Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Enhver arena vil innebære en viss risiko for å bli eksponert for allergenet. Barn skal ikke bare beskyttes mot risikoforhold, men også ha et helsefremmende miljø. Gode rutiner, individuelt tilpassede tiltak, god opplæring og jevnlig evaluering bidrar til trygghet og inkludering. Vi anbefaler å koble inn helsesykepleier.
Utgangspunkt for tilrettelegging beskrives i legeerklæring som bør være fra lege med allergologisk kompetanse. Den skal være basert på grundig og relevant utredning, hvor barnet involveres ut fra modenhet og alder.
Samarbeid med barn og foresatte
Foresatte har en helt naturlig bekymring når de sender barn med matallergi til barnehage eller skole. Tidlig og kontinuerlig dialog legger grunnlag for godt samarbeid. Ved å lytte til foresattes bekymringer, kan utfordringene identifiseres og løses til det beste for barnet.
Evaluering av tiltakene bør gjøres årlig, og foresatte har ansvar for å fortløpende informere om endringer i diagnosen.
Legeerklæring
Legens vurderinger gir grunnlag for at skolen og barnet føler seg trygge og at passende tiltak kan gjennomføres.
Krav til utforming og innhold i legeerklæringen fremgår av §15 i helsepersonelloven. Legeerklæringen inneholder følgende:
diagnose
allergiske symptomer, tid fra inntak til symptomer oppstår, episoder med anafylaksi, og om reaksjonen er ledsaget av astma
kjente allergener
legemidler og annen behandling av allergisk reaksjon, spesielt om barnet har adrenalinpenn
legenes totale vurdering av sykdom og behov for tiltak i barnehage, skole og skolefritidsordning
Forekomsten av matallergi i den vestlige verden har vært stigende de siste 10 år, og om lag 5 prosent av barn har allergi mot én eller flere matvarer. Se Praktisk veileder i håndtering av matallergi fra Regionalt senter for astma, allergi og annen overfølsomhet (ous-hf.no). Stadig flere barn har behov for tilrettelegging for matallergi, og det kan være utfordrende for skoler og barnehager å håndtere. Selv om alvorlig allergisk reaksjon, anafylaksi, er økende, så er det fortsatt sjelden (1). Skoler og barnehager skal være forberedt på at en slik reaksjon kan oppstå.
Hensikten med anbefalingen er å gi helsetjenesten, skoler, barnehager og foresatte råd om fornuftige og trygge tiltak for håndtering av matallergi. Det kan bidra til at ansatte, barn og foreldre opplever skolen og barnehagen som trygg – og at praksis blir lik over hele landet. Målet er færrest mulig restriksjoner for barnet i barnehage, skole og sosiale aktiviteter, og at tiltakene som settes inn støtter opp under barnets utvikling og etter hvert mestring av egen allergi.
de Silva, D.,
Singh, C.,
Muraro, A.,
Worm, M.,
Alviani, C.,
Cardona, V.,
... Group, A. G.
(2021).Diagnosing, managing and preventing anaphylaxis: Systematic review.Allergy,76(5), 1493-1506.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Når noen skoler eller barnehager har besluttet forbud mot enkelte matvarer, kan det fremstå som en trygg og enkel løsning. «Allergenfrie» soner gjennom forbud i skoler og barnehager, viser seg i mange tilfeller å medføre isolasjon og angst for å bevege seg utenfor de «allergenfrie» rammene. Det kan gjøre deltakelse i idretten, i kulturlivet eller andre samfunnsarenaer vanskelig. Et forbud kan også føre til at beredskap og kunnskap om håndtering av den allergiske reaksjonen nedprioriteres.
Individuell tilrettelegging
Den individuelle tilretteleggingen bør støtte opp under barnets mestring av sin allergi tilpasset alder og utvikling, og inneholde informasjon om:
hvilke matvarer barnet skal unngå
hvor alvorlig barnet reagerer, og hvor mye av matvaren som kan fremkalle alvorlig reaksjon
hvilke symptomer og tegn barnet får ved allergisk reaksjon
hvor lang tid fra inntak til barnet vanligvis får symptomer
hvilke legemidler barnet har i beredskap, og når de skal brukes
behov for tilrettelegging når barnet er med å lage mat
Beredskap
Barn med alvorlig allergi skal ha to adrenalinpenner tilgjengelig, også ved turer og utflukter. Adrenalinpennene oppbevares på et fast sted og merkes med navn, avdeling/base/klasse og eventuelt bilde av barnet. Legemiddelhåndtering følger for øvrig rutiner for bruk av legemidler hos barn i skoler og barnehager, se rundskrivet Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (regjeringen.no).
