Tvangsbruk ved arenafleksibel behandling av barn og unge i psykisk helsevern

Saken gjelder adgangen til å bruke tvang i arenafleksibel behandling av barn og unge i psykisk helsevern, der mye av behandlingen skjer utenfor institusjon. Helsedirektoratet slår fast at psykisk helsevernloven ikke gir hjemmel for bruk av tvangsmidler utenfor institusjon, men at foreldre- eller barnevernssamtykke kan gi grunnlag for å gjennomføre behandling også ved barnets motstand. Tiltak som grensesetting og kortvarig fastholding kan i mange tilfeller regnes som en del av behandlingen eller omsorgen, og i akutte situasjoner kan inngrep begrunnes i nødrett for å hindre skade. Samtidig understrekes viktigheten av barnets rett til medvirkning, samt krav til dokumentasjon, etterkontroll og vurdering av tiltakets forsvarlighet.