1. Virksomhetsleders ansvar for rutiner
Virksomheten bør ha rutiner som beskriver
- hvilke helsepersonell som skal ha ulike ansvarsområder ved vurdering av behov, forberedelse, gjennomføring og oppfølging av
og
Legemiddelsamstemming (LMS) er en strukturert metode der helsepersonell, i samarbeid med pasienten, siker fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.
Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
- hvem som har ansvar for å informere/lære opp pasienten ved endring i legemiddelbehandling
- når tverrfaglig samarbeid er hensiktsmessig, for eksempel
- for beboere i sykehjem
- brukere med vedtak om legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten og omsorgsboliger, inkludert i tjenester til personer med utviklingshemming som bor i samlokaliserte omsorgsboliger
- ved legemiddelgjennomgang for eldre, multisyke og andre pasienter med sammensatte behov, komplisert behandling og bruk av mange legemidler
Rutinene bør tilpasses virksomhetens organisering. Roller og ansvar må delegeres med utgangspunkt i kompetanse. Uavhengig av organisering er det lege som er ansvarlig for legemiddelbehandlingen.
Når flere virksomheter samarbeider om pasienter bør det være rutiner som beskriver samarbeidet. Rutinene kan for eksempel ta utgangspunkt i følgende:
- Oppdatering av legemiddelinformasjon gjennom pasientens behandlingsforløp
- det er særlig viktig når helseforetak og kommuner samarbeider om pasienter som bruker multidose
- Melding av behov for legemiddelsamstemming og/eller legemiddelgjennomgang til en annen virksomhet
- Forberedelser og oppfølging av legemiddelgjennomgang
- for eksempel hvordan hjemmetjenesten kan bistå fastlegen med kliniske observasjoner og målinger før og etter legemiddelgjennomgang for pasienter som mottar hjemmetjeneste
- Kommunikasjon om pasientens legemiddelbruk
- digital kommunikasjon kan brukes ved gjennomføring av legemiddelsamstemming/ legemiddelgjennomgang dersom det er utfordrende for virksomhetene å møtes fysisk
- elektronisk meldingsutveksling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
- epikrisemaler
- Hvordan etablerte samarbeidsarenaer kan benyttes til å drøfte og løse utfordringer, samt forebygge risikoer knyttet til overføring av pasienters legemiddelinformasjon
- for eksempel faglige og strategiske samarbeidsutvalg
Kommuneledelsen har ansvar for å legge til rette for samarbeid mellom fastlege og kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunens rutiner bør beskrive samarbeidet. Dette er særlig aktuelt for pasienter/brukere med vedtak om legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten og omsorgsboliger, inkludert tjenester til personer med utviklingshemming som bor i samlokaliserte omsorgsboliger.
Fastlegen har en forskriftsfestet (lovdata.no) rolle som koordinator og en plikt til å samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere. Fastlegen gjennomfører ofte legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang uten å involvere annet helsepersonell, men kan ha nytte av tverrfaglig samarbeid i enkelte situasjoner. Tverrfaglig samarbeid er særlig aktuelt hvis fastlegekontoret har tilknyttet eller ansatt sykepleier og/eller farmasøyt, for eksempel i primærhelseteam.
Ved tverrfaglig samarbeid, særskilt på tvers av virksomheter, er det viktig å avklare struktur og felles verktøy for samhandling og koordinering. Digital kommunikasjon, som bruk av elektroniske meldinger, telefonmøter eller videokonferanser, kan forenkle forberedelser, gjennomføring og oppfølging av legemiddelgjennomgang. Dessuten kan tilbakemelding til legen om virkninger av tiltak som iverksettes i legemiddelgjennomgangen, effektiviseres på denne måten. Fastsatt møtestruktur ved tverrfaglig legemiddelgjennomgang kan bidra til at alle deltakere får mulighet til å komme med synspunkter og innspill.
