1. Rekvirering, veiledning og oppfølging
Generelt sett er en ungdom som er i stand til å bli å gravid, fysiologisk moden til å bruke hormonell prevensjon.
Som en hovedregel kan unge under 16 år som kan bli gravide også bruke alle former for prevensjon. Unntaket er p-sprøyte, som ikke anbefales unge under 18 år. Se oversikt over prevensjonsmidler i eMetodebok for seksuell helse (emetodebok.no). Det er vanskelig å se andre grunner enn eventuelle medisinske kontraindikasjoner, til at helsepersonell bør reservere seg fra å rekvirere hormonelle prevensjonsmetoder til unge.
Helsepersonell bør ikke forsøke å utsette unges seksuelle debut eller å være seksuelt aktive ved å forhindre dem fra å få sikker prevensjon. Se særskilt om avvergeplikt for unge under 14 år.
Helsepersonell må også ha kjennskap til og kunne anvende relevant regelverk knyttet til seksuell lavalder.
Unge under 16 år bør få veiledning og oppfølging ut ifra sine individuelle behov. Det er den unge som skal ta valget om foretrukket prevensjonsmetode ut fra egen livssituasjon og basert på den informasjonen som blir gitt. Unge under 16 år kan få prevensjon uten at foreldrene samtykker eller orienteres.
Helsepersonellet bør gi god og balansert informasjon om riktig bruk, mulige positive og negative bivirkninger, risiko for alvorlige bivirkninger og tiltak ved prevensjonssvikt.
Valg av prevensjon
P-stav og spiral er de sikreste hormonelle prevensjonsmidlene. Disse langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidlene (LARC) eliminerer brukerfeil og har ingen farlige bivirkninger som for eksempel økt risiko for blodpropp eller hjerte- og karsykdommer.
Den viktigste jobben helsepersonellet gjør er å avdekke de som har en alvorlig kontraindikasjon mot å starte på enkelte prevensjonsmetoder.
Behovet for å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner må løses uavhengig av og i tillegg til prevensjonsbehovet. Kondom er en effektiv metode som beskytter mot de fleste seksuelt overførbare infeksjonene.
Hva er viktig i møte med unge under 16 år
Det viktig å kartlegge om den seksuelle omgangen er gjensidig og at de som har sex er jevnbyrdige i alder og utvikling.
Still åpne spørsmål som gir informasjon for å utelukke eller bekrefte tegn til tvang, press eller truende adferd fra partner eller miljø, eller mistanke om faktorer som fører til ujevn maktbalanse, slik som:
- betydelig aldersforskjell
- overmaktsforhold
- bytte/salg av seksuelle tjenester
- bruk av rus
- seksuelle overgrep
- andre sårbarheter
Unge og helsepersonell kan ha ulik oppfatning av om forhold er bekymringsverdige eller ikke. Fremfor å ha et utelukkende fokus på om vedkommende opplever trusler eller vold, kan en stille mer nøytrale spørsmål som likevel kan gi viktig informasjon i kartleggingssamtalen. Dette kan oppleves mindre invaderende for den unge, som kanskje ikke selv opplever situasjonen som alvorlig.
Slike spørsmål kan være:
- Hva pleier du og kjæresten/partneren din å gjøre når dere er sammen?
(bruk det begrepet som er passende for relasjonen(e) ungdommen har) - Har du lyst, og er du fornøyd med den sexen du har?
- Er du fornøyd med forholdet ditt?
(bruk det begrepet som er passende for relasjonen(e) ungdommen har) - Har noen gitt deg noe (gaver, penger, alkohol, rus, husly, mat, innpass/beskyttelse) for å ha sex?
- Føler du deg trygg på å si ifra om hva du ikke liker eller ikke vil gjøre?
- Hva er forholdet ditt til alkohol eller annen rus?
- Vet foreldrene dine at du har sex?
- Hvor bor du?
- Har du noen voksne i livet ditt du kan snakke med?
- Har du det bra?
- Kan du fortelle litt mer om det?
- Bruker du og partneren din noe form for prevensjon nå?
(bruk det begrepet som er passende for relasjonen(e) ungdommen har) - Har du tidligere testet deg for klamydia eller andre seksuelt overførbare infeksjoner (soi)?
Vær gjerne undrende i samtalen med den unge, gi ros for å være ansvarlig og oppsøke helsehjelp, og vær opptatt av å lage gode avtaler sammen med den unge.
Seksuell lavalder
I Norge er den seksuelle lavalder 16 år. Den seksuelle lavalder skal beskytte barn og unge mot å bli utsatt for overgrep fra voksne, og beskytte dem mot å ha sex før de selv føler at de er klare for dette. Bestemmelsen gjelder altså voksnes seksuelle kontakt med barn under 16 år.
