Kommunene bør tilrettelegge tiltak for å redusere risiko for psykisk lidelse hos eldre.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kommunene bør tilrettelegge tiltak for å redusere risiko for psykisk lidelse hos eldre. Dette kan være tiltak som fysisk aktivitet, sosiale og kulturelle aktiviteter for å forebygge sosial isolasjon og inaktivitet i form av lavterskeltilbud med frivillige organisasjoner, private aktører og kommunale tjenester.
Det bør gjøres en vurdering av om det er behov for å:
- opprette frisklivssentraler
- opprette avlastningstilbud
- utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner
- opprette tilpassede dagtilbud
- opprette pårørendeskoler og samtalegrupper
- ta i bruk ny velferdsteknologi
Fastlegen og annet helsepersonell bør spørre den eldre pasienten om fysisk og sosial aktivitet og gi råd om økt aktivitet hvis pasienten ikke er fysisk og/eller sosialt aktiv.
- Helsedirektoratets anbefalinger for 30 minutters aktivitet hver dag - Kan kommuner som ikke har egne tilbud for fysisk aktivitet hos eldre inngå avtaler med private aktører eller ideelle organisasjoner som kan ta ansvar for et slikt tilbud?
- Veileder for kommunale frisklivssentraler
- Gode pasientforløp (fhi.no)
- Takk bare bra, et tilpasset kurs for forebygging og mestring av depresjon blant eldre
- Informasjon om selvhjelpsgrupper (aldringoghelse.no)
- Lyst på livet, et lavterskeltilbud for eldre (fhi.no)
- Velferdsteknologi
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan forebygge psykiske lidelser hos eldre (N. T. Lautenschlager, Almeida, Flicker, & Janca, 2004; N.T. Lautenschlager et al., 2008; Telenius, Engedal, & Bergland, 2015). Tilbudet kan tilpasses i uteområder, i eksisterende treningssentre, på eldresentre og i sykehjem Fysisk aktivitet i organiserte grupper kan ha bedre effekt enn når den gjennomføres individuelt.
Ernæring
Kommunenes tjenesteapparat og deres leverandører kan implementere og følge eksisterende retningslinjer og veiledere, herunder vurderer risiko, kartlegger og følger opp eldres ernæringsstatus, utarbeider ernæringsplaner for brukere av tjenesteapparatet på institusjon og i hjemmet.
Sosial og kulturell aktivitet
Sosial isolasjon, ensomhet og tap av nære relasjoner er risikofaktorer for depresjon hos eldre (Cole & Dendukuri, 2003; Djernes, 2006). Økt sosial aktivitet er viktig for å forebygge og bedre en depresjon (Forsman, Nordmyr, & Wahlbeck, 2011; Mead, Lester, Chew-Graham, Gask, & Bower, 2010) Kommuner bør ha tiltak som fremmer sosial deltagelse blant eldre og må være lett tilgjengelige. Det er viktig at tiltak tilpasses behov og ønsker hos den enkelte personen.
Frisklivssentraler
En frisklivssentral er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste som er etablert i flere kommuner og bydeler. Frisklivssentralene gir støtte til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt. Utover dette basistilbudet har noen frisklivssentraler også tilbud om hjelp til mestring av depresjon og belastninger, søvnvansker og risikofylt alkoholbruk.
«Forebyggende hjemmebesøk» - en modell
Forebyggende hjemmebesøk kan være en arena for å identifisere eldre med risiko for å utvikle eller med etablert psykisk lidelse, samt avdekke vold og overgrep, men dokumentasjon av effekt mangler. Se Veiledende materiell om forebyggende hjemmebesøk i kommunen for mer informasjon.
«Hverdagsrehabilitering» - en modell
Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering for hjemmeboende og tar utgangspunkt i pasientens egne ønsker og mestringsevne (Høverstad & Fürst, 2014). Innsatsen er tverrfaglig. Ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse er faglige pådrivere og står for opplæring av de øvrige ansatte i hjemmetjenesten. Personer med psykiske lidelser inklusiv demens bør inkluderes i dette tilbudet. Det er fortsatt usikker dokumentasjon for effekt av tiltaket.
Gode pasientforløp – «Hva er viktig for deg?»
Det er etablert læringsnettverk som arbeider for å utvikle gode pasientforløp for henholdsvis eldre og kronisk syke og voksne med psykiske – og/eller rusrelaterte lidelser. Satsingen er en oppfølging av kvalitetsavtalen mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet ("Pasientforløp," 2015). Eldre med psykiske lidelser inngår i begge målgruppene. Planlegging og samarbeid som sikrer gode forløp er viktig for eldre da deres sosiale nettverk ofte er begrenset.
