Kompetanseløft 2025 (K2025) sitt hovedmål er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har en tilstrekkelig og kompetent bemanning. I denne årlige rapporten presenteres statistikk og analyser basert på en rekke ulike kilder knyttet til områder som har betydning for personellsituasjonen i disse tjenestene.
Utviklingen av årsverk og sysselsatte
Utviklingen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten viser en betydelig vekst i bemanningen de siste ti årene. Fra 2015 til 2025 økte antall årsverk med 27,1 prosent, mens antall sysselsatte økte med 14,6 prosent. I samme periode økte antall årsverk per bruker i omsorgstjenestene fra 0,48 til 0,58. Samtidig tilsier befolkningsutviklingen og den forventede veksten i antall eldre at tilgangen på personell per bruker kan bli redusert i årene framover dersom bemanningsveksten ikke holder tritt med økningen i tjenestebehovet.
I 2025 var veksten i årsverk størst blant hjemmehjelpere og andre pleiemedarbeidere (2,7 prosent), sykepleiere (2,6 prosent) og gruppen barnevernspedagoger, miljøterapeuter og sosionomer (4,2 prosent). Etter flere år med relativt beskjeden vekst viser statistikken også en økning i antall sykepleierårsverk fra 2024 til 2025.
For helsefagarbeidere var økningen i årsverk mer moderat, på 0,9 prosent. Samtidig ble antall sysselsatte helsefagarbeidere redusert med 0,2 prosent. Vernepleiere har hatt en liten vekst de siste årene, men fra 2024 til 2025 økte antall årsverk med 3,7 prosent.
Omsorgstjenesten har klart flest årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene med 89 prosent, og det er denne tjenesten som i hovedsak vil få flere og større oppgaver når antallet brukere i aldersgruppen 80-89 år og de over 90 år øker i årene framover. Fra 2024-2025 økte antall tjenestemottakere i denne gruppen med 3,7 prosent og er nå den største mottakergruppen.
Samlet viser utviklingen at bemanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fortsatt øker, men at veksten varierer mellom yrkesgruppene. Statistikken viser også at kommunale helse- og omsorgstjenester står overfor vedvarende og betydelige utfordringer knyttet til å beholde og rekruttere helsepersonell, både i sentrale og mer rurale områder.
Stillingsstørrelse og organisering av arbeid
Utviklingen mot større stillinger fortsetter. Andelen ansatte i heltidsstilling øker, og den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen er høyere enn tidligere. Dette er positivt både for kvalitet, kontinuitet og arbeidsmiljø. Andelen som jobber heltid, har økt for alle yrker. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen øker også. Det kan forstås som at mange kommuner jobber godt for å øke stillingsstørrelsen og dermed jobber for å skape en heltidskultur.
Samtidig viser utviklingen at reservekapasiteten i form av deltidsansatte som kan øke stillingsprosenten eller ta ekstravakter gradvis blir mindre. Mulighetsrommet som tidligere lå i å øke kapasiteten gjennom merarbeid og større stillinger alene, er dermed i ferd med å bli redusert. Framover blir det derfor stadig viktigere å arbeide med organisering, oppgavedeling, teknologi og nye arbeidsformer, slik det legges opp til i Helsepersonellplan 2040 og gjennom Tørn-programmet.
Utdanning og kompetanseutvikling
Søkningen til sykepleierutdanningen har økt, og flere gjennomfører høyere yrkesfaglig utdanning innen helsefag. Samtidig er tilgangen på helsefagarbeidere fortsatt en vesentlig utfordring. Relativt få elever går videre til læreplass, samtidig som mangel på helsefagarbeidere øker.
Tjenestenes behov for kompetanseutvikling er fortsatt stor, og det er viktig fremover å utdanne og videreutdanne ansatte på alle nivåer. Det er mange ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning som trenger opplæring og kompetanseheving. Tjenestene har utfordringer med å tilrettelegge for at ansatte skal kunne ta utdanning da det er svært vanskelig å få vikarer som kan erstatte ansatte som er under utdanning. Dette understreker behovet for systematisk opplæring, kompetanseutvikling og fleksible utdanningsløp som kan kombineres med arbeid.