En person som har seksuell omgang med et barn under 16 år, kan bli straffet. Straffen kan bortfalle hvis de som har hatt sex er omtrent like gamle i alder og utvikling. Det betyr at personer under 16 år kan ha sex med en person på sitt eget utviklingsnivå hvis man har lyst, og er fysisk og psykisk klar for det. Seksuelle handlinger skal alltid være frivillig.
Helsepersonell bør kunne veilede unge under 16 år om hva seksuell lavalder betyr i juridisk forstand og i den aktuelle situasjonen den unge står i.
- Loven skal beskytte barn og ungdom mot overgrep fra voksne
- Loven skal beskytte barn og ungdom mot å ha sex før de er fysisk og psykisk klare for det.
- Seksuell omgang er mer enn samleie, det inkluderer også onanering, suging eller slikking av kjønnsorganer, eller å føre en finger inn i kjønnsorganene.
- Straffen kan bortfalle hvis de som har hatt sex er omtrent like gamle i alder og utvikling
- Når to personer som er omtrent like gamle har frivillig sex, er det vanligvis en privatsak som ingen andre har noe med.
- Jo yngre den ene av de to som har sex er, jo mindre forskjeller godtas.
Les mer om seksuell lavalder:
- Hva er seksuell lavalder? (ung.no)
- Seksuell lavalder (barneombudet.no)
- Hvor går grensene? (politiet.no)
- Seksuell lavalder (sexogsamfunn.no)
- Straffeloven kapittel 26 – Seksuallovbrudd (lovdata.no)
Relevante kilder til oppdatert kunnskap og prosedyrer for prevensjonsveiledning og -rekvirering:
God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Seksualitet omfatter følelser, tanker og handlinger, i tillegg til det fysiologiske og fysiske. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) (regjeringen.no).
I puberteten begynner de fleste unge å utforske mer når det gjelder egen og andres kropp og seksualitet. Dette innebærer også å finne ut av egen seksuell identitet.
Debutalderen i Norge har vært stabil i mange tiår. Gjennomsnittlig debutalder for jenter er cirka 16,7 år og for gutter cirka 17,9 år. De fleste unge oppgir at hovedgrunnen til at de har samleie er at de er forelsket, uavhengig av hvor lang tid de har kjent hverandre. Ungdom og seksualitet (bufdir.no).
Nesten hver femte ungdom debuterer seksuelt før fylte 16 år. Dette har vært omtrent uforandret de siste to tiårene. Personer under 16 år har særlig behov for prevensjon fordi et svangerskap hos dem i praksis nesten alltid er uplanlagt. Prevensjonsmidler i eMetodebok for seksuell helse (emetodebok.no).
Lett tilgjengelighet til prevensjon, god veiledning og tilgang til flere sikre prevensjonsmetoder er viktige tiltak i innsatsen for å forebygge uplanlagte svangerskap og abort. Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020–2024 (regjeringen.no).
Det har ikke vært noen aldersbegrensning i legers rekvireringsrett for hormonell prevensjon. Rekvireringen gjøres etter en helsefaglig vurdering og på indikasjon.
Fra 1. januar 2022 er det heller ingen aldersbegrensning i helsesykepleieres og jordmødres rekvireringsrett for prevensjon. Det innebærer at helsesykepleiere og jordmødre med relevant kompetanse kan rekvirere alle typer prevensjonsmidler, også til unge under 16 år.
Denne endringen kan
- føre til lettere tilgjengelighet til prevensjon
- øke bruken av sikker prevensjon
- forebygge uønskede svangerskap og abort for unge under 16 år.
Helsesykepleier- og jordmorutdanningene gir nødvendige kompetanse til både å rekvirere prevensjon og til å snakke med barn og unge om blant annet prevensjon, seksuell- og reproduktiv helse, mestring, selvbestemmelse.
Hvis helsesykepleier eller jordmor i konsultasjoner om prevensjon får mistanke om sykdomstilstander og/eller infeksjoner, risiko for sykdom eller eventuelle alvorlige bivirkninger, skal de henvise til lege som skal gjøre en medisinsk vurdering. Dette kan for eksempel være lege ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten eller fastlege. Dersom legen gir sin tilslutning til bruk av det aktuelle prevensjonsmidlet, kan helsesykepleier eller jordmor rekvirere, administrere og følge opp prevensjonsbruken.
Helsesykepleier eller jordmor skal journalføre kommunikasjonen med legen og legens vurdering jfr. helsepersonelloven kapittel 8 (lovdata).
I forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (lovdata.no) er følgende endring gjeldende fra 1. januar 2022:
§ 2-5 annet ledd skal lyde:
«Helsesykepleiere og jordmødre med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, gis rett til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler i ATC-gruppe G02B og G03A, samt legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidlene.»
(forskrift om endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (lovdata.no))
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er spesielt rettet mot barn og unge. Det er en tjeneste som er lett tilgjengelig og nyter stor tillit både blant barn og unge og i samfunnet generelt. I skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom kan barn og unge få rådgivning om seksuell helse fra helsesykepleier og jordmor.
