Kapittel 11.5 Utgifter til legevakt

Kommunene har ansvar for å tilby legevaktordning som sikrer behov for øyeblikkelig hjelp. Det er i dag er det ikke mulig å skille ut kommunenes utgifter til legevakttjenesten i kommunenes årlige KOSTRA-rapportering. SSB har på oppdrag fra Helsedirektoratet kartlagt kommunenes utgifter til legevaktstjenesten. Kartleggingen av kommunenes driftsutgifter til legevakt ble gjennomført for rapporteringsåret 2023.

På bakgrunn av kartleggingen har SSB estimert at kommunenes samlede netto utgifter til legevakttjenesten utgjorde i overkant av 3,6 mrd. kroner i 2023. I tillegg kommer statens og innbyggernes utgifter til legevaktstjenesten. I 2023 utgjorde statens utgifter i form av refusjoner og tilskudd 880 mill. kroner. Innbyggernes utgifter i form av egenandeler og annen egenbetaling utgjorde 265 mill. kroner. Samlede utgifter for legevaktstjenesten utgjorde nærmere 4,8 mrd. kroner i 2023. Kommunenes kostnader utgjorde om lag 76 prosent av de samlede kostnadene. Statens og innbyggernes utgifter utgjorde henholdsvis 19 og 5 prosent.

I tabell 4.6 nedenfor presenteres statens og innbyggernes utgifter i form av refusjoner, egenandeler og pasientbetaling for perioden 2019 til 2024. I 2024 utgjorde disse utgiftene 1,1 mrd. kroner. Samlet for refusjoner og pasientbetaling har det vært en utgiftsøkning på 4,6 prosent fra 2023 til 2024.

Kilde: KUHR.

Dersom legen er fastlønnet vil refusjoner og pasientbetaling tilfalle kommunen, og for næringsdrivende leger som har legevaktstjeneste vil refusjoner og pasientbetaling tilfalle legen med mindre annet er avtalt. I 2024 ble 48,7 prosent av refusjoner og pasientbetaling utbetalt til kommunene og 51,3 prosent til næringsdrivende leger. I 2023 utgjorde næringsdrivendes andel 54,1 prosent av refusjoner og pasientbetaling (se tabell 4.7).

Kilde: Tall for refusjoner og pasientbetaling for legevakt er hentet fra KUHR-databasen.