Bakgrunn for undersøkelsen
Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform visualisert som en sirkel med fem elementer. Arbeidsformen innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen og aktivt bruk av denne inn i arbeidet med planstrategien, planforankring av mål, samt tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på kort og lengre sikt.
Helsedirektoratet har sammen med Folkehelseinstituttet utviklet et sett med styringsindikatorer for det lokale systematiske folkehelsearbeidet. Utgangspunktet for indikatorene ligger i folkehelselovens kapittel 2 om kommunens ansvar og gjennomføres årlig. Se mer i avsnittet om metode nederst på siden.
Hovedpunkter fra undersøkelsen
- Totalt 90 % av kommunene har (etter 2022) utarbeidet eller utarbeider nå et oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne.
- Av kommunene som har svart, samarbeider 67 % om områder i folkehelseloven.
- De største identifiserte folkehelseutfordringene rapportert av flest kommuner i 2026:
- Psykisk helse og livskvalitet
- Aldring av befolkningen
- Utenforskap/ensomhet
- Områder som flest kommuner rapporterer å ha prioritert som tiltaksområder:
- Psykisk helse og livskvalitet
- Utenforskap og/ensomhet
- Aldring av befolkningen
- Totalt 78 % av kommunene har drøftet hovedutfordringene i arbeidet med kommunal planstrategi.
- I 2026 rapporterte 50 % av kommunene å ha gjennomgått og vurdert folkehelsearbeidet i 4-årsperioden.
Oversiktsdokument
I 2026 svarte 90 % (n = 254) av kommunene at de etter 2022 (etter siste kommunevalg) har utarbeidet eller er i gang med å utarbeide et oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne.
Hvilke deler av kommunen er involvert i oversiktsarbeidet?
I spørsmål om hvilke områder i kommunen som er involvert i arbeidet med utarbeidelse av et oversiktsdokument, involverte flest kommuner helse og omsorg (n = 255). Det var 228 kommuner som rapporterte at de hadde involvert samfunnsmedisinsk kompetanse, 200 kommuner rapporterte at kultur og frivillighet og 197 kommuner rapporterte at utdanning var en del av arbeidet. Blant kommunene som har utarbeidet et oversiktsdokument, svarte om lag 76 % at fem eller flere områder i kommunen tok del i arbeidet med oversiktsdokumentet[
Samarbeid mellom kommuner
I 2026 svarte 67 % av kommunene at de har samarbeid med andre kommuner om det systematiske folkehelsearbeidet, tilsyn, beredskap og/eller kommuneoverlegefunksjon. Blant kommunene som rapporterer at de samarbeider med andre (n = 187) rapporterer 113 kommuner at det samarbeides om folkehelsearbeidet, 105 samarbeider om beredskap, 85 samarbeider om tilsyn og 85 samarbeider om kommuneoverlegefunksjonen, se figur under.
Av de 187 kommunene som oppgir at de samarbeider på områder i folkehelseloven, så er det 36 % som samarbeider på ett område, 32 % på to områder, 22 % på tre områder og 11 % som samarbeider på alle fire områdene.
Kommunestørrelse og samarbeid
Blant kommunene som samarbeider på områder i folkehelseloven, er det flere små kommuner (under 5000 innbyggere), se figur under.
Identifiserte største folkehelseutfordringer og prioriterte tiltak
Kommunene blir i undersøkelsen bedt om å krysse av for kommunenes identifiserte hovedutfordringer (maks fem). Topp tre største identifiserte hovedutfordringer som flest kommuner rapporterte i 2026 var psykisk helse og livskvalitet (n = 161), aldring av befolkningen (n = 157) og utenforskap/ensomhet (n = 140).
Når det gjelder hva kommunene rapporterer som deres prioriterte tiltaksområder, rapporteres det at tiltak innenfor følgende områder er høyest prioritert av kommunene: psykisk helse og livskvalitet (n = 153), utenforskap og ensomhet (n= 128) og aldring av befolkningen (n = 119).
