Digital hjemmeoppfølging har gått fra utprøving til spredning basert på nasjonale faglige råd. Samtidig er digital hjemmeoppfølging fortsatt i utvikling. I spredningsprosjekt tilpasses og etableres digital hjemmeoppfølging i mange kommuner og samarbeid over hele landet. I tillegg tas det i bruk for nye målgrupper. Gjennom spredningsprosjektet har prosjektene erfart ulike barrierer og utfordringer. En del av barrierene er fortsatt de samme som det er referert til i sluttrapporten fra utprøving av digital hjemmeoppfølging (2018-2021).
Prosessveiledning, støtte og erfaringsdeling i nettverk, samt oppfølging av ledere og prosjektledere har vært viktige tiltak for å jobbe med disse utfordringene. Arbeidet med å spre og skalere digital hjemmeoppfølging fortsetter.
Barrierene som er listet opp videre i kapittelet, er en oppsummering av innspillene fra prosjektene og må ses på som områder som kan gi utfordringer og som bør få spesielt fokus i videre arbeid med å ta i bruk og skalere digital hjemmeoppfølging.
Finansiering
- Behov for økonomisk støtte: Erfaringer viser at det kan ta tid før digital hjemmeoppfølging gir gevinster, tilskudd og annen støtte er derfor viktig ved oppstart. Det er spesielt viktig hos kommuner som er i en presset situasjon både økonomisk og ressursmessig.
- Silobasert finansiering av tjenestene: Det er ulike finansieringsmodeller i primær og spesialisthelsetjenesten og lite erfaring med samfinansiering. Rekrutterings- og samhandlingstilskudd er positivt for å gi økt gjennomføringskraft til prosjektene i oppstart og bidrar til å redusere risiko.
- Manglende finansiering av forebyggende tiltak: Tjenestene må dreies mer mot forebygging for å redusere veksten i antall pasienter, men det finnes få økonomiske insentiver for dette.
- Takster for fastleger og den aktivitetsbasert finansieringen i sykehus oppleves utilstrekkelige: Det er fortatt hull i disse systemene selv om det er blitt bedre. Samhandling og takst for oppfølging av pasienter i DHO ville gitt drahjelp i involvering av fastleger. Flere har etterlyst en subsidiering for digital hjemmeoppfølging og det å ta i bruk digitale verktøy i pasientoppfølging,
Ulik kultur og utfordringer i samarbeid
- Ulik faglig tilnærming i sykehus og kommune: Sykehus er organisert ut fra diagnoseområder, mens i kommunen er helsetjenesten basert på brukerens funksjonsnivå og behov for tjenester. Dette kan gjøre det utfordrende å samarbeide om felles pasienter og utarbeide behandlingsplaner, da det kan væreulike syn på hva som skal følges opp og måles..
- Uklare roller og ansvar i en helhetlig tjenestemodell: Pasientforløp på tvers krever en tydelig organisering, hvor sektorovergripende roller løses gjennom definerte roller og ansvarsområder. Det er mange oppgaver som skal ivaretas, og det stilles krav til enighet om ansvar, særlig i overgang mellom sykehus og kommune, og definering av det medisinske ansvaret og informasjonsflyt mellom spesialist og fastlege.
- Utfordrende å få med fastlegene: Prosjektene opplever at fastlegene er skeptiske til å ta i bruk nye verktøy og redd for at det skapes merarbeid. Bruk av egenbehandlingsplaner er nytt, og noen kan oppleve det uklart hvilket ansvar de har når en av deres pasienter følges med digital hjemmeoppfølging. Fastleger som har erfaring, opplever dette i hovedsak positivt og ser nytteverdi. Helsedirektoratet har gjort en juridisk vurdering som er referert i kapittel 5.7.
Utfordrende å synliggjøre gevinster
- Det er krevende å gjøre manuelle registeringer av forbruk av helsetjenester. Det mangler gode analyseverktøy. Det er behov for bedre tilgang på registerdata og kunne gjøre analyser for å følge effekter innen flere prosjekt/helsefellesskap.
- Det er enighet om at dette er bra for pasientene, men det stilles fortsatt spørsmål ved om digital hjemmeoppfølging gir gevinster på tjenesteforbruk. Forskning i utprøvingen av digital hjemmeoppfølging viste effekt på reduksjon i hjemmesykepleie for tiltaksgruppen. Analysen fra KPR og NPR-data for Ullensaker/Ahus-prosjektet viser tydelig reduksjon i forbruk av akuttjenester både i kommuner og sykehus for pasienter med kols og hjertesvikt. Det er stadig flere studier som viser gevinster av digital hjemmeoppfølging. De ulike prosjektene viser samme tendenser, men foreløpig i liten målestokk.
Kompetanse
- Kompetansetiltak både for ansatte som skal følge opp den enkelte pasient, i hjemmesykepleien og ansatte i tildelingskontor, må tilrettelegges for slik at de har god kunnskap om digital hjemmeoppfølging og er trygg på teknologi og bruk.
- Kjennskap til tjenesten for fastleger, og kompetanse til å utarbeide egenbehandlingsplaner. Tidlig involvering, danne medisinsk faggruppe og emnekurs er blant aktuelle tiltak.
- Kompetanse og interesse hos ledere er viktig for å følge opp ansatte, og også for å få gevinster av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Dette er blant annet vist i en FoU-rapport fra KS og Sopra Steria (PDF) fra 2023.
Krevende anskaffelser og manglende samhandlingsløsninger
- Anskaffelser er krevende å gjennomføre, det anbefales derfor å gjøre dette felles innen helsefellesskapene.
- Integrasjon fra DHO-system til journal er ikke på plass for alle. Dette betyr mye for å redusere tidsbruk til dobbeltføring og for pasientsikkerhet. KS tilbyr innføringsløp for kommuner som ønsker å etablere velferdsteknologisk knutepunkt (VKP).
- Ulike verktøy og programvare mellom kommuner, og kommuner og sykehus vanskeliggjøre digital samhandling pt.
- Manglende mulighet for deling av måledata. 4 av prosjektene har bistått Helsedirektoratet i arbeidet med å dokumentere klinisk nytte ved deling av måledata som en del av arbeidet med digital samhandling. Resultatene så langt viser at det oppleves nyttig å ha tilgang til målinger og kunne se trender i oppfølging av den enkelte pasient, men at dette må integreres/kunne vises i egen journal for å bli effektivt og lett tilgjengelig for samarbeidspartnere. Det foregår en utprøving i Vestre Viken og Oslo i Helse Sør-Øst for å teste ut et konsept for deling av måledata i samarbeid med NHN.
- Det er etterspurt å få tilgang til felles digital egenbehandlingsplan, slik at denne kan oppdateres i sanntid ved lege eller sykehusbesøk Dette er for tiden ikke en del av satsingene i digital samhandling, men er sterkt ønsket.