Utarbeidelse av rutiner for tverrfaglig samarbeid om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang kan for eksempel ta utgangspunkt i følgende oppgavefordeling:
Gjennomføring av legemiddelsamstemming
- Lege gjennomfører legemiddelsamstemming alene
- Lege får bistand fra sykepleier, vernepleier eller farmasøyt til å innhente informasjon om legemiddelbruk og foreta pasientintervju før lege godkjenner samstemt legemiddelliste
- Ved utfordringer knyttet til pasientens medisinske og kognitive tilstand i sykehus må legemiddelsamstemming ofte skje i flere etapper fra mottak til sengepost og involvere flere typer helsepersonell
Vurdering av behov for legemiddelgjennomgang
- Alt helsepersonell som deltar i behandling og oppfølging av pasienten kan bidra med å fange opp behov for legemiddelgjennomgang og formilde det til fastlegen eller oppfordre pasienten til å gjøre det
- Sykehusleger, avtalespesialister, legevaktsleger og leger tilknyttet andre helseinstitusjoner, som helsehus og kommunal akutt døgnenhet (KAD) kan anbefale gjennomføring av legemiddelgjennomgang i epikrisen til fastlegen eller sykehjemslegen
- Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste, tannleger og apotekfarmasøyter kan varsle fastlegen om et mulig behov for legemiddelgjennomgang eller oppfordre pasienten til å be om legemiddelgjennomgang
- Helsepersonell bør gjøre pasienter og pårørende oppmerksom på at de kan be om å få utført legemiddelgjennomgang hos fastlegen og på sykehjemmet
Gjennomføring av legemiddelgjennomgang
Roller, forventninger og oppgaver avklares i forkant av gjennomføring. Som eksempel kan
- sykepleier eller vernepleier som kjenner pasienten godt bidra med klinisk kartlegging før legemiddelgjennomgang og observasjon av pasienten i etterkant
- farmasøyt bidra med systematisk vurdering av legemiddelbruken på forhånd, og/eller delta sammen med lege og annet helsepersonell i selve legemiddelgjennomgangen
Det er viktig at helsepersonell er bevisste og tydelige på egen fagspesifikk kompetanse samt kjenner på grensene for eget fag opp mot andre profesjoner.
Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er komplekse prosesser som kan involvere flere yrkesgrupper og virksomheter. God organisering med beskrivelse av ansvar og oppgaver, opplæring og praktisk tilrettelegging er derfor viktig. Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver at det er virksomhetens ledelse som har det overordnede ansvaret for å legge til rette for praktisk gjennomføring.
Det følger av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) at personell skal samarbeide med annet kvalifisert personell ved behov. Den enkelte fagutøver må være bevisst egen fagkompetanse, og vite når det er nødvendig å koble på andre, herunder å melde behov videre slik at det kan sikres en tverrfaglig og helhetlig tilnærming. I samhandling mellom ulike instanser må det etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) innhentes samtykke til å dele informasjon fra pasienten eller nærmeste pårørende til ikke samtykkekompetent pasient.
Flere internasjonale studier har vist behov for og fordeler ved tverrfaglig samarbeid om utfordringer knyttet til polyfarmasi, både samarbeid mellom helsepersonell på samme nivå og på tvers av nivåene i helsetjenesten. Verdens helseorganisasjon (2019) anbefaler tverrfaglig samarbeid innen temaet legemiddelbruk som en del av helseutdanningene, i videreutdanning og i klinisk praksis. I Norge er det gjennomført flere studier som viser at tverrfaglige legemiddelgjennomganger bidrar til å identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer (Senter for omsorgsforskning, 2019; Lea et al. 2020; Romskaug et al, 2019; Halvorsen et al, 2010).
Tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team er et viktig nasjonalt satsningsområde. Eksempler på dette er utviklingsarbeid for utprøving av primærhelseteam, samt oppfølgingsteam for personer med store og sammensatte behov. Veilederen om oppfølging av personer med store og sammensatte behov angir at tverrfaglig samarbeid er en metodikk for strukturert samarbeid mellom personell med ulik fagbakgrunn. Den faglige merverdien ligger i interaksjonen mellom de ulike faglige perspektivene. Koordinering er et sentralt element i tverrfaglig metodikk. Tverrfaglig samarbeid innebærer ikke at alle til enhver tid skal være samtidig til stede hos pasient og bruker. Men tjenestene må være samordnet og det må sikres konsensus og nødvendig informasjonsdeling slik at alle arbeider mot pasient og brukers mål.
