I samtale med prosjekteiere lokalt er det klart at digital hjemmeoppfølging i tillegg til å være nyttig for den enkelte pasient, må bidra til bedre ressursbruk og redusere eller utsette behov for helsetjenester for at det skal være aktuelt å satse på tjenesten. Dette er også i tråd med målsettingen for det nasjonale spredningsprosjektet og innspill fra rapporten Oslo Economics har utarbeidet for KS (se kapittel 6.1).
Effekt på bruk av kommunale helsetjenester
De fleste av prosjektene rapporterer at de ser redusert forbruk av helsetjenester ved digital hjemmeoppfølging. Mange av de nye prosjektene har begrenset antall brukere, og dermed et lite materiale å vise til foreløpig. Mange får redusert behov for hjemmesykepleie etter oppstart av digital hjemmeoppfølging. Det er også en klar tilbakemelding at digital hjemmeoppfølging for mange kan bidra til å utsette behov for helsetjenester. Enten ved at de får dette i stedet for fysiske tjenester, eller at de håndterer sykdommen sin bedre og får en mer stabil sykdomsutvikling med færre akutte forverringer. Det er imidlertid vanskelig å synliggjøre statistikk på dette.
Flere av brukerne som følges med digital hjemmeoppfølging har ikke hatt tjenester fra kommunen tidligere. I brukerundersøkelsen svarer 53 % "ikke aktuelt/har ikke hatt hjemmesykepleie tidligere" på spørsmål om hvordan digital hjemmeoppfølging har påvirket deres behov for hjemmesykepleie/hjemmetjenester. Det kan tenkes at flere brukere mottar digital hjemmeoppfølging i stedet for andre tjenester slik som hjemmetjenester.
I rapporten fra Oslo viser oversikten over pasienter som følges med digital hjemmeoppfølging at 60 % av pasienter ikke hadde hjemmesykepleie ved oppstart, mens 40 % hadde hjemmesykepleie. For den første gruppen mangler tallgrunnlag for å estimere gevinster, men prosjektet anslår at digital hjemmeoppfølging sannsynligvis utsetter behov for andre helse- og omsorgstjenester. For gruppen med hjemmesykepleie har de gjort manuelle tellinger og sett på utvikling i besøkskurve 6 måneder før og etter oppstart med DHO. Figur 10 viser reelle besøk før og etter oppstart med digital hjemmeoppfølging, sammenliknet med framskrevet behov for hjemmesykepleie uten DHO.
Larvik kommune har gjennomført utprøving av digital hjemmeoppfølging for én av tre områder i sin hjemmesykepleietjeneste. Pasienter som har hjemmesykepleie har fått oppfølging med digital hjemmeoppfølging av sykepleierne i hjemmesykepleien, i kombinasjon med fysiske besøk. Figur 11 viser resultat for 35 aktive pasienter 6 måneder før og etter oppstart. De oppgir mange positive effekter, både reduserte hjemmebesøk, redusert kjøring, reduserte besøk til fastlege, reduserte innleggelser både i sykehus og kommunale institusjoner og at de har kunnet bruke sykepleierressurene mer målrettet. Tilbakemeldingen fra sykepleierne er at egenbehandlingsplanen er "gullet i tjenesten", og at denne burde tilbys langt flere enn de med digital hjemmeoppfølging.
| Kategori | Totalt alle avdelinger |
|---|---|
| Antall pasienter i prosjektperioden | 35 |
| Antall avsluttet: | 14 |
| Antall gjenværende pasienter ved sluttev. 14 | 21 |
| Totalt kjøregevinst månedlig (i minutter) regnet tur/retur | 2372 min |
| Totalt gevinst månedlig besøk | 184 |
| Antall pasienter med reduksjon i faglært i ufagl | 8 |
| Antall sparte sykehusinnleggelser | 10 |
| Antall sparte kommuneinnleggelser | 2 |
| Spart legekontakt | 17 |
Lignende resultater kan man se i Skien der de har gjort manuelle målinger som viser både tids- og kostnadsbesparelser i form av redusert kjøring, færre fysiske besøk og mer effektiv ressursbruk i hjemmetjenesten etter oppstart av digital hjemmeoppfølging.
I utprøvingsprosjektet kartla Bodø kommune effekt på kommunale tjenester, og konkluderte med at dette var så tydelig gevinster at de etablerte digital hjemmeoppfølging som del av den ordinære helsetjenesten i kommunen. Dette er omtalt i deres sluttrapport. De avsluttet etter dette kartlegging da det var tidkrevende og ledelsen hadde anerkjent at det ga ønsket effekt.
Effekt på bruk av fastlegetjenester
Det er et mål å få til bedre samhandling om kronisk syke i helsetjenesten, og å involvere brukere mer aktivt i oppfølging av egen sykdom. I både utprøving- og spredningsprosjektet er det lagt opp til tverrfaglige møter med pasient, sykepleier fra kommunen, fastlege og i noen tilfeller spesialist fra sykehuset, der man diskuterer og enes om individuelt tilrettelagt oppfølging av den enkelte pasient. Tverrfaglige møter vil kunne øke bruk av fastleger i oppstart, men det antas at det kan bidra til å redusere behov for mer akutte besøk hos fastlege når tjenesten er etablert. Noen fastleger angir at enkeltpasienter kan ha færre besøk, mens det foreløpig ser ut til at hovedgevinsten er bedre og mer målrettet oppfølging.
