Tobakksfri – veiledning til kursholdere: Forberedelse og gjennomføring av snus- og røykesluttkurs

Forberedelse til snus- og røykesluttkurs

Dette kapittelet gir deg praktiske råd og nyttige tips for oppstart av et snus- og røykesluttkurs. Kapittelet beskriver også aktuelle problemstillin­ger du vil kunne møte som kursleder.

Å være kursleder

Som kursleder er det viktig at du stimulerer og bidrar til aktivitet i gruppa. Dialogen og den en­keltes deltakelse står sentralt. Deltakerne lærer mest og blir best motiverte av egen aktivitet.

Folk slutter av egne grunner og de lytter mest til det de selv sier og tenker. Vær derfor bevisst på at du ikke i for stor grad ender opp i en fore­lesningsform hvor du som kursleder blir ekspert og deltakerne blir passive mottakere. Dersom du ser det som hensiktsmessig å ha en minifore­lesning, så si at du vil gjøre det. På den måten synliggjør du at du går inn og ut av ekspertrollen. Trekk eventuelt frem erfaringer fra tidligere kurs og hva som har kommet opp der, kanskje er det likhetstrekk som kan normalisere tanker og følelser og gi gjenkjennelse for deltakerne.

Legg vekt på å etablere god kontakt med hver kursdeltaker. Bruk blikket, spør, vær interessert. Ved digitale kurs, se rett i kameraet, ikke på bildet til deltakeren. Husk at hver deltaker har sin historie, sitt bidrag, som er viktig for gruppa som helhet. Anstreng deg for å lære navn så raskt som mulig. Bruk navnene aktivt når du har lært dem. Ved digitale kurs kan du be deltakerne se for seg at de er i samme rom for å skape samhørighet dem imellom.

En av kurslederens viktigste oppgave er å skape et godt og trygt klima i gruppa. Det er det bes­te grunnlaget for å få til en effektiv og støttende gruppedynamikk. Du vil merke at ulik gruppe­sammensetning gir ulike typer kurs. Bruk første møte til å etablere en felles forståelse for hvordan man deler tanker og erfaringer, dette vil kunne skape grobunn for dialog.

Normaliser de ulike erfaringene som deltakerne gjør seg i slutteprosessen. Det kan være relatert til vanskelige situasjoner eller følelser, som ambivalens eller følelsen av å mislykkes ved en «sprekk», enten ved å løfte problemstillinger som legges frem av en deltaker opp i gruppa, eller ved å trekke inn erfaringer fra tidligere kursdeltakere.

Å være kursleder for snus- og røykesluttgrup­per er spennende, og det kan også være utfor­drende. Enkelte kursdeltakere vil kunne forsøke å redusere sitt eget ansvar for resultat og utbytte ved å legge det over på deg som kursleder. Andre ganger kan kursleder bli en skyteskive for frustrasjon og oppgitthet i gruppa. Vær forberedt på at slikt kan skje, og ta ikke mer an­svar enn det som er ditt. Unngå å gå i forsvar.

Som kursleder er en viktig oppgave å legge til rette for at deltakerne deltar aktivt i møtene. Din plass blir mer i bakgrunnen som fasilitator og den som holder tråden i samlingene. Løft frem deltakerne og styrk dem i å hjelpe og å lære av hverandre. For eksempel vil du oppleve at spørsmål som stilles direkte til deg med fordel kan stilles videre til gruppa: «Har dere noen forslag til hvordan Siri skal unngå å bli fristet til å røyke hver gang kollegene hennes gjør det?». Som kursleder skal ikke du komme med noe fasitsvar. Forsøk heller å bringe inn deltakernes perspektiv for å skape grobunn for refleksjon. Svaret finnes i gruppa!

Beregn litt tid til å forberede deg før du møter gruppa, og sett også av tid til etterarbeid. Når du holder tobakksavvenningskurs møter du men­nesker i forskjellige situasjoner og med ulik erfa­ringsbakgrunn og motivasjon. Bruk kursdeltaker­ne som kilder og ressurs til å lære mer om røyking eller snusing og hva som skal til for å slutte. Etter hver samling kan du gjerne skrive ned de erfarin­gene du har gjort deg, og tanker om hvordan du kan gjøre kurset enda bedre neste gang. Du kan også notere deg sitater fra deltakerne, for så å ta dem frem igjen i gruppa senere i kurset. Deltakerne kan med dette oppleve at de blir sett og hørt.

