Nye regler om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi overfor personer med utviklingshemming

Lovendringen som trådte kraft 1. september 2025 innebærer at varslings- og lokaliseringsteknologi ikke lenger automatisk skal regnes som tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 for personer med utviklingshemming. I stedet skal pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a benyttes på samme måte som for andre brukergrupper. Dersom personen har beslutningskompetanse og ikke motsetter seg tiltaket, kan vedkommende selv samtykke til bruk av teknologien. For personer som mangler beslutningskompetanse, kan vedtak fattes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven. Dersom personen motsetter seg tiltaket, vil reglene om tvang i kapittel 9 fortsatt kunne anvendes, men bare dersom personen mangler beslutningskompetanse. En samtykkekompetent person som motsetter seg tiltaket, kan ikke pålegges bruk av slik teknologi. Bakgrunnen for lovendringen er blant annet ønsket om likeverdige tjenester og bedre tilgang til moderne velferdsteknologi. Myndighetene legger til grunn at slik teknologi ofte kan være mindre inngripende enn alternative tiltak som fysisk overvåking eller fotfølging. Samtidig understrekes det at personens ønsker, behov og selvbestemmelse alltid må vurderes grundig før teknologien tas i bruk. Eksisterende vedtak etter kapittel 9 kan videreføres til de utløper, eller erstattes med samtykke eller vedtak etter de nye reglene.