etter behandlinger med donorsæd, og fra 2021, behandlinger med donoregg. Private klinikker utfører mange flere behandlinger med donert egg eller sæd enn offentlige klinikker, og dermed fødes det langt flere barn med behandlinger med donorsæd (og etter 2021, også med donoregg) utført ved de private klinikkene. Data om fødsler og barn er vist i nedenfor.
Forklaring til figuren: Offentlig - H (mørk grønn linje øverst): barn født etter behandling utført på offentlig klinikk der partners sæd er brukt (ektefelle/samboer). Privat - H (lilla linje): barn født etter behandling utført på offentlig klinikk der partners sæd er brukt (ektefelle/samboer). Offentlig - D (turkis linje nederst): barn født etter behandling med donor på offentlige klinikker. Før 2021 er det kun behandlinger med donorsæd, og fra 2021 omfatter tallene også behandling med eggdonasjon. Privat - D (mørk gul linje nest nederst): barn født etter behandling med donor. Før 2021er det kun behandlinger med donorsæd. Fra 2021 omfatter tallene også behandling med eggdonasjon.
Figuren viser at antall barn født etter behandling med donorsæd ved privat klinikk hele tiden har vært høyere enn ved offentlige klinikker. Samtidig har det vært en betydelig økning i antall barn født ved hjelp av donor ved private klinikker etter 2019. Som vist i delrapport 1, skyldes en del av økningen at enslige kvinner fikk mulighet til å få assistert befruktning fra 1. juli 2020. Et flertall av de enslige får behandling ved private klinikker.
Assistert befruktning med donorsæd utført ved private klinikker i 2022 resulterte i 427 barn, og behandlinger med donoregg resulterte i 81 barn. Assistert befruktning med donorsæd utført ved offentlige klinikker i 2022 resulterte i til 132 barn, og behandlinger med donoregg resulterte i åtte barn. I 2022 var det bare én offentlig klinikk som tilbød behandling med donoregg. Antall private klinikker som tilbyr behandling med donor har økt i perioden.
Offentlige klinikker har hele tiden utført flest behandlinger med assistert befruktning med partners sæd, og dermed er det også født flest barn ved slik behandling ved offentlige klinikker.
Helsedirektoratets data omfatter ikke behandlinger med assistert befruktning som er utført i utlandet. Derfor vet vi ikke det totale antallet av norske barn som er født ved hjelp av behandling med assistert befruktning, og vi har heller ikke tall som viser det totale antallet barn i Norge som er født etter behandlinger med donasjon av egg og/eller sæd.
Antall barn født fordelt på metode
Data som Helsedirektoratet mottar, viser hvor mange barn som er født etter bruk av de ulike metodene.
Forklaring til figuren: Figuren viser data fra offentlige og private klinikker sammenlagt. Totalt (mørk gul linje øverst) = antall barn etter behandling det angitte året (data følger året behandlingen fant sted, fødsel kan ha skjedd samme år som behandlingen fant sted eller innen september året etter). Behandlinger med alle metoder, inkludert donorsæd og fra 2021 også donoregg.
IVF/ICSI (mørk grønn linje) = antall barn født etter alle behandlinger med in vitro fertilisering (IVF/ICSI) i fersk syklus, inkludert ICSI der sædceller fra testikkel eller bitestikkel injiseres i hvert egg (PESA/TESA/TESE).
IUI (lilla linje nederst= antall barn født etter inseminasjon med partners sædceller eller donorsæd
FET (turkis linje) = antall barn født etter behandling med befruktet egg som har vært lagret (frys), og som er laget ved hjelp av in vitro fertilisering. Barn født etter FET med donorsæd eller donoregg inngår i disse tallene.
Hvis vi ser på antall barn født fordelt på metode, så ser vi at det er spesielt stor økning i antall barn født etter innsetting av embryo som har vært lagret (FET). Antall barn født etter behandling med FET er mer enn doblet fra 2015 til 2022.
Behandlinger med FET i 2015 ga 620 fødsler, og 665 barn. Det var i underkant av 23 prosent av barna som ble til ved assistert befruktning dette året. Behandling med FET utført i 2022 ga 1 575 fødsler og 1 628 barn. Det er rundt 51 prosent av barna som ble til ved assistert befruktning i 2022 (sammenlagte tall for behandlinger med parets egne kjønnsceller og behandlinger med donoregg eller donorsæd). I 2022 var antall barn født etter FET høyere enn antall behandlinger med IVF og ICSI til sammen.
De aller fleste behandlinger med donoregg omfatter innsetting av befruktet egg som FET-behandlinger. Det samme gjelder behandlinger med partnerdonasjon av egg.