Ved digitale kurs bør det være to kursledere, hvis mulig. Den ene med ansvar for å lede møtet og den andre med ansvar for det tekniske, samt å være tilgjengelig på telefon dersom noen deltakere opplever tekniske problemer.

Dersom det ved digitale kurs er få som bidrar aktivt, eller det oppleves som at noen kvier seg for å ta ordet, kan virtuelle grupperom brukes for å dele gruppa opp i par/mindre grupper for å gi alle deltakerne en mulighet til å komme til ordet rundt aktuelle temaer. Dette kan også virke positivt på gruppefunksjonen.

Motiverende intervju i grupper

Det finnes en risiko for at bruk av motiverende intervju (MI) i gruppe blir til en samtale mellom to personer + tilhørere. Dette stiller krav til deg som gruppeleder, ved at du må være mindre aktiv. Kommunikasjonen skal gå mellom gruppedeltagerne. Ved MI i gruppe legger man mer vekt på oppsummerin­ger av det som kommer fram i gruppa, fremfor speilinger. Speilinger rettet mot spesifikke ut­sagn kan få resten av gruppa til å «falle av». Speilinger bør i så fall rettes som generaliserin­ger. Gruppelederen må henvende seg til gruppa også når det er én gruppedelta­ger sitt utsagn som speiles. Det er viktig å ha øyekontakt med hele gruppa.

Ved MI i gruppe blir det mindre tid til hver en­keltes endringssnakk. Endringssnakk kan med fordel samles inn og noteres ned (ved fysiske kurs benytt eksempelvis tavle eller flippover, ved digitale kurs benytt eksempelvis en PowerPoint eller digital tavle), for senere å kunne identifisere om dette er individu­elt eller felles. Ved enighet kan det formuleres som «Her er gruppas tanker om forandring». Hjelp også deltakerne til å dele opp større utfordringer eller mål som kommer frem i disse sekvensene, til delmål som går på å øve på å bli røykfri/snusfri. Noter dette ned for deretter å følge det opp på neste samling.

I gruppearbeid rundt motivasjon er det ofte opp­levelsen av å delta i en felles utforskning av motivasjonsrelaterte tema som er det unike. Man får et ekstra perspektiv på sin egen endringspro­sess ved å delta i andres. Det kan oppleves na­turlig for deltakerne å si «vi tenker …».

En annen MI-teknikk som også kan brukes i grupper er skalering. Ta en runde: På en skala fra 1 til 10, hvor viktig er det for deg å slutte å røyke/snuse? Og hvor stor tro har du på at du får det til? Det kan gi en god temperaturmåling på hvor gruppa er, og kanskje går det an å måle et snitt fra gang til gang? Skaleringsspørsmål er et nyttig verktøy for å hente frem endringssnakk om motivasjon og mestringstro. Les mer om MI med tilhørende ressurser.

Gruppestørrelse og sammensetning

En gruppe på 6–10 deltakere kan være en passen­de gruppestørrelse. Den personlige kontakten mellom deg som kursleder og deltakerne, men også mellom deltakerne, blir ofte skadelidende hvis gruppa er for stor. Det kan også være pro­blematisk dersom gruppa blir svært liten. Den vil da være ekstra sårbar for frafall, og idé- og erfa­ringsgrunnlaget kan bli noe smalt. Samtidig har også mindre grupper livets rett og kan fungere godt. En avlysning av kurs på grunn av få på­meldte kan dessuten virke demotiverende for po­tensielle deltakere og allerede påmeldte. Du bør derfor vurdere om kurset uansett kan gjennomføres selv om gruppa er liten. Et alternativ er å vente med å sette en oppstartdato til tilstrekkelig mange har meldt sin interesse for å delta på sluttekurs. Det å være motivert til å slutte kan imidlertid være en ferskvare for mange, så det er en fordel å kunne tilby individuell veiledning dersom det er lenge til kursstart.