En kunnskapsoppsummering fra Skandinavia viser at multidose kan senke kvaliteten på legemiddelbehandling som en følge av manglende samhandling (Halvorsen & Granås, 2012). Det er derfor viktig å være særlig oppmerksom på hvordan endringer i legemiddelbruken for multidosebrukere følges opp.
Halvorsen, K. H., & Granås, A. G. (2012). Multidosepakkede legemidler i Skandinavia – en systematisk oversikt over muligheter og begrensninger. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 120(4), 22–27
Halvorsen, K. H., Ruths, S., Granas, A. G., & Viktil, K. K. (2010). Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scand J Prim Health Care, 28(2), 82-8.
Lea, M., Mowé, M., Molden, E., Kvernrød, K., Skovlund, E., & Mathiesen, L. (2020). Effect of medicines management versus standard care on readmissions in multimorbid patients: a randomised controlled trial. BMJ Open, 10(12), e041558.
Olsen, R. M., Devik, S. A. (2016). Legemiddelbruk og pasientsikkerhet – En oppsummering av kunnskap. (Oppsummering; nr. 1) Senter for omsorgsforskning. Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2415062
Romskaug, R., Skovlund, E., Straand, J., Molden, E., Kersten, H., Pitkala, K. H., ... Wyller, T. B. (2020). Effect of Clinical Geriatric Assessments and Collaborative Medication Reviews by Geriatrician and Family Physician for Improving Health-Related Quality of Life in Home-Dwelling Older Patients Receiving Polypharmacy: A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA Intern Med, 180(2), 181-189.
World Health Organization (2019). Medication safety in polypharmacy: technical report Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
Virksomhetsleder beskriver krav til kompetanse i virksomhetens rutiner og vurderer
- hvert enkelt helsepersonell sin kompetanse ut fra oppgave
- behov for spesialisert kompetanse utover det som oppnås på grunnutdanningsnivå ut fra virksomhetens pasientgrupper, for eksempel kompetanse om geriatri, pediatri og psykiatri
Legemiddelsamstemming (LMS) er en strukturert metode der helsepersonell, i samarbeid med pasienten, siker fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.
Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
Legen skal ha det overordnede, medisinske ansvaret for beslutninger om legemiddelbehandlingen. Legen kan samarbeide med annet helsepersonell, jamfør råd om ansvarsfordeling og tverrfaglig samarbeid.
Ved vurdering av den enkelte ansattes kompetanse er det nyttig å ta utgangspunkt i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven og legemiddelhåndteringsforskriften. Formell kompetanse gjennom helse- og sosialfagutdanningene angis i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS0). Det er hensiktsmessig å tilpasse opplæringstiltak etter hvordan arbeidet er organisert og hvem virksomheten samhandler med.
