Nye EU-midler til helse: Bred satsing på fremtidens helseberedskap

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus håper norske aktører vil benytte seg av muligheten til å søke på europeiske samarbeidsprosjekter.

Først publisert: 22.10.2026 Siste faglige endring: 22.10.2026

Helseberedskap, medisinske mottiltak og diagnostikk står sentralt i årets arbeidsprogram for EU4Health, som nå er vedtatt. Flere åpne utlysninger gir norske fagmiljøer, virksomheter og forskningsmiljøer mulighet til å delta i europeiske samarbeidsprosjekter.

Gjennom EU4Health deltar Norge i et bredt samarbeid med resten av Europa. Blant de viktigste gevinstene ved deltakelse i EUs helsefinansieringsprogram er tilgang på arenaer for felles kunnskapsutvikling og faglige nettverk på tvers av landegrensene. 

– EU4Health har vært høyt prioritert av norske myndigheter siden oppstarten i 2021, og samarbeidet med Europa innen helseområdet har stor verdi for Norge, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus. 

Mobile laboratorier og helseberedskap

Årets arbeidsprogram viser at EU prioriterer helseberedskap og evnen til å håndtere fremtidige helsekriser. Satsingene retter seg blant annet mot medisinsk utstyr, tilgang til kritiske legemidler, mobile laboratorier og diagnostikk.

De siste årene har EU prioritert fagspesifikke og komplekse utlysninger som krever større grad av samarbeid mellom helseforvaltningen, helsetjenesten og med andre sektorer. 

– Vi er i Totalforsvarsåret 2026, og både Norge og EU arbeider om beredskap på en annen måte enn for få år siden. Erfaringene fra pandemien, senere kriser og krig i Europa har tydeliggjort behovet for sterkere internasjonalt samarbeid, bedre tilgang til kritiske legemidler og utstyr, samt sterkere helseberedskapssystemer. Innen disse områdene skjer det nå stor utvikling i EU, og denne utviklingen må norske myndigheter følge nøye med på, sier Lofthus. 

Potensial for økt norsk deltakelse 

Norge deltar i mange ulike myndighetssamarbeid gjennom EU4Health. Deltakelsen er lavere i de konkurranseutsatte delene av programmet: Åpne prosjektutlysninger og anbudskonkurranser.

Årets arbeidsprogram inneholder flere prosjekter som kan være aktuelle for norske fagmiljøer, virksomheter og forskningsmiljøer. Her er det fortsatt et potensial for økt norsk deltakelse. 

Blant disse er:

  • Tilrettelegging for sekundærbruk av helsedata i det europeiske helsedataområdet (EHDS – European Health Data Space) (budsjett: 14 300 000 euro) 

  • Kunstig intelligens for å støtte operasjonalisering av EHDS (budsjett: 3 000 000 euro) 

  • Flaggskipprogram for hjerte- og karsykdommer (budsjett: 20 000 000 euro) 

Kjetil Taskén, instituttleder for kreftforskning ved OUS.
Instituttleder for kreftforskning, ved Oslo Universitetssykehus, Kjetil Taskén, har erfaring med samarbeid gjennom EU4Health.

For norske aktører kan erfaring med åpne utlysninger og internasjonale samarbeid bli verdifull når EUs nye finansieringsordninger trer i kraft etter 2027. 

Oslo universitetssykehus HF er blant de norske aktørene som har hatt god nytte av EU4Health-samarbeid. Instituttleder for kreftforskning, Kjetil Taskén, har ledet en arbeidspakke innen persontilpasset kreftbehandling; 

– Vi trenger de europeiske nettverkene for å få nok data til å utvikle dette medisinske feltet. I samarbeidet drar vi også inn land som ikke er i front innen presisjonsmedisin, slik at også de kan utvikle et slikt tilbud, sier han. 

Få viktige oppdateringer 

Gjennom arbeidsprogrammet for 2026 vil det i tiden fremover komme en rekke utlysninger og anbudskonkurranser.

Meld deg på Helsedirektoratets nyhetsbrev om EU4Health for informasjon om utlysninger, søknadsfrister og informasjonsmøter. 

Helsedirektoratet har laget et webinar, der Kjetil Taskén forteller om prosessen og erfaringene som Oslo universitetssykehus har gjort med EU4Health-samarbeidet:

 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold

Til toppen