Bakgrunn
Nasjonale råd for kommunalt overdoseforebyggende arbeid (Kommunal overdoseforebyggende pakke) er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og erstatter de nasjonale rådene i Nasjonal overdosestrategi 2019–2022.
Hensikt med rådene
Rådene er utarbeidet for å bidra til å gjøre det lettere for alle kommuner å utvikle overdoseforebyggende arbeid slik at antallet overdoser i Norge reduseres.
Det er et mål at alle kommuner har kunnskap om overdoseforebyggende arbeid og at rutiner for å redusere risiko for overdoser er del av kommunenes systematiske folkehelsearbeid. Det er også en målsetning å bidra til bedre samhandling mellom relevante aktører på feltet.
Målgruppe
Norske kommuner
Omfang og avgrensning
Foreliggende råd gjelder overdoser forårsaket rusmidler.
Definisjoner
Overdose: Ved inntak av opioider påvirkes pustesenteret i hjernen, av og til i så sterk grad at brukeren får nedsatt bevissthet og redusert pustefrekvens. En situasjon der brukeren puster så sjelden som 8–10 innåndinger i minuttet regnes som en overdose.
Overdosedødsfall: Den internasjonale definisjonen av overdosedødsfall fra EMCDDA, Det europeiske narkotikaovervåkningsorganet, er «et dødsfall som skjer umiddelbart eller kort tid etter at en person har inntatt ett eller flere rusmidler og/eller medikamenter og når dødsfallet har direkte sammenheng med dette inntaket».
Opioid: Ulike opioider har ulik styrke og påvirker pustesenteret i hjernen i ulik grad. Det er vanlig å bruke flere rusmidler sammen med opioider og dette øker risikoen for overdose. Vanligst er alkohol og benzodiazepiner som også påvirker pustesenteret i hjernen og kan føre til redusert pustefrekvens.
Se Seraf-rapporten Ikke-opioide overdoser og øvrige rusmiddelrelaterte dødsfall (uio.no).
Grad av normering
Grad av normering angis av teksten:
- Når Helsedirektoratet skriver «skal» er innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- Når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
- Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).
Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.
Aktuelt regelverk
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (lovdata.no)
- Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) (lovdata.no)
- Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (lovdata.no)
- Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no)
- Gjennomføringsforskriften for personer med rusmiddelproblemer (lovdata.no)
- Lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (lovdata.no)
- Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak (lovdata.no)
- G-8/2006 - samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige (regjeringen.no)
- Helsedirektoratet om bruk av tvang under opphold i rusinstitusjon (regeringen.no)
- Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer
- Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp)
Tilstøtende normerende publikasjoner
Nasjonale veileder for vanedannende legemidler inneholder anbefalinger om trygg og effektiv behandling med vanedannende legemidler
Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus har som formål å gi pasientene et helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp uten unødvendig ventetid.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratets arbeid er i sin helhet finansiert over Statsbudsjettet.
Utkast til Kommunal overdoseforebyggende pakke legges på høring i tre måneder, jf. Utredningsinstruksen. Høringen er åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen er i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene vil bli gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet besluttes av helsedirektøren.
Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i de nasjonale faglige rådene.
Kunnskapsbasert tilnærming
Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på rapporter fra SERAF og Folkehelseinstituttet. Rådene bygger også på erfaring basert på iverksatte tiltak i overdosestrategien 2014-2023 samt kunnskap innhentet via kommuner og kompetansesentre i arbeidsgruppen, inkludert brukererfaring.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe.
Prosjektgruppe:
- Espen Freng, seniorrådgiver avdeling psykisk helse og rus, prosjektleder
- Sigrid Skattebo, seniorrådgiver avdeling psykisk helse og rus
Prosjekt har hatt juridisk støtte samt støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer, samt digital utforming:
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver avdeling retningslinjer og fagutvikling i Helsedirektoratet, har gitt metodestøtte
- Kathrine Egeland, seniorrådgiver avdeling helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet, har gikk juridisk bistand
- seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.
Arbeidsgruppe
- Aud Strand, Stavanger kommune
- Elisabeth Nordmo, Korus nord
- Else Kristin Utne Berg, Korus Bergen
- Eva Linn Lillehei, Korus sør
- Hannah Jonsson Seigerud, Kongsvinger kommune
- Ingunn L. Olsen, Tromsø kommune
- Joakim Bangsund, Marborg
- Kristine Ovnan Thorsen, Sandefjord kommune
- Kjetil Karlsen, Trondheim kommune
- Marte Helle, Korus Stavanger
- Nina Lily Richmond, Korus øst
- Polina Zamfirova, Oslo kommune
- Saritha Hovland, Øygarden kommune
- Silje Finstad, Korus Oslo
- Stein Arve Strand, Korus midt
- Susanne Trønnes / Rasmus Litland, Bergen kommune
- Tonje Jevari, Foreningen human narkotikapolitikk
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales i metode- og prosesskapitlet.
Referanser
Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870).