Forslag til innhold i teoretisk og praktisk opplæring om legemiddelsamstemming:
- forståelse av legemiddelsamstemming som metode
- struktur, innhold og gjennomføring av samtale med pasient
- valg av kilder og kildevurdering
- dokumentasjonsrutiner
- kommunikasjon og videreformidling av informasjon
Forslag til innhold i teoretisk og praktisk opplæring om legemiddelgjennomgang:
- forståelse av legemiddelgjennomgang som metode
- identifisering av behov for legemiddelgjennomgang
- innhenting av pasientinformasjon og forberedelser til legemiddelgjennomgang
- identifisering av legemiddelrelaterte problemer
- utforming og oppfølging av tiltak
- dokumentasjonsrutiner
Det finnes en rekke nettbaserte opplæringstiltak som kan benyttes i utvikling av rutiner og opplæringstiltak. Det er nyttig om nettbaserte opplæringstiltak følges opp med erfaringsutveksling mellom deltakere. Eksempler på nettressurser:
- E-læringskurs/kvalitetspakke for fastleger om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang (skilnet.no)
- E-læringskurs om legemiddelsamstemming (kompetansebroen.no)
- Informasjonsfilm om legemiddelgjennomgang i sykehjem (kompetansebroen.no)
- G24 Legemiddelgjennomgang (legemiddelhandboka.no)
- Informasjonsside om videokonsultasjoner
I følge legemiddelhåndteringsforskriften (lovdata.no) skal virksomhetsleder sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet. Videre følger det av spesialisthelsetjenesteloven § 3 - 10 (lovdata.no) at virksomheter som yter helsetjenester skal sørge for at ansatte gis den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Det samme følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d) (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 (lovdata.no) og tilhørende Veileder til forskriften angir at virksomhetsleder har et overordnet ansvar for å sørge for systemer som sikrer at medarbeiderne har kunnskap og ferdigheter til å utføre oppgavene sine. Videre angir helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter etter helsepersonelloven § 16 (lovdata.no) omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører de er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dette må ses i sammenheng med kravet til internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet. I praksis innebærer dette at virksomhetens ledelse må sørge for at helsepersonellet har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet.
Det er spesifikke kompetansekrav på legemiddelområdet til helsepersonell gjennom forskriftsfestede læringsmål, for eksempel:
System for spesialistutdanning for leger beskrives på Helsedirektorates sider. Kompetansekrav i spesialistutdanningen for leger inneholder flere relevante læringsmål for gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Læringsmål beskrives i Spesialistforskriften (lovdata.no)
RETHOS-retningslinjene (regjeringen.no) for helse- og sosialfagutdanningene spesifiserer krav til kompetanse. Særlig sentrale utdanninger:
- Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning (lovdata.no)
- Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene (lovdata.no)
- Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (lovdata.no)
- Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (lovdata.no)
Pasienten er oftest den beste kilden til informasjon om hvordan legemiddelbehandlingen oppleves. Rutiner for pasientmedvirkning bør beskrive hvordan
- pasienten kan fremme egne ønsker og delta i viktige beslutninger om behandlingen
- brukermedvirkning skal tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger, inkludert bruk av tolk for pasienter som har behov for det
- nærmeste pårørende eller helsepersonell med ansvar for pasientens legemiddelhåndtering kan involveres dersom pasienten ønsker det og/eller selv ikke kan delta på grunn på grunn av alvorlig sykdom eller kognitiv svekkelse
Se kapitel om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for praktiske tips om brukermedvirkning ved gjennomføring av metodene.
Legemiddelsamstemming (LMS) er en strukturert metode der helsepersonell, i samarbeid med pasienten, siker fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.
Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
Se følgende veileder og råd fra Helsedirektoratet:
- Veileder om kommunikasjon via tolk (PDF)
- Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å bruke tolk når pasienten har begrensede norskkunnskaper
Brukermedvirkning er viktig for å bedre etterlevelse samt forebygge misforståelser og feil bruk av legemidler. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no) angir krav om pasientens eller brukerens rett til medvirkning og informasjon. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Bestemmelsene om medvirkning utdypes i pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Videre angir pasient- og brukerrettighetsloven krav om at pasientens pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse. Dersom pasienten eller brukeren samtykker eller forholdene tilsier det, skal dens nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den helsehjelp som ytes. Temaer knyttet til medvirkning og samarbeid med pårørende, herunder om tjenestenes plikter, er nærmere utdypet i Helsedirektoratets veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Veiledning som utgangspunkt for virksomhetens rutiner
Generelt
Legemiddelsamstemming
Bør gjennomføres
- når lege eller institusjon overtar behandlingsansvar for en pasient
- ved oppstart av vedtak om hjelp til legemiddelhåndtering fra kommunen
- før legemiddelgjennomgang
- ved mistanke om manglende etterlevelse eller andre utfordringer med legemiddelbehandlingen
- før opprettelse av Pasientens legemiddelliste (PLL)
Legemiddelgjennomgang
Bør gjennomføres
- regelmessig for alle med risiko for legemiddelrelaterte problemer
- når legemiddelsamstemming eller samtale med pasient avdekker at faktisk legemiddelbruk avviker fra rekvirert behandling
Pasienten selv eller pårørende kan ta initiativ til å be om legemiddelgjennomgang hos den legen eller institusjonen som har behandlingsansvar.