Enhver gruppe vil ha sin helt spesielle sam­mensetning av ulike personligheter og erfarin­ger. Deltakerne vil blant an­net variere med hensyn til alder, tobakksbruk, erfaringer med snus- eller røykeslutt og moti­vasjon for å slutte. På ett og samme kurs kan du ha storrøykeren som røyker 30–40 sigaretter om dagen, og en som har meldt seg på for å kvitte seg med sine tre kveldssigaretter. Det kan også være røykere og snusere i samme gruppe. Utfordringen for deg som kursleder er å definere mangfoldet i erfaringer som en ressurs, og samtidig finne fram til felles­nevnerne sammen med gruppa. Det er også viktig å være tydelig på at det ikke alltid er antall sigaretter og antall år man har røykt eller snust som bestemmer hvor vanskelig det er å slutte. For noen kan det for eksempel være lettere å redusere fra 30 sigaretter til 5 sigaretter per dag enn fra 5 til 0.

Kjøreregler

Uansett gruppesammensetning er det viktig at kursleder bidrar til at deltakerne blir trygge på rammene for kurset og hverandre. Enkle kjøreregler bør settes opp tidlig i kurset. Kjøreregler skaper rammer og trygghet, og kan også hindre frafall underveis. Gruppa bør i felleskap bli enige om kjørereglene (inkludert i kurspresentasjon):

1. Alminnelig høflighet

Vis hensyn og respekt for de andre deltakerne i gruppa.

2. Taushetsplikt

Det å slutte å røyke eller snuse er for mange en personlig prosess som det kan være ubehagelig å være åpen om, dersom rammene ikke gir tilstrekkelig trygghet. Det er derfor viktig å informere alle i gruppa om at de har taushetsplikt om det som blir snakket om og delt i gruppa. Deltakerne kan snakke om sine egne reaksjoner og opplevelser til andre utenfor gruppa, men ikke det som blir sagt av andre. For å sikre at taushetsplikten ivaretas ved digitale kurs må hver deltaker sitte alene i rommet, alternativt påse at ingen andre personer ser og hører hva som blir delt på kurset og hvem deltakerne er.

3. Fremmøte

Det er viktig for progresjonen at deltakerne føler gjensidig forpliktelse overfor hverandre. Understrek viktigheten av at hver enkelt bør komme til alle møtene også av hensyn til de andre deltakerne. Ved å prioritere kurset styrker de dessuten sin egen motivasjon og progresjon. Forbered deltakerne på at mange gjerne opplever en «kneik» etter 2. eller 3. møte, og oppmuntre dem til å fortsette å møte opp likevel, selv om de ikke har klart å slutte etter avtalt sluttedag. Klarer de å opprettholde deltakelsen og møter på samlingene øker sjansen for å lykkes.

Ved digitale kurs vil kravet til frammøte også innebære å være til stede under hele møtet og ikke logge ut underveis. I tillegg bør deltakerne benytte chaten eller rekke opp hånda-funksjonen før de tar ordet, da dette vil bidra til å holde oversikt og slippe til alle.

4. Hjemmeoppgaver

I tillegg til fremmøte er det viktig for prosessen å jobbe med snus-/røykeslutten mellom kursdagene. Det innebærer å gjøre hjemmeoppgavene som gis av kursleder.

5. Kursleder er ordstyrer

Aktuelle problemstillinger

På kurset kan det dukke opp en del spørsmål det kan være godt å ha forberedt seg på. Man­ge vil nok blant annet være interessert i å høre om din personlige erfaring med snus og røyk. Her finner du spørsmål og temaer som du kan forvente at blir tatt opp, med forslag til svar.

«Du har aldri røykt eller snust selv»

Dersom dette er utgangspunktet ditt som kurs­leder, så vektlegg at din kompetanse er å hjelpe folk til å slutte med røyk eller snus. Fortell også at du har lært mye av personer du allerede har fulgt gjennom en slutteprosess.