I brukerundersøkelse rapporterer hver tredje bruker at de har hatt færre besøk hos fastlege etter oppstart av digital hjemmeoppfølging, mens 9 % rapporterer at de har hatt flere besøk. Videre viser undersøkelsen at dette mønsteret forsterkes jo lengre brukerne har hatt tjenesten. Blant de som har hatt digital hjemmeoppfølging i mindre enn seks måneder, har hver fjerde person hatt færre besøk hos fastlegen, mens for de som har hatt tjenesten i 1-2 år angir halvparten at de har hatt færre besøk hos fastlegen.
Foreløpige uttrekk fra kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i prosjektet i Ullensaker/Ahus viser ikke vesentlige endringer for bruk av fastlege ett år før/etter oppstart ved digital hjemmeoppfølging. Her er det viktig å følge opp videre og diskutere hvordan det kan gi økt effekt også for forbruk av fastleger. For noen vil oppfølging med digital hjemmeoppfølging også kunne avdekke økt behov for oppfølging fra fastlege. Det er imidlertid en klar reduksjon i bruk av legevakt (Figur 12). Dette henger nok sammen med støtte til å fange opp og håndtere forverring på et tidlig tidspunkt.
Effekt på bruk av spesialisthelsetjenester
Når det gjelder sykehusinnleggelser, rapporterer hver fjerde person i brukerundersøkelsen at de har hatt færre innleggelser etter oppstart av digital hjemmeoppfølging, mens 1 av 20 har hatt flere innleggelser. I likhet med fastlegebesøk, ser man at brukerne har færre innleggelser jo lengre de har hatt tjenesten. Det går derimot noe ned igjen når de har hatt tjenesten over tre år.
Prosjektet i Ullensaker har evaluert effekten av digital hjemmeoppfølging ved å analysere helsetjenesteforbruk før og etter oppstart. De har søkt og fått unntak fra taushetsplikt, og data fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) ble koblet og avidentifisert for analysene. Resultatene viser en betydelig reduksjon i forbruk av øyeblikkelig hjelp-tjenester, som akutte døgnopphold og reinnleggelser på sykehus, legevakt og kommunalt akutt døgnopphold (KAD) i løpet av 365 dager før og etter oppstart av digital hjemmeoppfølging.
Prosjektet i Oslo skriver i sin rapport at antall innleggelser på Diakonhjemmet sykehus har gått ned med 31,5 % når de sammenlikner 12 måneder før og 12 måneder etter oppstart med DHO, uavhengig av diagnose. Disse tallene peker i samme retning som effekter fra prosjektet i Ullensaker og Ahus.
Det er et stort behov for å få gode analysedata for å se effekter på tjenesteforbruk, og å kunne diskutere tallene innen det enkelte samarbeidsområde. Bodø og Nordlandssykehuset jobber for å få fram tilsvarende data. Flere andre prosjekt med et visst volum av pasienter ønsker å benytte samme metode. Helsedirektoratet jobber for å få digital hjemmeoppfølging inn i KPR, slik at det skal kunne bli enklere å gjøre disse uttrekkene. Helsedirektoratet vil følge opp hvordan tilgang til data og analyser kan gjennomføres. Dette er et felles behov der sykehus og kommuner samarbeider om oppfølging av pasienter med sammensatte behov.
Kost/nytte-beregninger
Mange kommuner som nå har startet opp med DHO har foreløpig et lite volum, og det er vanskelig å si noe sikkert om kost/nytte i oppstart av en ny tjeneste. Det vil være pukkelkostander ved å komme i gang. Flere antyder at den største gevinsten oppstår om man kan starte med digital hjemmeoppfølging på et tidligere tidspunkt, før behov for fysisk oppfølging oppstår, slik at man utsetter behov. Utfordringer er at det er behov for å vise effekter på kort sikt. Oslo viste i en tidligere presentasjon at i en bydel utgjorde endringer i behov for hjemmesykepleie for fem brukere en reduksjon på ca. 450 000 kroner i løpet av ett år.
Bodø etablerte digital hjemmeoppfølging som en del av det ordinære tjenestetilbudet da kartlegging i utprøvingsperioden vise tydelige effekter på redusert tjenesteforbruk. De er imidlertid tydelig på at nytteverdi må vurderes når man vurderer om digital hjemmeoppfølging er aktuelt.
Kostnad-per-pasient-beregninger (KPP) fra Ullensaker/Ahus indikerer betydelige unngåtte kostnader på grunn av redusert antall akutte innleggelser og reinnleggelser etter oppstart med DHO (Figur 13).
Det er utfordrende å sammenligne kostnader mellom sykehus og kommunale tjenester på grunn av ulike metoder for kostnadsberegning. Foreløpige kostnadsestimater viser at DHO er betydelig billigere enn alternativet, som er hjemmesykepleie, noe Ullensaker-prosjektet viser i sin sluttrapport. Videre arbeid er nødvendig for å måle i hvilken grad DHO bidrar til unngåtte eller forskjøvet behov for andre helsetjenester.
Prosjektet ved Helgelandssykehuset som følger opp pasienter med kols med avansert hjemmebehandling i samarbeid med kommuner, viser en betydelig kostnadsreduksjon som følge av redusert antall innleggelser og stabilisering av tilstand i sin rapport.