Fastlege
Legemiddelsamstemming
Fastlege bør gjennomføre legemiddelsamstemming
- hos ny pasient som bruker legemidler
- før oppstart med multidose
Fastlege bør i tillegg vurdere behov for legemiddelsamstemming hvis det er lenge siden siste kontakt med pasienten (>1 år) eller hvis pasienten har vært behandlet annet sted i helsetjenesten, for eksempel etter behandling hos legevakt eller etter sykehusinnleggelse.
Legemiddelgjennomgang
Fastlege
- skal gjennomføre legemiddelgjennomgang for egne listepasienter som bruker fire eller flere legemidler når det anses medisinsk nødvendig
- bør vurdere medisinsk behov og eventuelt sørge for legemiddelgjennomgang også hos pasienter som bruker færre enn fire legemidler
- bør gjennomføre legemiddelgjennomgang før oppstart av multidose
- bør ha som mål å gjennomføre årlig legemiddelgjennomgang for hjemmeboende pasienter som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester
Sykehjem
Legemiddelsamstemming
For beboere og pasienter i sykehjem bør legemiddelsamstemming gjøres så snart som mulig etter innkomst. Behov for legemiddelsamstemming bør vurderes hvis beboer/pasient har vært behandlet annet sted i helsetjenesten, for eksempel etter behandling hos legevakt eller etter sykehusinnleggelse
Legemiddelgjennomgang
Sykehjem
- skal sørge for en legemiddelgjennomgang for beboere med langtidsopphold ved innkomst og minst en gang årlig
- første legemiddelgjennomgang bør gjennomføres i løpet av de fire første uker etter innkomst
- bør i tillegg sørge for en kontinuerlig medisinskfaglig vurdering av behov for legemiddelgjennomgang hos pasienter med lang- og korttidsopphold
Legevakt
Legemiddelsamstemming
Legevaktslege bør gjøre oppslag i Kjernejournal, Reseptformidler eller Pasientens legemiddelliste (PLL) for å få oversikt over pasientens legemiddelbruk. Oversikt over legemidler er også viktig for å vurdere om pasientens symptomer kan skyldes bivirkninger eller andre legemiddelrelaterte problemer. Ved endring i pasientens legemiddelbehandling skal lege alltid ta stilling til pasientens legemidler for å forebygge legemiddelrelaterte problemer. Det er likevel ikke forventet at det skal gjøres legemiddelsamstemming i forbindelse med konsultasjon på legevakt.
Legemiddelgjennomgang
Det er ikke forventet at det gjøres legemiddelgjennomgang ved legevakt.
Sykehus
Legemiddelsamstemming
I sykehus bør legemiddelsamstemming gjøres så snart som mulig etter innleggelse og senest innen 24 timer. Manglende tilgang til legemiddelinformasjon ved for eksempel akutte medisinske tilstander kan være årsak til at legemiddelsamstemmingen må videreføres og avsluttes på sengeavdelingen.
Det kan ved poliklinisk dagbehandling være behov for legemiddelsamstemming. Ved ordinære polikliniske konsultasjoner bør lege gjøre oppslag i Kjernejournal, Reseptformidler eller Pasientens legemiddelliste (PLL) for oversikt over pasientens legemiddelbruk. Oversikt over legemidler er også viktig for å vurdere om pasientens symptomer kan skyldes bivirkninger eller andre legemiddelrelaterte problemer. Ved endring i pasientens legemiddelbehandling skal lege alltid ta stilling til pasientens legemidler for å forebygge legemiddelrelaterte problemer. Det er likevel ikke forventet at det skal gjøres legemiddelsamstemming i forbindelse med poliklinisk konsultasjon.
