Helsepersonell og virksomheten bør vurdere hva bruken av tale-til-utkast betyr i deres egen praksis. For eksempel:
- Hvilke gevinster ønsker vi? Eksempler på gevinster kan være høyere kvalitet på innholdet i pasientjournalene, raskere dokumentasjon, bedre kontakt med pasienten og frigitt tid. Hvordan legge til rette for at disse gevinstene faktisk oppnås?
- Er det noe med våre pasienter og vår type helsehjelp som krever ekstra varsomhet? Effekten av tale-til-utkast vil kunne være ulik for en psykolog, en fastlege og en fysioterapeut, og ulik om man møter pasienten på kontoret eller besøker pasienten hjemme. Noen pasientgrupper kan være mer sårbare eller lettere påvirket av at samtalen tas opp og at KI brukes, eller det kan være særlig sensitive samtaler hvor man ikke ønsker å bruke tale-til-utkast.
- Hvordan kan KI påvirke og støtte arbeidsflyten? Vurder hvilke praktiske utfordringer som kan oppstå, som å glemme å starte eller stoppe opptak. Reflekter over om arbeidsmåten kan tilpasses for å få mer ut av verktøyet – for eksempel ved å si mer høyt under undersøkelse, i forberedelser og i etterarbeid. Tenk gjennom når, i løpet av arbeidsdagen, det er best å gå gjennom, justere og godkjenne journalutkastene.
- Hvordan påvirker verktøyet helsepersonellets vurderinger og ferdigheter? Forslag fra KI-verktøyet kan påvirke hvordan man tenker klinisk. Evnen til å føre journal kan bli påvirket, og påvirkningen kan være ulik hos nyutdannede sammenlignet med erfarne.
- Hvordan kan bruken påvirke tilliten til helsehjelpen og dokumentasjonen? KI kan oppleves som moderne og trygt. Samtidig kan typiske KI-formuleringer i dokumentasjonen skape usikkerhet rundt om helsepersonell har sjekket og godkjent innholdet.