Fødsler etter behandlinger med assistert befruktning og aldersfordeling på kvinnene
Figur 2.4 nedenfor viser antall fødsler fordelt på kvinnens alder i årene 2015 til og med 2022. Det er sammenlagte tall for alle behandlingsmetoder som ble utført aktuelle år, og omfatter fødsler med levendefødte barn, inkludert behandlinger med inseminasjon.
For behandlinger utført i årene 2015 til og med 2018 var andel fødsler fordelt på aldersgrupper relativt jevnt, med flest fødsler i aldersgruppen 30 til 34 år. For behandlinger utført fra og med 2020 er det en økning i det totale antall fødsler og en relativ stor økning av antall fødsler i aldersgruppen 40 år eller eldre, sammenlignet med tidligere år. En mulig forklaring på dette kan være at assistert befruktning ble tilgjengelig for enslige kvinner fra juli 2020. Flesteparten av de enslige som har fått behandling med assistert befruktning etter lovendringene var i aldersgruppen 35-39 år eller over 40 år (se data i delrapport 1).
Forklaring til figuren: Fødsler etter behandlinger med assistert befruktning, data følger året behandlingen fant sted (ikke fødselen). Fødsler etter alle metoder inngår, dvs. både bruk av egne kjønnsceller, donorbehandlinger, IVF/ICSI/FET og inseminasjon (IUI).
Gjennom hele perioden er det flest fødsler i aldersgruppen 30 til 34 år. Figuren viser data fra offentlige og private klinikker sammenlagt.
Gjennomsnittsalder på kvinner som får barn ved hjelp av assistert befruktning
De siste 20 årene har gjennomsnittsalderen for når kvinner får sitt første barn økt med 2,3 år, fra 27,4 år i 2003, til 29,7 år i 2022. For kvinner som føder sitt første barn etter assistert befruktning økte alderen med 1,7 år i samme periode, og gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var i 2022 på 33,6 år for denne gruppen.
Aldersforskjellen mellom førstegangsfødende som fødte uten og etter assistert befruktning lå stabilt rundt 4,5 år i hele perioden. Alderen for kvinner som får barn nummer 2, 3 eller 4 (flergangsfødende) har økt i tidsrommet. De flergangsfødende kvinnene som fikk sitt siste barn etter assistert befruktning, var i gjennomsnitt eldre enn flergangsfødende kvinner som ble spontant gravide gjennom hele perioden. For gruppen som fikk barn etter assistert befruktning var gjennomsnittsalder 35,1 år i 2022, og forskjellen mellom denne gruppen flergangsfødende og de resterende var da på 3,1 prosent.
Forklaring til figuren: Turkis linje øverst: Gjennomsnittsalder flergangsfødende som fikk barn etter assistert befruktning (AB). Mørk grønn linje (nest øverst): Gjennomsnittsalder førstegangsfødende som fikk barn etter assistert befruktning (AB). Mørk gul linje: Gjennomsnittsalder alle flergangsfødende (både med og uten assistert befruktning). Lilla linje (nederst): Gjennomsnittsalder førstegangsfødende (både med og uten assistert befruktning). Figuren viser at gjennomsnittsalder for førstegangsfødende og flergangsfødende som fikk barn etter assistert befruktning er gjennomgående høyere enn gjennomsnittsalder for alle fødende.
For menn som ble fedre i samme tidsperiode, har gjennomsnittsalderen steget fra 33,1 år i 2003 til 34,1 år i 2022. De mennene som ble fedre etter assistert befruktning i 2022 var 36,8 år, mens alderen for kvinner som ble medmor i 2022 lå på 35,6 [9]. Likekjønnede par fikk tilgang til assistert befruktning fra 2009.
Assistert befruktning i utlandet med refusjon fra HELFO
Kvinner og par som er medlem i folketrygden kan få refusjon for utgifter til behandling med assistert befruktning utført i et annet EU/EØS-land [10]. Kvinnen eller paret kan få dekket utgifter tilsvarende det de ville fått dersom behandlingen ble utført ved en offentlig virksomhet i Norge [11].
For å få en viss oversikt over utviklingen av assistert befruktning mottatt i utlandet, har Helsedirektoratet innhentet data om innvilgede vedtak hos HELFO, avdeling utland, for perioden 2015 til og med 2023 (data for 2024 var ufullstendige på tidspunkt for innhenting).
Antall søknader som ble innvilget per år varierte, se figur 2-6 nedenfor. Det var til sammen 100 heterofile par, 21 likekjønnede par og 10 enslige kvinner (alle i 2021 eller 2022) som fikk innvilget søknad om refusjon i perioden.
Forklaring til figuren: Antall innvilgede vedtak etter folketrygdloven § 5-24 a, som gjelder behandling mottatt i et annet EU/EØS-land aktuelle året. Tallene viser ikke unike par/kvinner som har fått innvilget vedtak om refusjon til behandling. I noen tilfeller har kvinnen eller paret søkt om refusjon etter hver behandling (ett vedtak per behandling), i andre tilfeller er det søkt om refusjon for flere behandlinger i samme søknad (ett vedtak gjelder flere behandlinger). Det var noe nedgang i saker fra 2020 i forbindelse med korona- og reiserestriksjoner.