Avlastning
Et tilbud om avlastning i sykehjem vil kunne være forebyggende. Det bør være gode rutiner for kontakt mellom pasient, pårørende og omsorgsapparatet slik at tilbud om avlastning kan planlegges godt. I flere kommuner har demensteam faste rutiner for oppfølging av pårørende til pasienter med demens, men det er mangel på tilsvarende tilbud til eldre med psykiske lidelser.
Tilpasset dagtilbud
Tilpasset dagaktivitetstilbud for personer med demens har vært et sentralt satsingsområde de siste årene. Dagtilbud for eldre med andre psykiske lidelser enn demens er imidlertid en sjeldenhet (Nåvik & Fossberg, 2011). Dagaktivitetstilbud for personer med demens er ikke egnet for eldre med psykiske lidelser som ikke også har en demens. Vanlig dagsenter, som finnes i de fleste kommuner, bør kunne inkludere eldre med psykiske lidelser.
Pårørendeskoler og samtalegrupper
Det er etablert pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens i det meste av landet. Erfaring tyrer på at slike tiltak kan redusere belastningen på pårørende og kanskje også kan utsette behovet for institusjonsplass for personer med demens. En evaluering konkluderte med at kurset hadde god effekt på depresjon, emosjonelt stress, livskvalitet og sosial støtte, men at effekten var redusert tre måneder etter kursavslutning (Bøen & Kaasa, 2014).
Frivillige
Frivillige organisasjoner er en viktig ressurs som blant annet kan bidra med personer til å være sammen med og aktivisere eldre med psykiske lidelser. Frivillige tilbyr ulike aktiviteter og tilbud rettet mot eldre som bor hjemme eller på institusjon, for eksempel ledsagertjenester og besøkstjenester. Besøkstjeneste for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger kan være et viktig tiltak for å forebygge ensomhet og isolasjon og være et supplerende tiltak ved forebygging og behandling av psykiske lidelser hos eldre.
Bruk av velferdsteknologi
Trygghetsskapende teknologi kan muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme.
Mestringsteknologi kan muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet mv.
Referanser
Bøen, H., & Kaasa, A. (2014). Evaluering av "Takk bare bra..." : et kurs for eldre i forebygging og mestring av depresjon. In Rapport (Diakonhjemmet høgskole. Avdeling for forskning og utvikling : online), Vol. 2014/4.
Cole, M. G., & Dendukuri, N. (2003). Risk factors for depression among elderly community subjects: a systematic review and meta-analysis. Am J Psychiatry, 160(6), 1147-1156.
Djernes, J. K. (2006). Prevalence and predictors of depression in populations of elderly: a review. Acta Psychiatr Scand., 113(5), 372-387.
Forsman, A. K., Nordmyr, J., & Wahlbeck, K. (2011). Psychosocial interventions for the promotion of mental health and the prevention of depression among older adults. Health Promot Int, 26 Suppl 1, i85-107. doi:10.1093/heapro/dar074
Helsedirektoratet. (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler: etablering og organisering. Retrieved from Oslo: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/53/IS-1896-Frisklivsveileder.pdf
Høverstad, L., & Fürst, R. (2014). Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Retrieved from Oslo: http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/helse-og-velferd/helse-og-omsorg/ks---hverdagsrehabilitering---sluttrapport-endelig.pdf
Lautenschlager, N. T., Almeida, O. P., Flicker, L., & Janca, A. (2004). Can physical activity improve the mental health of older adults? Ann Gen Hosp Psychiatry, 3(1), 12. doi:10.1186/1475-2832-3-12
Lautenschlager, N. T., Cox, K. L., Flicker, L., Foster, J. K., van Bockxmeer, F. M., Xiao, J., . . . Almeida, O. P. (2008). Effect of physical activity on cognitive function in older adults at risk for Alzheimer disease: a randomized trial. JAMA, 300(9), 1027-1037.
Mead, N., Lester, H., Chew-Graham, C., Gask, L., & Bower, P. (2010). Effects of befriending on depressive symptoms and distress: systematic review and meta-analysis. Br J Psychiatry, 196, 96-101. doi:10.1192/bjp.bp.109.064089
Nåvik, M., & Fossberg, M. (2011). Ikke glemsk, men glemt? Demens & Alderspsykiatri, 15(1), 3.
Pasientforløp. (2015, 2015). Retrieved from http://www.kunnskapssenteret.no/kvalitet-og-pasientsikkerhet/kvalitetsforbedring/pasientforlop
Telenius, E. W., Engedal, K., & Bergland, A. (2015). Effect of a high-intensity exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: an assessor blinded randomized controlled trial. PLoS One, 10(5), e0126102. doi:10.1371/journal.pone.0126102