Kapittel 12Vurderinger i slagenheten for pasienter uten initialt behov for rehabilitering

Pasienter med ingen eller minimale utfall etter hjerneslaget og samme funksjonsnivå som før slaget (mRS 0–1), bedømmes til ikke å ha behov for initial rehabilitering. Disse pasientene henvises ikke til rehabilitering, men følges opp ved fastlege og den polikliniske kontrollen i spesialisthelsetjenesten.

Det viktig å presisere at pasienter som initialt vurderes til ikke å ha rehabiliteringsbehov likevel etter hvert kan vise seg å ha behov for rehabilitering. Dette gjelder spesielt pasienter med «usynlige skader» som kognitive og psykiske vansker eller atferdsendringer. Indikasjoner på slike «usynlige skader» kan være undersøkelsesfunn, vansker som rapporteres av pasienten eller pårørende, problemer med å vende tilbake til sosiale aktiviteter som arbeidslivet, eller problemer i familielivet.

I slike situasjoner bør rehabiliteringsbehovet revurderes av fastlege. Fastlegen kan ofte kan ha nytte av å samarbeide med annet relevant rehabiliteringspersonell i kommunen i vurderingen. Ved indikasjoner på rehabiliteringsbehov bør pasienten henvises til kommunal rehabilitering eller til en fornyet rehabiliteringsvurdering i spesialisthelsetjenesten.