2. Inngang til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og kronisk pankreatitt. Under ti prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon.

Mistanke om kreft i bukspyttkjertelen oppstår ved: 

• Ikterus – uten typisk gallesteinsklinikk eller mistanke om infeksiøs årsak 
• Nydiagnostisert diabetes mellitus uten risikofaktorer for diabetes 
• Pankreatitt – ukjent årsak 

Pasienter med kreft i bukspyttkjertelen opplever ofte uspesifikke allmenn-symptomer som vekttap, mage- og ryggsmerter, kvalme og tretthet. Siden disse symptomene kan være tegn på en lang rekke sykdommer og tilstander, vil mistanke om kreft sjelden være til stede, men kan i enkelte tilfeller gi grunnlag for mistanke om organspesifikk kreft.

Mistanke om bukspyttkjertelkreft kan oppstå ved konsultasjon hos fastlege, spesialist utenfor sykehus, eller under innleggelse i sykehus.

God anamnese og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft: 

• Blodprøver: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, gGT, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus 
• Avklarende bildediagnostikk i form av CT abdomen, med mindre pasienten henvises direkte til pakkeforløp på grunn av ikterus uten annen forklaring 

Pasienter med uspesifikke symptomer på kreft som ikke kan relateres til noe organ, henvises til Diagnostisk pakkeforløp. 

Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist lesjon i bukspyttkjertelen. Se for øvrig handlingsprogrammet for bukspyttkjertelkreft.

Begrunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen foreligger ved:

• Malignitetssuspekt lesjon i bukspyttkjertelen ved bildediagnostikk
• Ikterus uten opplagt forklaring som for eksempel gallesteinsykdom eller leversykdom

Henvisning fra fastlege eller annen henvisende instans må inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om bukspyttkjertelkreft. I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon om pasienten, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering
• blodprøvesvar: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, gGT, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus 
• ev. CAVE for CT-kontrast

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

Ved henvisning til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege, avtalespesialist, eller annen lege i primær- eller spesialisthelsetjenesten kan henvise pasienter til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft i spesialisthelsetjenesten. Kopi av henvisningen sendes fastlege. Alle henvisninger skal sendes til offentlig sykehus i spesialisthelsetjenesten.

Påvises det ved bildediagnostikk malignsuspekt lesjon i bukspyttkjertelen bør røntgenavdelingen kontakte fastlegen, spesialist eller sykehusavdeling som har rekvirert undersøkelsen – som henviser til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft.

For alle pasienter som inkluderes i pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft, skal kode for type forløp registreres samtidig som start pakkeforløp.

Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:

Pakkeforløp for kreft – start og type forløp (fhi.no)