Felles for kommunene som deltar i spredning av digital hjemmeoppfølging er behovet for å ta i bruk nye verktøy for å møte utfordringer med økende behov for helsetjenester og lavere tilgang på helsepersonell. Kommunene har vært opptatt av å legge til rette for god samhandling slik at pasienter skal oppleve sømløse og helhetlige tjenester. Samtidig har de vært opptatt av at satsingen må gi effekter på ressursbruk også i den kommunale helse og omsorgstjenesten.
Helsedirektoratet har anbefalt at man forankrer arbeidet i helsefellesskapet og samarbeider om å starte opp med digital hjemmeoppfølging. For å få effekt av digital hjemmeoppfølging må arbeidet forankres i alle ledd i den enkelte kommune, enten kommunen selv organiserer oppfølging eller om man er en del av et interkommunalt samarbeid. Det har derfor vært viktig å avklare behov og forventninger gjennom å utarbeide lokale gevinstplaner.
For å få best mulig effekt av digital hjemmeoppfølging må man både etablere nye tjenesteforløp og avlære gamle måter å jobbe på. Dette krever både en kulturendring og organisatoriske endringer for å lykkes. Slike endringsprosesser tar tid, og det er viktig å ha tilstrekkelig tid til at endringene implementeres. Det er viktig å ta høyde for å sette av nok dedikerte og motiverte ressurser i oppstart- og implementeringsfasen. Erfaring fra de prosjektene som har startet opp er at det er viktig å komme i gang og få egne erfaringer, jobbe stegvis, evaluere og justere, og å sikre forankring på alle nivå gjennom hele prosessen
De fleste kommuner er i en presset økonomisk situasjon. Det gjør det særlig vanskelig å jobbe med endrings- og utviklingsprosjekter. Det tar tid før en får gevinster på tjenesteforbruk. Tilskudd til frikjøp av ressurser er nødvendig for å ta noe av pukkelkostnader. De fleste opplever at tilskuddene som gis burde vært høyere. De som i tillegg får støtte fra Statsforvalter, og fra rekrutterings- og samhandlingstilskudd i helsefellesskapene, for styrket gjennomføringskraft. Dette er viktig for å skalere og få digital hjemmeoppfølging over i drift.
Der anskaffelse er gjennomført for alle kommunene i helsefellesskapet, er det enklere for den enkelte kommune å gjøre avrop og starte opp. Likeens når det er etablert felles oppfølgingstjeneste og rutiner for samhandling mellom aktører og roller.
Tildeling av digital hjemmeoppfølging på lik linje som andre helsetjenester
Det er et mål at velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging tilbys på lik linje med andre kommunale helse- og omsorgstjenester, ut fra den enkeltes behov. Erfaringen er at søknader og henvisning bør vurderes av saksbehandlere i tildelingskontoret for å sikre enhetlig vurdering om digital hjemmeoppfølging kan erstatte eller komplettere andre tjenester. Det kan være lettere å starte opp med digital hjemmeoppfølging når man melder et behov, enn å erstatte andre tjenester. Erfaringen er fortsatt at mange pasienter opplever at digital hjemmeoppfølging gir en tettere og nærere oppfølging enn andre tjenester, pasientene får hjelp når de trenger det og støttes til trygghet og mestring i hverdagen.
Det er laget en kortfattet veiledning til saksbehandling (PDF) når DHO vurderes som tiltak for å støtte kommuner i å lage egne rutiner her. Det er også gjort en juridisk vurdering ved Helsedirektoratets juridiske avdeling, av om det er krav til vedtak om digital hjemmeoppfølging eller ei, hvor det står:
"Digital hjemmeoppfølging er organisert på mange ulike måter, ut fra hva som er hensiktsmessig og lokale forhold. I noen tilfeller vil det være naturlig å fatte vedtak, evt. å inkludere DHO i et vedtak om hjemmesykepleie, der DHO skjer i regi av hjemmesykepleien. Er det igangsatt av fastlege og følges opp av denne, er det ikke naturlig med vedtak. Det vil imidlertid være betydelige gråsoner der begge konklusjoner vil kunne forsvares, avhengig av hva man vektlegger.
Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at kravet i loven om vedtak først og fremst er der for å ivareta pasientens behov for informasjon, forutsigbarhet og rettssikkerhet mht. f.eks. klage. Disse hensynene kan imidlertid ivaretas også på andre måter. Pasienten kan gis skriftlig informasjon om oppfølgings-/behandlingsløpet og om klageadgang, og involveres ved vurdering av eventuelle endringer. Enten det fattes vedtak eller ikke vil pasienten ha rett til informasjon og medvirkning, og det vil på vanlig måte foreligge dokumentasjonsplikt, klagerett etter pbrl. § 7-2 og krav om forsvarlighet mv. I den gråsonen som er omtalt ovenfor vil det vesentligste være de lovkravene som er omtalt i avsnittet ovenfor, ikke at samtlige kommuner lander på samme konklusjon mht. i hvilke tilfeller det skal fattes vedtak.
Ut fra det ovenstående, og de foreliggende gråsonene mht. når det er krav om vedtak eller ikke, må det bare legges til grunn at kommunene vil gjøre dette forskjellig. Når det gjelder registrering til KPR, så bør DHO på bakgrunn av dette registreres som en tjeneste på samme måte som annen velferdsteknologi, med start og sluttdato, men ikke med krav til vedtaksdato etc."