«Jeg er redd for å legge på meg»

Dette er en bekymring for mange som skal slutte å røyke, og som må tas på alvor. Les mer om vektøkning nederst i bakgrunnskapittelet. Som kursleder kan du understreke helsegevinsten med å være røykfri. Samtidig bør kurset også ta opp hvordan deltakerne kan være bevisst på hva de spiser og hvor mye de er i aktivitet i denne pe­rioden. Vektøkning er ett av temaene for femte møte. Du kan eventuelt spørre deltakerne om de har tenkt over hvordan røyking påvirker utseendet (stikkord: rynker og gusten hud, glansløst hår, misfarging av tenner, dårlig ånde osv.).

«Jeg har forsøkt å slutte før og tviler på om jeg klarer det nå»

De fleste som klarer å slutte med røyk/snus har tidligere slutteforsøk bak seg. Å slutte med tobakk er noe man gjerne må øve på for å få til. Og øvelse gjør mester. Deltakerne må gjøre nytte av tidli­gere erfaringer nå. Hva fungerte bra sist? Hva gjorde det vanskelig? Hvorfor begynte de å røy­ke/snuse igjen? Hvordan kan de unngå å gå i sam­me felle denne gangen? Vis forståelse for folks skepsis og usikkerhet. Tenk løsningsorientert og aktiviser gjerne gruppa i en diskusjon rundt hvordan de kan lære av tidligere erfaringer.

«Kan jeg bruke snus eller elektroniske sigaret­ter for å slutte å røyke?»

Noen bruker snus eller e-si­garetter som hjelpemiddel til røykeslutt. Helsedi­rektoratet anerkjenner at ulike røykesluttprodukter passer ulike mennesker. Snus og e-sigaretter kan se ut til å være til hjelp i slutteprosessen for en­kelte røykere. Siden det ikke skjer forbrenning av tobakk i e-sigaretter eller når man snuser, dannes ikke de samme skadelige stoffene som når man røyker vanlige sigaretter. Den som røyker vil derfor høyst sannsynlig redusere risikoen sin for helseskader ved å bytte ut alle vanlige sigaretter med e-sigaretter eller snus.

Selv om snus og e-sigaretter er mindre skadelig enn sigaretter, er de ikke uten helserisiko. I tillegg er snus og nikotinholdige e-sigaretter avhengighetsskapende.

Alternative metoder

Det finnes en rekke metoder som ikke har forskningsbasert effekt på røykeslutt. Akupunktur og hypnose er eksem­pler på det. Som kursleder bør du være åpen for at det finnes flere veier til røykfrihet, men at du bare kan anbefale metoder som er kunnskaps­basert.

Kursdeltakeren skal slutte med både røyk og snus

For en som både røyker og snuser, kan valget stå mellom å slutte med all tobakksbruk sam­tidig, eller å slutte med ett av produktene først, som regel røyk, for deretter å slutte med snus etter hvert. Legemidler vil være mest aktuelt når personen skal slutte med all tobakk. Når man eksempelvis velger å slutte å røyke først, pleier man ofte automatisk å øke snusmengden for å kompensere for kroppens behov for nikotin.

Som kursleder bør du fremheve at det er et mål at hele gruppa skal slutte med all tobakk på den felles sluttedagen. Dersom en kursdeltaker likevel kun ønsker å slutte med ett av produktene, kan dette gjerne tas opp i gruppa. Dis­kuter om det er i orden for fellesskapet om noen velger å fortsette med snus.

Selv om det vil gi størst helsegevinst å slut­te med all tobakk, bør du som kursleder være støttende selv om deltakeren kun vil slutte med røyken. Personens egne ønsker og motivasjon må vektlegges. I tillegg er røyking betydelig mer helseskadelig enn snus, så valget kan dermed samlet sett sees på som en risikoreduksjon.

Følelser

Som kursleder må du være klar over at det å slutte med tobakk aktiverer kursdeltakerne fø­lelsesmessig. For noen kan denne aktiveringen bli nokså sterk, og gi seg utslag i for eksempel sorg eller sterk irritasjon. Det er spesielt viktig å være forberedt og sensitiv med hensyn til dette de første samlingene etter sluttedagen. Ditt an­svar er å normalisere det å reagere, også med sterke følelser. Ved å spørre deltakerne direkte om noen av dem kjenner seg igjen i å bruke røyken for å regulere ubehagelige følelser, kan du som kursleder forberede dem på at de ubehagelige følelsene vil komme ved snus-/røykeslutt. Det vil så være relevant å ta opp strategier for hvordan de kan møte følelsene som ikke-røyker.