Planstrategi og forankring av mål
Totalt 78 % (n = 219) av respondentene har svart at de har drøftet identifiserte folkehelseutfordringer i arbeidet med kommunal planstrategi, 10 % (n = 27) svarte nei og 13 % (n = 35) svarte vet ikke.
Av kommunene som har drøftet folkehelseutfordringene i planstrategien, oppgir 92 % (n = 202) at dette har påvirket hvilke planer kommunen skal prioritere eller utarbeide i inneværende kommunestyreperiode for å møte kommunens utfordringer.
Flest kommuner rapporterer å ha fastsatt overordnede mål og strategier som svar på folkehelseutfordringene fra oversiktsdokumentet i kommuneplanens samfunnsdel (n = 242), planer innen helse/sosial (n = 162) og planer for oppvekst (n = 159). Se fullstendig oversikt over planene i figuren under.
Kommuner som har gjennomgått og vurdert folkehelsearbeidet i 4-årsperioden
Undersøkelsen viser at 50 % (n = 141) av kommunene som har svart på undersøkelsen har gjennomgått og vurdert arbeidet sitt med folkehelse i 4-årsperioden; ned fra 60 % i 2024. Fordelingen etter landsdel viser at Oslo og Akershus har flest kommuner som har gjort dette, mens Østlandet ellers har et forbedringspotensial.
Barrierer for et systematisk folkehelsearbeid og for å jobbe kunnskapsbasert og langsiktig i folkehelsearbeidet
Vi spurte kommunene om hva de opplever som de største barrierene eller utfordringene for et langsiktig systematisk folkehelsearbeid, og det å jobbe kunnskapsbasert og langsiktig i folkehelsearbeidet.
Kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir kapasitet og personellressurser som den største barrieren for både et systematisk folkehelsearbeid (n = 212) og for å jobbe langsiktig og kunnskapsbasert i folkehelsearbeidet (n = 214). Organisering og samordning var også rapportert som barrierer/utfordringer av mange kommer. Se i figur under.
Metode
Undersøkelsen "Kommunenes forvaltning av tobakkskadeloven og folkehelseloven" har blitt gjennomført i alle landets kommuner, og har vært gjennomført årlig siden 2020. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Helsedirektoratet, og svarprosenten har tidligere vært på om lag 95 %. I 2026 ble undersøkelsen skilt ut som en egen undersøkelse som sannsynligvis har påvirket svarprosenten. Undersøkelsen inneholder spørsmål om folkehelsearbeid, med utgangspunkt i det folkehelselovens kapittel 2 pålegger kommunene. Informasjonen fra kommunene har varierende kvalitet, og kommunene besvarer ikke nødvendigvis alle spørsmålene i skjemaet. Helsedirektoratet gjør kvalitetskontroll av datamaterialet, men fordi det er stor variasjon mellom kommuner, vil det være vanskelig å fange opp eventuelle feil. Det kan foreligge feil i rapportering fra visse kommuner fra spørreskjemaet i denne undersøkelsen som direktoratet ikke har mulighet til å følge opp.
Om undersøkelsen gjennomført i 2026
Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion i perioden 28. mai til 9. oktober 2026. Totalt 79 % av kommunene (281 av 357) svarte på undersøkelsen om folkehelsearbeidet i kommunen. Av kommunene (n = 76) som ikke svarte på undersøkelsen var 58 % små kommuner (< 5 000 innbyggere).
Hvem fylte ut skjemaet i kommunen?
De fleste som svarte på undersøkelsen er rådgivere/saksbehandlere (49 %), deretter kommune(over-)lege (17 %), toppledere (15 %), og mellomledere (12 %). De fleste som svarte er tilknyttet sektoren helse, omsorg og velferd (45 %), deretter er personer i sektorovergripende avdeling eller stab (24 %). Ingen fra sektor miljø og klima har svart på undersøkelsen.