Prosjektene har utarbeidet mål tilpasset til lokale satsinger og målgrupper. Alle prosjektene har utarbeidet gevinstplaner med oversikt over hva de ønsker å oppnå med digital hjemmeoppfølging og hvordan de skal følge opp dette. Under ligger eksempel fra prosjektet i Ullensaker som viser både gevinster og resultatindikatorer, og hvordan dette skal måles og rapporteres, i tillegg til hvem som er ansvarlig (Figur 8).
Prosjektene har gjennomført lokale brukerundersøkelser hver tredje eller sjette måned etter som de har fått flere pasienter. Det har imidlertid vært utfordrende for prosjektene å hente u oversikt og statistikk for å følge effekter på tjenesteforbruk. Det er krevende for kommunene å hente ut data på forbruk av tjenester fra sine EPJ-systemer, dette er ofte rapporter som må utarbeides manuelt.
Prosjektene har derfor benyttet manuelle gevinstskjema (innmed.no) utviklet av InnoMed for å følge utvikling i tjenesteforbruk av kommunale helse- og omsorgstjenester for de som er inkludert. Bruk av dette skjemaet har vært oppfattet som omfattende og tidkrevende, selv om InnoMed har forenklet skjemaet og gjort det mer brukervennlig.
Oslo Economics har utarbeidet rapporten Gir helseteknologi forventede gevinster? (ks.no) på vegne av KS der de har undersøkt om helseteknologi gir forventede gevinster. Deres konklusjon er at helseteknologi, og da særlig velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, har et betydelig potensial. Det presiseres at kommunene må jobbe systematisk for å ta ut effektivitetsgevinster og ikke bare kvalitetsgevinster for å møte de utfordringer de står overfor.
For å lykkes med å få gevinster ved innføring av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging må de ulike ledernivåene engasjere seg i arbeidet. Det krever at man har god kjennskap til og innsikt i hva som er viktig for å skape og følge effekter. KS har utarbeidet en FoU-rapport (ks.no) som beskriver nødvendig kompetanse for å få effekter ved innføring av velferdsteknologi.
Det er behov for å få bedre styringsdata for å kunne følge effekter av digital hjemmeoppfølging, både internt i den enkelte kommuner og i samarbeid om felles pasienter. Her har prosjektet i Ullensaker og Ahus vist nytte av å se KPR- og NPR-data i sammenheng. Helsedirektoratet har jobbet for å få digital hjemmeoppfølging inn som indikator i KPR. Dette ser ut til å komme på plass fra 2026. I tillegg må det jobbes med å sikre at prosjektene får tilgang til og kan benytte analysedata.
Felles nasjonal brukerundersøkelse
For å kunne se effekter nasjonalt og ha mulighet for å sammenligne mellom prosjekt, ble det i desember 2024 gjennomført en felles brukerundersøkelse til pasienter som ble fulgt opp med digital hjemmeoppfølging. Spørreskjemaet ble utformet i samarbeid med regionale prosjektledere, og ble på forhånd sendt ut til enkelte brukere for testing og tilbakemeldinger. Helsedirektoratet utarbeidet en mal som alle prosjektledere sendte ut til sine pasienter via DHO-løsning. For å ivareta anonymiteten, ble prosjekter med færre enn ti aktive pasienter bedt om å sende ut spørreskjemaene lokalt, mens anonymiserte svar ble sendt direkte til Helsedirektoratet.
Flere prosjekter opplevde tekniske problemer med deling av spørreundersøkelsen. Pasienter som hadde fått ulevert nettbrett fra kommunen som bare kunne benyttes til digital hjemmeoppfølging, kunne ikke åpne det digitale spørreskjemaet grunnet begrensninger i løsningen. Derfor mottok kun personer som benyttet eget nettbrett eller mobil med BankID-løsning spørreundersøkelsen. Dette begrenset antallet som kunne svare vesentlig.
Totalt var det 776 personer som mottok undersøkelsen og som hadde mulighet til å svare. Av disse besvarte 465 personer undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 60 %. Det var 214 menn og 249 kvinner som bevarte undersøkelsen. 7 av 10 av respondentene var i alderen 50-79 år. De mest vanlige diagnosene var kols, hjertesvikt og diabetes, men kreft, psykisk helse, ernæringsutfordringer og annet er også årsak til at flere følges opp med digital hjemmeoppfølging. 1 av 4 har svart at de har to eller flere diagnoser.