Noen ganger kan det være behov for å skjerme en deltaker for gruppa dersom følelsene tar helt overhånd. Dersom det er lagt inn pause i løpet av møtet, er dette en mulighet til å gi personlig oppfølging av den enkelte hvis det er nødvendig. Vær samtidig oppmerksom på at det er viktig at også du får dine pauser.

Frafall

En annen utfordring for deg som kursleder er de gruppene som av ulike grunner preges av at deltakere enten sprekker eller av annen grunn faller fra. Som kursleder er det lett å bli for selv­kritisk og legge for mye av ansvaret for hvordan deltakerne klarer seg på egne skuldre. Det å slutte er en prosess preget av ambivalens og varierende grad av motivasjon. Noen ganger gir det seg nettopp uttrykk i at gruppa er mer usta­bil og mer enn normalt følsom for frafall. Forsøk å få litt avstand til egne følelser. Vurder gjerne egen innsats, ta ikke mer ansvar enn du kan, og konsentrer deg om dem som fortsatt er med. Ved hjelp av en telefonsamtale der du får kart­lagt årsaken til frafallet, kan du eventuelt tilby individuell veiledning, informere om alternative hjelpemidler eller tilby nytt kurs ved et senere tidspunkt.

Aktuelle verktøy

Det kan være nyttig med ekstra støtte i slutte­prosessen. Nedenfor beskrives aktuelle hjelpetilbud som kan benyttes underveis og/eller etter at kurset er avsluttet. 

BOKA – røykfri dagbok

Underveis i kurset kan deltakerne gjerne benytte seg av den lille notisboka «BOKA». Den kan lastes ned som PDF eller bestilles på Helsedirektoratets bestillingsordning Stopp-shop: BOKA – røykfri dagbok. BOKA skal stimulere til egenaktivitet i form av kartlegging av snus- og røykevaner, bevisstgjøring av motivasjon, og strategier for å opprettholde snus- og røykeslutt. Det er satt av plass til egne notater, logger og utfyllingstester. Målet er at kursdeltakerne skal gjøre BOKA til sin egen sluttedagbok og ha nytte av den både før, og ikke minst etter, snus- og røykeslutt. Kursholdere ved frisklivssentraler forteller om gode erfaringer med å vise til BOKA underveis i kurset og på den måten hjelpe deltakerne i gang med å bruke BOKA som støtte i prosessen.

Appen Slutta

Slutta er en gratis app og et digitalt verktøy for de som ønsker å slutte med røyk eller snus, eller begge deler. Den er utviklet av Helsedirektoratet. Appen sender jevnlig ut motivasjonsmeldin­ger, gir råd og tips til hvordan man kan klare å slutte, beregner hvor mye man sparer på å være snus- eller røykfri, gir oppdatert statistikk på hvor lenge man har vært uten snus eller røyk m.m. Den er anonym og den finnes også på engelsk. Les mer om appen og last den ned (helsenorge.no)

Slutta.no / helsenorge.no

På Helsenorge ligger verktøy og ulike artikler som kan være nyttige for dem som skal slutte med røyk eller snus. Der ligger det også informasjon om e-sigaretter. Les mer om Snus- og røykeslutt (helsenorge.no).

Gjennomføring av kurs

Forberedende samtale

Vurder å innlede med en individuell, forberedende samta­le i forkant av kursstart. Sett gjerne av 30 minutter med hver kurs­deltaker til en slik samtale. Sammen kan du og kursdeltakeren gå gjennom tobakksvaner og motivasjon. Vær klar over at kursdeltakeren kan ha et ambivalent forhold til det å gå i gang med snus- eller røykeslutt. En empatisk og ak­septerende holdning til ambivalens vil gi kursdeltakeren en opp­levelse av å bli sett og anerkjent. Gi det positive ved å røyke eller snuse litt plass dersom deltakeren har lyst til å snakke om det. Sørg likevel for at det positive ved å slutte, det han/hun faktisk gleder seg til, får mest oppmerksomhet. Du kan bruke et beslut­ningsskjema som verktøy for ambivalensutforskning. En versjon ligger i BOKA. Begynn i rute 1, og avslutt i rute 4. Det hjelper kursdeltakeren til å konkretisere sin ambivalens.