Rekruttering gjennom inkludering
I 2025 forsterkes innsatsen for omstilling og helsepolitiske føringer på rekruttering gjennom inkludering i tverrsektorielt samarbeid. Arbeidsministeren, helseministeren og kommunalministeren underskrev sammen med KS og partene i arbeidslivet en intensjonsavtale om å få flere inn i arbeid i helse- og omsorgssektoren gjennom et nytt rekrutteringsprogram. Programmet ble utformet gjennom flere deloppdrag i 2025, i et systematisk og tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdirektoratet. Programmet består blant annet av et tilskudd til kommuner med krav om et systematisk samarbeid med arbeidsveiledere i NAV basert på AMS modellen (Arbeid med støtte), samt oppfølging gjennom nettverk og samlinger som skal gjennomføres tverrsektorielt på tvers av nasjonale, regionale og lokale aktører.
Sykefravær og mobilitet
Sykefraværet i helse- og omsorgstjenestene er fortsatt betydelig høyere enn i andre deler av arbeidslivet, selv om det har vært en svak nedgang fra 2024 til 2025. Fraværet er særlig høyt blant kvinner og blant ansatte i turnusbaserte tjenester. Risikofaktorer knyttet til sykefravær handler om blant annet arbeidstidsorganisering, høye jobbkrav og arbeidsmiljøfaktorer som mobbing, vold og trakassering.
Turnover og mobilitet er fortsatt høyere enn i mange andre sektorer, og den har holdt seg relativt stabil over tid. Samtidig viser analysene at de fleste som skifter jobb fortsetter å arbeide innen helse- og omsorgstjenestene. Utfordringen handler derfor i stor grad om å beholde ansatte, sikre kontinuitet og utvikle attraktive arbeidsplasser med god ledelse og gode arbeidsvilkår. Høy mobilitet internt kan også bidra til redusert kontinuitet, og dermed påvirke både kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet negativt.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har fått et økt pasienttilfang. Blant annet har lovfestingen av unges rett til delvis dekning av tannlegekostnader betydning for omfanget pasienter i den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg har personer med rusmiddelavhengighet og innsatte i fengsler i kriminalomsorgen fått lovfestet rett til tannbehandling, samtidig som de demografiske endringene også vil kunne utløse rettigheter til tannhelsetjenester til flere pasienter. Det medfører behov for flere tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Utdanning og rekruttering til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten bør derfor ta høyde for disse endringene.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har i mindre grad utfordringer med personell- og kompetansesituasjonen, sammenlignet med den kommunal helse- og omsorgstjenesten. Personellutfordringene i fylkeskommunal tannhelse gjelder særlig i forhold til sykefravær og regionale rekrutteringsutfordringer og det økte pasienttilfanget.
Oppsummering
Rapporten viser en positiv utvikling innen flere områder. Bemanningen øker, flere arbeider i større stillinger, og søkningen til enkelte helseutdanninger har tatt seg opp. Samtidig øker presset fra demografiske endringer, knapphet på kvalifisert arbeidskraft og behovet for kompetanseutvikling.
Hovedutfordringen framover er ikke bare å rekruttere flere, men å utvikle, beholde og bruke personellressursene bedre. Dette er også kjernen i Helsepersonellplan 2040.
Fem hovedfunn:
- Kapasiteten i tjenestene styrkes fortsatt gjennom vekst i årsverk og årsverk per bruker.
- Brukerne blir eldre, og veksten er størst blant mottakere over 80 år.
- Arbeidet med heltid gir resultater.
- Mangelen på helsefagarbeidere er den største strukturelle utfordringen.
- Oppgavedeling og organisasjonsutvikling blir viktigere enn ytterligere bemanningsvekst alene.