Estimat basert på tall fra Reseptregisteret viser at over 11 000 personer under 16 år hentet ut minst én resept på hormonell prevensjon i 2018. Av disse var det om lag 5 500 som fylte 16 år senere samme år. For noen unge kan det være en høy terskel for å oppsøke lege for å få resept på hormonell prevensjon. Det kan føre til at ikke alle med prevensjonsbehov nås. Når helsesykepleier i skolehelsetjenesten og helsesykepleier og jordmor på HFU kan rekvirere prevensjon også til unge under 16 år vil tilgjengeligheten til prevensjonsmidler øke.
Det kan argumenteres for at reseptbelagt prevensjon kan bidra til å kamuflere et forhold med stor aldersforskjell og mangel på gjensidig tillit og jevnbyrdighet og gjøre det lettere for en voksen/eldre partner å begå overgrep mot unge. Her kan helsesykepleiers nærhet til barne- og ungdomsmiljøet i lokalsamfunn eller ved skolen kan bidra til at utfordringer som gjelder flere i et ungdomsmiljø fanges opp og ivaretas.
Videre kan kondomer og nødprevensjon skaffes anonymt uten at partners alder er et tema. Reseptbelagt prevensjon forutsetter kontakt med helsepersonell for å få resept. Gjennom denne kontakten får helsepersonell mulighet til å snakke med den unge og få innsikt om partners alder og jevnbyrdighet i forholdet. Det kan bidra til at overgrepssituasjoner avdekkes. Tiltak som bidrar til at unge under 16 år kan unngå uønsket graviditet og abort står ikke i motsetning til innsats for å forebygge seksuelle overgrep.
Alle som får rekvirert prevensjon bør oppfordres til å ta kontakt med helsepersonell ved behov og ved spørsmål om bruk, bivirkninger eller annet.
I konsultasjoner der jordmor eller helsesykepleier rekvirerer hormonell prevensjon til unge under 16 år kan det tilbys en årlig oppfølgingssamtale. En slik oppfølgingssamtale er et supplement til at den unge kan ta kontakt ved behov, uavhengig av hvor lenge en har brukt prevensjonsmetoden.
Hensikten med oppfølgingssamtaler er å lytte til om prevensjonsbrukeren er tilfreds med valgt prevensjonsmetode, veilede og svare på spørsmål relatert til bruk og bivirkninger. Samtalen er også en anledning til å veilede og gi råd i forbindelse med den unges relasjoner og livssituasjon.
Praktiske utfordringer
Når prevensjonsbrukere kommer til samtale, er det en fin anledning til å avdekke hvordan prevensjonsmetoden fungerer. Det gir mulighet for å fange opp problemer eller feilbruk av metoden, noe som kan være spesielt viktig dersom det er p-piller som er valgt.
- Hvis hen for eksempel glemmer å ta p-pillen av og til, kan det være et annet tidspunkt på dagen som gjør det lettere å huske?
- Bør hen ha ett ekstra brett i veska, hvis hen ofte spontant overnatter hos andre?
- For noen kan en daglig alarm eller påminnelse på mobilen være til god hjelp for å huske å ta p-pillen.
Følger for livskvalitet
Det kan være særlig relevant å ta opp om den unge synes at livskvaliteten er like god eller bedre enn før bruk av prevensjonsmiddelet. Grunnen til dette er at en del unge opplever følelsesmessige endringer som humørsvingninger og nedstemthet, samt nedsatt seksuell lyst ved bruk av hormonelle prevensjonsmetoder.
Vurdering av prevensjonsmetode
Det er aldri hensiktsmessig å «presse» noen til å fortsette med et prevensjonsmiddel som de ikke er fornøyd med. Benytt heller anledningen til å veilede, så ungdommen finner et annet prevensjonsmiddel som er bedre egnet. Se oversikt over prevensjonsmidler i eMetodebok for seksuell helse (emetodebok.no).
Relasjoner
Samtalen er en anledning til å veilede og gi råd i forbindelse med hvilke relasjoner den unge er involvert i, for eksempel om:
- aldersforskjell,
- jevnbyrdighet,
- gjensidig tillit og respekt.
Dette er i tråd med at helsepersonell som rekvirerer prevensjon må ha nødvendig kompetanse til å kunne avdekke overgrepssituasjoner uansett alder.
Se også kapittel 2 om avvergeplikt, informasjon og samtykke.
Ved flytting eller bytte av skole
Dersom den unge flytter eller bytter skole og derfor ikke har anledning til å benytte timen, bør den unge oppmuntres til å oppsøke skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom på det nye stedet.
For å overføre informasjon om oppfølging kan helsesykepleier også benytte etablerte systemer og rutiner for overføring av informasjon mellom skolehelsetjenester. Den unge skal da informeres og samtykke i informasjonsoverføringen.
Sist faglig oppdatert: 21. desember 2021