I forsamtalen bør du ta opp, og anbefale, bruk av legemidler til røykeslutt. Det gir aktuelle deltakere mulighet til å skaffe seg resept på Champix i tide (behandlingen med Champix skal starte 1-2 uker før sluttedato). Gi informasjon om at legemidler sammen med veiledning/kurs øker sannsynligheten for å lykkes. Dere kan eventuelt også gå gjennom sigarettavhengighetstesten i BOKA sammen. Gi personen mulighet til å fortelle om tidligere erfaringer med snus- eller røykeslutt, inkludert legemiddelbruk, og ønsker for det nye forsøket.

En telefonsamtale i forkant av kurset kan være et alternativ til et individuelt møte.

Ved digitale kurs er det en fordel å gjennomføre en forsamtale for å etablere en relasjon med hver enkelt deltaker og få testet, ev. hjulpet og trygget deltakeren på, at det digitale fungerer før kurset starter opp.

Kartleggingsspørsmålene om tobakk fra helsesamtalen på frisklivssentralen kan brukes i forbindelse med forsamtalen. De samme spørsmålene tas opp i en helsesamtale etter 12 uker.

Forslag til kursplan

Slutteprosessen kan sies å bestå i tre ulike fa­ser: forberedelse, avvenning og oppfølging. Figuren nedenfor viser overordnet program for et kurs, bestående av disse tre fasene. Det er lagt opp til felles sluttedag på kursdag 3.

Kurspresentasjon i PowerPoint til hver kursøkt kan benyttes i kurset. Det ligger støttetekst til hvert av lysbildene. Du trenger ikke å bruke alle lysbildene og du kan bytte om på rekkefølgen ved behov.  Overganger (animasjoner) som er laget i PowerPoint-programmet og som vises i presentasjonsmodus kan endre seg dersom lysbilder slettes eller byttes plass på.

Det anbefales seks gruppemøter i kursrekken, med en litt tettere møtefrekvens i startfasen. Hvert gruppemøte bør ta omtrent 1,5 time. Erfaringsmessig kan første og andre møte ta noe lengre tid, 1,5-2 timer. Tiden inkluderer pause. De som vil røyke eller snuse i pausen, kan gjøre dette fram til felles sluttedag.

Etter avsluttet kurs

Kursleder bør tilby oppfølgingssamtale etter avsluttet kurs enten via telefon, digitalt eller fysisk møte. Gjerne tre, seks og tolv måneder i etterkant. Å vite at man blir kontaktet med jevne mellomrom kan hjelpe på motivasjonen til å opprettholde snus- eller røy­keslutten.

En ekstra mulighet for støtte og oppfølging kan skapes hvis kursleder legger opp til at gruppa skal gå et kvarters tur sammen etter at hver enkelt kursøkt formelt er avsluttet. En liten tur kan virke positivt på motivasjonen og i tillegg gi mulighet for å ta opp ting én til én hvis noen har be­hov for det. Dersom gruppa trives med å gå tur sammen, kan dette stimulere til at de fortsetter med turene etter at snus- og røykesluttkurset er fullført. De får dermed nettverksstøtte til å opprett­holde to gode vaner: røykfrihet og fysisk aktivitet.

Utskrift

For å skrive ut denne siden med veiledning til «Tobakksfri», bruker du «Skriv ut / lag PDF»-funksjonen nederst på siden.

Veiledning for kursholdere

Innledning

Overordnet introduksjon til kurset.

Tobakk, nikotin og avvenning

Avhengighet og abstinens. Legemidler ved røykeslutt. Dette skjer når man slutter med røyk og snus. Helseskader. Slutteprosessen.

Last ned kurspresentasjon i PowerPoint for gjennomføring av kurs (PPTX)

Presentasjon med 96 lysbilder (9 MB).

Referanser