3. Oppfølging
Lege som starter behandling med psykofarmaka hos barn og unge skal ha ansvar for videre oppfølging av legemiddelbehandlingen, herunder evaluering av effekt, dosering og bivirkninger. Ansvaret gjelder frem til pasienten er overført til annen lege. Se råd om overføring til andre tjenestenivåer og helhetlig behandlingsforløp.
Behandlende lege skal
- Evaluere behandling med psykofarmaka systematisk og med faste tidsintervaller
- Involvere
- barnet / den unge og foreldre
- det eventuelle tverrfaglige teamet rundt pasienten
- skole og andre samarbeidspartnere dersom aktuelt
- Justere eller seponere behandling med psykofarmaka
- ved manglende effekt
- hvis nytte ikke lenger oppveier opplevde bivirkninger og mulig risiko
- når det ikke lenger foreligger et medisinsk behov
- Evaluer behandlingen oftere etter oppstart, i fase for utprøving og etter endring av dose. Intervall avhenger av type legemiddel og barnets / den unges kliniske situasjon
- Evaluer behandlingen etter fastsatt plan etter oppnådd stabil effekt. Intervall for evaluering etter stabil effekt avhenger av type legemiddel og barnets / den unges kliniske situasjon
- Bruk standardisert verktøy for å måle effekt av behandling når dette er mulig og hensiktsmessig, jamfør pakkeforløp
- Følg spesielle regler eller hensyn for legemidlets oppfølging der det forekommer, som eksempel overvåking av psykiske bivirkninger, blodtrykk, blodsukker, vekt, lipider og EKG
- Identifiser behov for og utfør eventuelt legemiddelgjennomgang
- Nasjonale faglige råd legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang (publiseres høsten 2022)
- Legemiddelgjennomgang, Statens Legemiddelverk
- Dokumenter hva som er mål for behandlingen og kartlegg opplevd effekt og bivirkninger i samarbeid med barnet / den unge og foreldre
- ha dialog direkte med barnet / den unge og foreldre. Vurder om det også kan være hensiktsmessig med samtale med partene separat
- still spørsmål som avdekker eventuell effekt og bivirkninger, som for eksempel om legemidlet påvirker matlyst, følelser, energi, opplevelse på skole og kontakt med venner og familie
- når hensiktsmessig, bruk validerte verktøy fra for eksempel Tiltakshåndboka og PsykTestBarn (r-bup.no) som kartlegger symptomer og funksjon
- meld bivirkninger jamfør Bivirkningsregisterforskriften (lovdata.no) til Legemiddelverkets bivirkningsdatabase ved å fylle ut elektronisk meldeskjema (legemiddelverket.no). Bivirkninger av behandlingen kan med fordel registreres på skjema underveis i forløpet
- Drøft etterlevelse med barnet / den unge og foreldre
- kartlegg om legemidlet tas i tråd med oppsatt plan dersom det beskrives manglende eller redusert effekt av behandlingen
- vurder måling av serumkonsentrasjon og CYP-testing dersom manglende respons på adekvat dose eller ved uventede bivirkninger
- Gjør eventuelle endringer stegvis. Hvis mulig, gjør bare én endring av gangen og observer virkningen av den
- Vurder videre behandling ved hver kontroll
- Oppdater skriftlig behandlingsplan ved endringer i henhold til råd om behandlingsplan
- Se mer om langvarig og systematisk oppfølging i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (regjeringen.no)
Nedtrapping og seponering
Trapp ned og seponer psykofarmaka i samarbeid med barnet / den unge og foreldre og i henhold til anbefalinger tilhørende aktuelt legemiddel. Les om
Barn og unge er i stadig vekst, og er på mange måter forskjellige fra voksne. Av ulike grunner er det krevende å gjennomføre kliniske studier på legemidler hos barn og den vitenskapelige dokumentasjonen om psykofarmakas effekt og bivirkninger over kort og lengere tid varierer (Helsenorge.no). På grunn av dette er det av stor betydning å ha en tett oppfølging av legemiddelbehandling hos barn og unge.
Fra Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (regjeringen.no):
"Flere kommuner melder at de ikke alltid har kompetanse eller kapasitet til å gi en god oppfølging til barn og unge med langvarige og sammensatte utfordringer. Det betyr ikke at barn og unge med langvarige og sammensatte behov må være innskrevet i BUP over lang tid, men spesialisthelsetjenesten bør være tilgjengelig både med veiledningskompetanse og systematisk oppfølging over tid. Eksempelvis bør barn og unge som får langtidsbehandling med legemidler for en ADHD-diagnose eller andre tilstander få tilbud om etterkontroll hos barne- og ungdomspsykiater. Tjenestene har ansvar for å implementere rutiner hvor begge nivåer har et samtidig oppfølgingsansvar. Voksne som møter disse barna og ungdommene må ha god forståelse for behovet for langsiktig oppfølging av barn og unge med langvarige og sammensatte behov."
I følge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid kan man ved å systematisk innhente tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende sette deres opplevelse av hva som er virksom hjelp i sentrum. Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding satt i system gir utgangspunkt for læring og endring, og sikrer stor grad av brukermedvirkning. Erfaringer tilsier at bruken av tilbakemeldingssystemer gir pasientene økt medvirkning i behandlingen.
Barn og ungdoms bruk av legemidler. Helsenorge.no. Hentet 12. august fra https://www.helsenorge.no/medisiner/barn-og-medisiner/
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid Tilbakemeldingsverktøy. Trondheim. Hentet fra https://www.napha.no/fit
Sist faglig oppdatert: 07. september 2022