Det er en forutsetning at behandlingen i utlandet er i tråd med norsk regelverk. Selv om mange får behandling i utlandet med metoder som er tillatt i Norge, kan søknadene bli avslått av andre grunner, for eksempel på grunn av kvinnens alder.
Etter endringene i bioteknologiloven som trådte i kraft 1. juli 2020 og 1. januar 2021 har HELFO avslått en del søknader om refusjon av utgifter hvor det er benyttet donor. Etter bioteknologiloven § 2-7 har den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd (som er donert før 1. januar 2021), ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet. I andre EU-land, for eksempel Danmark, har den som er født ved hjelp av donor rett til opplysninger ved fylte 18 år. Behandlingen i utlandet vil derfor ikke gi barnet de rettighetene det har krav på ifølge bioteknologiloven. Vi har fått opplyst at lovendringen har ført til at søknader om refusjon av utgifter til infertilitetsbehandling i utlandet med donorsæd eller donoregg i utlandet oftest avslås.
Lagring av egg, sæd, eggstokkvev eller testikkelvev som fertilitetsbevarende tiltak
Ubefruktede egg, sæd, eggstokkvev eller testikkelvev kan lagres med tanke på senere bruk til assistert befruktning. Et tilbud om assistert befruktning på et senere tidspunkt forutsetter at vilkårene for å få behandlingen er oppfylt på dette tidspunktet, se bioteknologiloven § 2-6. Personer som skal gjennomgå behandling eller har en sykdom som kan gjøre dem infertile, kan få tilbud om lagring av kjønnsceller eller eggstokkvev/testikkelvev gjennom den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Det er også mulig å lagre ubefruktede egg og sæd uten medisinsk indikasjon ved private virksomheter, mot full egenbetaling.
Virksomhetene som tilbyr lagring av egg, sæd, eggstokkvev eller testikkelvev som fertilitetsbevarende tiltak, må være godkjent for å tilby behandling med assistert befruktning, og i tillegg ha særskilt godkjenning etter bioteknologiloven § 2-11. Virksomhetene rapporterer til Helsedirektoratet hvert år, og tallene som er vist nedenfor er hentet fra rapportene. Data innhentes året etter aktiviteten. Siste oppdaterte tall er derfor fra 2024.
Lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev pga. sykdom eller behandling som kan gjøre kvinnen infertil
Lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå en behandling som kan gjøre dem infertile, og for kvinner som har en sykdom eller tilstand som kan gjøre dem infertile i ung alder.
I Norge finnes tilbud om lagring av ubefruktede egg på medisinsk indikasjon ved Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St Olavs hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø) og Sykehuset Telemark HF. Helse Fonna, Haugesund, er godkjent for slik lagring, men oppgir at de per i dag ikke har et tilbud.
Fagmiljøene anbefaler en veiledende øvre aldersgrense på 35 år for uttak og lagring av ubefruktede egg, siden antall egganlegg og kvalitet på eggene reduseres betydelig etter dette. Lagring på medisinsk indikasjon dekkes av det offentlige. Det er ikke satt noen grense for hvor lenge ubefruktede egg og eggstokkvev kan lagres, men bioteknologiloven stiller krav om at materialet destrueres dersom kvinnen dør (jf. § 2-11). Kvinnen kan som regel ikke bruke materialet til assistert befruktning etter at hun har fylt 46 år [12].
Oslo universitetssykehus er nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med eggstokkvev. Autologt eggstokkvev (eggstokkvev lagret for egen bruk) kan transplanteres tilbake og gjenoppta sin funksjon, slik at kvinnen kan bli spontant gravid. Det er den nasjonale behandlingstjenesten som eventuelt kan utføre slike prosedyrer.
Før 2020 var lagring av ubefruktede egg på medisinsk indikasjon en del av den nasjonale behandlingstjenesten ved Oslo universitetssykehus. Fra 2021 finnes det offentlig tilbud om slik lagring i alle helseregionene, og det har vært en økning i det totale antallet kvinner som får lagret ubefruktede egg på medisinsk indikasjon. Det kan skyldes at tilbudet nå finnes i alle regioner og er bedre kjent.
Kreftbehandling er den vanligste årsaken til at ubefruktede egg eller eggstokkvev lagres på medisinsk indikasjon. I noen tilfeller er det opplyst at indikasjon for lagring er at kvinnen har fått påvist mutasjon i BRCA1 eller BRCA2.
