5. Oppfølging og kontroll av livmorhalskreft

Det vises til Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft som skal publiseres i 2016. Tradisjonelt anbefales kontroll hver tredje til sjette måned i to år og deretter hver sjette måned i totalt fem år. Kontrollene skal individualiseres avhengig av risiko for tilbakefall der kurativ behandling kan tilbys, og av alder og allmenntilstand.

Rutinekontroller har ikke entydig vist bedre overlevelse.

Hensikten med kontroller:

• Kartlegge og behandle seneffekter/bivirkninger etter behandlingen
• Påvise eventuelt tilbakefall

Gynekologisk kreftsenter, lokal gynekologisk avdeling eller avtalespesialist i gynekologi har oftest ansvar for etterkontrollene, i samarbeid med fastlege.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor hun kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, samt tidsforløp.

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling og mulige seneffekter. Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Oppstår mistanke om tilbakefall hos en pasient som har gjennomgått kurativ behandling, skal pasienten informeres om dette og henvises til nytt Pakkeforløp for livmorhalskreft.

Symptomer på tilbakefall kan være vaginalblødning, mage/underlivssmerter, endret urin/avføringsmønster. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere livmorhalskreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølgning og kontakt hos fastlege eller gynekolog. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i handlingsprogrammet.

De fleste tilbakefall skjer i løpet av de første 3 årene.

Seneffekter kan forekomme i større og mindre grad avhengig av pasientens alder og type behandling:

Kirurgi: arrforandinger, lymfødem, magetarmproblemer, vannlatningsproblemer, smerter, seksuelle problemer, hormonelle problemer, barnløshet.

Cellegift: tretthet, kognitive problemer som konsentrasjonsproblemer, hormonelle problemer, nerveproblemer som nummenhet og prikking, ledd- og bensmerter, hørselsproblemer.

Strålebehandling: tretthet, bekkensmerter, mage-tarmproblemer, vannlatningsproblemer, seksuelle plager, følgetilstand etter indusert klimakterium, fatigue, barnløshet.

Etter all behandling kan redusert arbeidskapasitet, emosjonelle problemer, angst og depresjon forekomme.

Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.