Oppstartsmøte
Barnevernstjenesten inviterer til et oppstartsmøte med aktuelle helsetjenester, der det foreligger samtykke til deling av opplysninger mellom tjenestene. Hensikten med oppstartsmøtet er å få oversikt over hva som er barnets behov, mål og ønsker, for å sikre at barnet får nødvendig hjelp til rett tid.
Beskrivelse av aktivitet
I oppstartsmøte deltar alltid saksbehandler fra barnevernstjenesten sammen med relevante helsetjenester. Barnet og eventuelt foreldre inviteres, men deltakelse er frivillig. Det tilstrebes at barnet er med på oppstartsmøtet. Også andre personer som barnet er trygg på bør involveres hvis barnet ønsker dette. Informasjonen tilpasses barnets alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. I forkant av møtet avklarer barnevernstjenesten behov for tolk og sørger for at tolk bestilles.
Dersom barnet har minoritetsbakgrunn kan elementer fra kulturformuleringsintervjuet brukes i kartleggingssamtalen. Symptomer uttrykkes og forstås på forskjellig vis, avhengig av kulturelle og sosiale faktorer. Dette intervjuet kan brukes for å utforske problemer og utfordringer fra den enkeltes perspektiv.
Dersom barnet ikke er til stede på oppstartsmøtet sikrer saksbehandler i barnevernstjenesten at hun/han får den informasjonen og beslutningene som kom frem i møtet. Se mer om taushetsplikt og samtykkereglene i helse- og barnevernlovgivningen i rundskrivet Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste.
Følgende bør være tema på oppstartsmøte:
Bakgrunn:
- Informasjon og dialog om barnevernstjenesten vurdering av barnets behov for helsehjelp for psykiske vansker og rusmiddelproblemer
- Bakgrunn for og gjennomgang av bekymringen rundt barnets psykiske og somatiske helse og rusmiddelproblemer, herunder vurdering av alvorlighetsgrad.
- Barnets og/eller foreldres opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker
- Barnets og/eller foreldres mål, ønsker, behov og forventninger til kartlegging/utredning og eventuell behandling/oppfølging fra helsetjenesten
- Barnets ressurser og nettverk (psykiske, fysiske ressurser, interesser, ressurspersoner etc.).
Informasjon om involverte tjenester og planlegging av videre oppfølging:
- Kartlegge hvilke instanser eller tjenester barnet og familien har kontakt med og hvilke som kan være aktuelle å involvere i den videre oppfølgingen og behandlingen.
- Rammene for samarbeidet mellom tjenestene og videre samarbeidsform.
- Klargjøre ansvar og oppgaver i videre oppfølging.
- Drøfte behov for å opprette koordinator og iverksette arbeid med individuell plan, eventuelt innlemme tiltakene knyttet til oppfølging av barnets psykiske helse i eksisterende individuell plan.
- Avklare tid og sted for eventuelt statusmøte.
- Orientere om adgangen til å klage til fylkesmannen over forhold og beslutninger både i barnevernstjenesten og helsetjenesten.
Iverksetting av umiddelbare tiltak:
- Behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan. Se Min plan (helsebiblioteket.no) og Forslag til mal for kriseplan for helsetjenesten (helsebiblioteket.no), samt Akuttarbeid - faglig veileder for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem (bufdir.no).
Der det er behov for vurdering av selvmordsrisiko, må tjenestene sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell. Helsedirektoratet anbefaler som et utgangspunkt at vurdering av selvmordsrisiko foretas av lege eller psykolog. Diagnostisk kompetanse er nødvendig for å foreta en kvalifisert vurdering. Se retningslinjen Forebygging av selvmord i psykisk helsevern og veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.
Begrunnelse
Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 (lovdata.no). Kommunen plikter med dette å legge til rette for at relevante deler av helse- og omsorgstjenesten og barnevernet kan samhandle ved behov for å avklare om et barn har behov for oppfølging av helse- og omsorgstjenesten.
Rundskrivet Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste inneholder også informasjon om barnevernstjenestens og helsetjenestens lovbestemte plikt til å samarbeide med andre tjenester, herunder med hverandre, ut fra barnets behov.
Tjenestenes plikt til å samarbeide gjelder på system- og individnivå. Plikten til å samarbeide skal utøves innenfor rammene som følger av regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, samt regler om samtykke.
Sist faglig oppdatert: 26. juni 2020
Helsedirektoratet (2020). Oppstartsmøte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 26. juni 2020, lest 20. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/barnevern-kartlegging-og-utredning-av-psykisk-helse-og-rus-hos-barn-og-unge/samhandling-mellom-barnevernstjenesten-og-helsetjenesten/oppstartsmote