Det er ikke rapportert om lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev pga. kjønnsbekreftende behandling. Fagmiljøer som har deltatt i evalueringen har pekt på at dette kan skyldes at en del av de som gjennomgår slik behandling, velger å beholde eggstokkene, eller at de reiser utenlands for å få lagret eggene. En annen årsak kan være at det ikke vil være mulig med dagens regelverk å bruke eggene med en partner. Se mer om problemstillingen under punktet om kjønnsmangfold.
Alder for lagring varierer, og data vi har mottatt viser at tilbudet kan gis til jenter og kvinner i ulike aldersgrupper opp til 35 år, inkludert jenter i barneskolealder (lagring av eggstokkvev).
Det kan også være aktuelt å lagre befruktede egg pga. behandling som kan gjøre kvinnen infertil. Det er mest aktuelt hvis kvinnen har en mannlig partner. Lagring skjer da ikke i forbindelse med et planlagt behandlingsforløp med assistert befruktning pga. ufrivillig barnløshet. Omfang av slik lagring er svært lavt sammenlignet med lagring av ubefruktede egg og inngår i tallene for ubefruktede egg nedenfor.
Forklaring til figuren: Figuren viser utvikling i antall jenter og kvinner som har fått lagret ubefruktede egg, befruktede egg eller eggstokkvev i perioden 2016 til og med 2023. Y-aksen viser antall jenter og kvinner, X-aksen viser aktuelle årstall. De fleste får lagret ubefruktede egg, og den vanligste årsaken er kreftbehandling. Lagring av eggstokkvev er særlig aktuelt for yngre jenter. Totalt (mørk grønn linje øverst): Totalt antall pasienter aktuelle år. Lilla linje: kun ubefruktede egg. Turkis linje: Kun eggstokkvev.
Lagring av sæd eller testikkelvev pga. behandling som kan gjøre mannen infertil
Gutter og menn som skal gjennomgå behandling som kan gjøre dem infertile kan få tilbud om lagring av sæd eller testikkelvev (da er lagringen ikke del av et forløp med assistert befruktning). Slik lagring av sæd eller testikkelvev dekkes av det offentlige, og tilbys ved offentlige virksomheter.
Fordi lagring av sæd på denne indikasjonen krever spesiell vurdering av behov ut fra behandlingen som skal gjennomføres, har praksis vært at virksomhetene må søke særskilt om godkjenning for slik lagring etter bioteknologiloven § 2-11. Det er bare virksomheter som er godkjent for assistert befruktning som har godkjenning for dette. I Norge finnes tilbudet ved Oslo universitetssykehus, Haugesund sjukehus, Haukeland universitetssykehus, St Olavs hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø) og Sykehuset Telemark HF.
Forklaring til figuren: Oversikten over hvor mange personer som fikk lagret sæd eller testikkelvev i perioden er basert på rapportering til Helsedirektoratet. I de aller fleste tilfellene lagres sæd fra ejakulat. Antall pasienter som fikk lagret testikkelvev hvert år i perioden 2018 til og med 2024 varierte fra 12 til 19. I 2016 og 2017 ble det ikke rapporter lagring av testikkelvev. Fordeling på diagnoser er anslagsvise siden noen av rapportene kun omtaler diagnoser, uten å angi hvor mange pasienter det var i hver kategori. I slike tilfeller registreres pasienten under «annet». Totalt (mørk grønn linje øverst): Totalt antall pasienter som fikk lagret sæd eller testikkelvev aktuelle år. Tall fra 2017 mangler data fra en av virksomhetene.
Kreft (lilla linje): Anslagsvis hvor mange pasienter som fikk lagret sæd eller testikkelvev pga. kreftbehandling. Annet (turkis linje): Anslagsvis hvor mange pasienter som fikk lagret sæd eller testikkelvev pga. annen behandling enn kreftbehandling, eller der det ikke er angitt indikasjon. Kjønnsinkongruens (mørk gul linje nederst): Anslagsvis hvor mange pasienter som fikk lagret sæd pga. kjønnsbekreftende behandling.
Kategorien «annen behandling» omfatter behandling for andre tilstander enn kreft og lagring hvor årsak ikke er oppgitt. «Annen behandling» omfatter en del kroniske sykdommer, som for eksempel multippel sklerose. Hvis klinikken har angitt diagnoser, men ikke fordeling av pasienter per diagnose, registreres også behandlingene under "annet".
Kategorien kjønnsinkongruens gjelder lagring av sæd fordi personen får behandling for kjønnsinkongruens. En del virksomheter rapporterte ikke dette som indikasjon før i 2019. Noen virksomheter har benyttet indikasjonen «hormonbehandling» før 2020. Det er usikkert om det i alle tilfeller dreier seg om hormonbehandling på grunn av kjønnsinkongruens, derfor er tallene for indikasjon hormonbehandling lagt inn under «annen behandling».