Norge har mangel på kvalifisert helsepersonell og flere land i Europa står overfor samme utfordring. En aldrende befolkning øker behovet for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft ikke vokser i samme takt.
Joint Action on health workforce to meet health challenges (HEROES)
HEROES, som varer fra 2023 til 2026, samler 19 land og 51 organisasjoner. Målet er å utvikle bedre data, verktøy og kompetanse for helsepersonellplanlegging, samt styrke samarbeidet med interessenter og mellom landene.
For Norge er dette særlig viktig. Norsk helsetjeneste er tett knyttet til det europeiske arbeidsmarkedet og påvirkes av utviklingen i andre land. Samtidig har flere land i Europa fått bedre oversikt over egne data og behov, og begynt å bruke framskrivningsmodeller.
– Det som skjer i Europa påvirker oss direkte. Gjennom dette samarbeidet får vi både innsikt og mulighet til å påvirke utviklingen, sier Christin Marsh Ormhaug, seniorrådgiver i avdeling for kompetanse i Helsedirektoratet.
Tett norsk samarbeid
Helsedirektoratet deltar som hovedpartner, med Statistisk sentralbyrå (SSB) som samarbeidspartner. Gjennom prosjektet har Norge videreutviklet arbeidet med framskrivning av behovet for helsepersonell, gjennom SSBs modell Helsemod. Det tette samarbeidet mellom de to etatene har vært en viktig suksessfaktor.
Samarbeidet har blant annet gjort det mulig å levere mer presise og raskere analyser om fremtidig behov for kompetanse i helsesektoren. Resultatene fra HEROES (healthworkforce.eu) er brukt i arbeidet med Helsepersonellplan 2040.
– Gode framskrivinger og planlegging av helsepersonell er veldig viktig for å møte fremtidens behov og for å fordele ressursene godt. Gjennom å jobbe sammen med andre land om dette, utvikler vi modellene våre slik at de treffer enda bedre, sier divisjonsdirektør for kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp.
Sikrer Norge innflytelse i EU
Sammen med Portugal leder direktoratet en av arbeidspakkene i prosjektet. Dette gir Norge en sentral rolle i koordineringen av flere europeiske land.
– Ved å delta aktivt i styringen av prosjektet har vi kommet tettere på beslutningsprosessene og fått både bedre innsikt og større innflytelse på arbeidet. Det kan være nyttig for andre som vurderer deltakelse i EU-prosjekter, sier Ormhaug.
For Norge har arbeidet blant annet ført til bedre datakvalitet, videreutviklede analyser og nye løsninger som gjør resultatene mer tilgjengelige, blant annet gjennom utvikling av et interaktivt dashboard som vil gjøre det enklere å utforske framskrivningene.
Prosjektet har også gjort kunnskapen mer tilgjengelig og relevant for dem som faktisk skal bruke den i planlegging og beslutninger, og samtidig styrket samarbeidet mellom norske aktører og med europeiske miljøer.