Et samlet fagmiljø anbefaler individuelle tiltak basert på grundig utredning og diagnostikk, og anbefaler ikke generelle forbud mot matvarer i skoler eller barnehager.
Matservering
Ved matservering og arrangementer i tilknytning til skolen/barnehagen, merk maten tydelig slik at barnet ikke får i seg mat de er allergisk mot. Ansatte har ansvar for å være ekstra påpasselige ved eksterne aktiviteter.
Måltidene fremmer inkludering i felleskapet. Det kan gjøres gjennom tilpasning av maten slik at alle kan spise samme rett, ved at det lages en mindre porsjon av den samme matretten tilpasset barnets matallergi, eller at matretten som serveres alle tilpasses.
For de aller minste barnehagebarna kan det være nødvendig med egne tiltak rundt måltidene for å begrense muligheten for å få i seg mat de ikke tåler.
Mye kan løses med gode rutiner og styrkede personalressurser.
I spesielle tilfeller kan et lokalt tiltak med forbud mot enkelte matvarer ved småbarnets base/avdeling bli nødvendig. Tiltaket er i så fall basert på vurdering av lege med allergologisk kompetanse, samsvarer med barnets utvikling og behov og blir evaluert årlig i samråd med foreldrene.
E-læringskurs om matallergi
Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet har utviklet et e-læringskurs:
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
De alvorlige allergiske reaksjonene, anafylaksier, oppstår raskt og krever rask behandling.
Rutiner for håndtering bør inneholde følgende elementer:
Legg barnet ned og sett adrenalinpenn i låret dersom barnet
er i ferd med å utvikle alvorlig allergisk reaksjon/anafylaksi
har fått i seg matvaren som de tidligere har fått anafylaksi av
Ring 113 og tilkall hjelp. Ikke forlat barnet.
Hold barnet rolig og liggende.
Ved pustebesvær: legg hodet noe høyere og gi astmamedisin hvis barnet har dette.
Ring foresatte.
Vær forberedt på hjerte- og lungeredning.
Er du usikker?
Sett heller én adrenalinpenn for mye, enn én for lite.
Sett heller en adrenalinpenn for tidlig, enn for sent.
Etter episoder med alvorlige allergiske reaksjoner i barnehage eller skole, foreta en gjennomgang av hendelsesforløpet for å se om rutiner ble fulgt, og om det er behov for justering av rutiner.
Ledelsen har ansvar for at ansatte får opplæring i rutiner og individuell tilrettelegging for barn med matallergi jfr. forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 3 (lovdata.no). Opplæring bør gjentas jevnlig og tilpasses endringer i personell, barnets utvikling, og varierende utfordringer på de ulike alderstrinn (for eksempel skolekjøkken og leirskole).
Det bør være like naturlig å trene på å håndtere alvorlige allergiske reaksjoner som å øve på hjerte- og lungeredning.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Skoleledelsen, lærerne og barnehagepersonell trenger kunnskap om hva matallergi er, hva som ligger til grunn for allergiske reaksjoner, hvordan reaksjoner kan gjenkjennes og hva de skal gjøre dersom en elev får allergiske reaksjoner.
Rutinen bør inneholde følgende elementer:
hvordan individuelle tiltak for barn med matallergi utarbeides når legeerklæring/melding mottas
plan for opplæring og praktiske øvelser
hvordan lage mat uten matallergenet
hvordan lese og forstå allergenmerking og ingredienslister
lag mat uten matallergenet først
vurdere behov for bruk eget utstyr for tillaging av mat
hvordan forebygge uhell
hold spising og lek adskilt, og sørg for godt renhold mellom måltid og lek
benytt heldekkende smekker for enklere rengjøring, og vask hender/ansikt etter måltid
sørg for at det er ansatte tilstede under måltid
behandling og tiltak ved alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi)
(kunne) gjenkjenne symptomer og tegn på anafylaksi
(vite) hvordan og når adrenalinpenn skal settes
(hensiktsmessig) oppbevaring av legemidler
Opplæringen av de ansatte gjentas jevnlig og tilpasses endringer i personell, barnets utvikling, og varierende utfordringer på de ulike alderstrinn, for eksempel skolekjøkken og leirskole. Det er like naturlig å trene på å håndtere alvorlige allergiske reaksjoner som å øve på hjerte- og lungeredning. Se veileder om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
«Min matallergi» (PDF) er et skjema som er til hjelp i planlegging av individuelle tiltak for barnet med matallergi.
Informasjon og opplæringsvideoer om matallergi
På nettsidene til Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet finner du filmer som kan brukes fritt i undervisning og opplæring, samt et e-læringskurs som kan brukes i internundervisning/gruppeundervisning.