Legemiddelgjennomgang
Legemiddelgjennomgang er ikke forskriftsfestet i sykehus, men bør gjøres ut fra en medisinsk faglig vurdering og ved mistanke om legemiddelrelaterte problemer. Det er særlig aktuelt å gjennomføre legemiddelgjennomgang i sykehus ved
- kompliserte legemiddelbehandlinger og legemiddelbehandling som krever tett oppfølging
- akutt funksjonssvikt eller fallskader hos eldre
- multisykdom og skrøpelighet
- utredning av uavklarte kliniske tilstander
Se råd om kompetanse samt ansvarfordeling og tverrfaglig samarbeid for beskrivelse av helsepersonells mulige ansvarsområder innen legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.
Se kapiteler om gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for mer om metodene.
OECD (oecd.org) anslår at pasientskader er den 14. største årsaken til den globale sykdomsbyrden og at feilmedisinering er en av de fem mest hyppige årsaker til pasientskade. Forskning har vist at hver femte innleggelse i akuttmottaket kunne knyttes til legemiddelbruk (Nymoen, L.D., Björk, M., Flatebø, T.E. et al).
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller særlige krav til virksomhetens styring utover Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. I henhold til forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp §4(lovdata.no) er det virksomhetsleder som har det overordnede ansvaret for legemiddelhåndteringen i virksomheten. Herunder at skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering etableres og oppdateres. Rundskrivet til legemiddelhåndteringsforskriften utdyper videre at krav til faglig forsvarlighet som rettes mot virksomheter, omfatter flere forhold som er nært beslektet med kravet til internkontroll, jf. forskrift om kvalitet og ledelse.
Helsetilsynet har i en av sine rapporter fra tilsyn av legemiddelhåndtering (helsetilsynet.no) utdypet hvilke krav som gjelder for styring og kontroll av legemiddelhåndteringen i en kommune.
Legemiddelsamstemming
Krav til gjennomføring av legemiddelsamstemming er gitt i legemiddelhåndteringsforskriftens § 5 (lovdata.no) og forskrift om fastlegeordning i kommunene § 25 (lovdata.no).
Legemiddelrelaterte pasientskader er mer sannsynlig når legemiddelsamstemming skjer mer enn 24 timer etter akutt innleggelse. Ved å gjennomføre legemiddelsamstemming innen 24 timer etter innleggelse er det mulig å iverksette tiltak ved eventuelle avvik i legemiddellisten (NICE, 2016). WHO anbefaler sine medlemsland å ha rutiner som ivaretar legemiddelsamstemming innen 24 timer etter innleggelse (WHO, 2007) .
Legemiddelgjennomgang
Krav til gjennomføring av legemiddelgjennomgang er gitt i legemiddelhåndteringsforskriftens § 5 (lovdata.no) og forskrift om fastlegeordning i kommunene § 25 (lovdata.no). Utover dette bør legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling, ref. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Rundskrivet til legemiddelhåndteringsforskriften angir ikke krav til legemiddelgjennomgang for pasienter som er på korttids- og avlastningsopphold i sykehjem, men fastlegen skal følge opp pasienten i samsvar med forskrift om fastlegeordning i kommunene § 25 (lovdata.no). Det vil også for pasienter med korttidsopphold være behov for å utføre legemiddelgjennomgang når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.
National Institute for Health and Care Excellence (2015). Medicines Optimisation: The Safe and Effective Use of Medicines to Enable the Best Possible Outcomes Manchester: National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Copyright © National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Nymoen, L. D., Björk, M., Flatebø, T. E., Nilsen, M., Godø, A., Øie, E., & Viktil, K. K. (2022). Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors. Intern Emerg Med, 17(5), 1453-1462.
Slawomirski, L., Auraaen, A., Klazinga, N. (2017). The Economics of Patient Safety-Strengthening a value-based approach to reducing harm at national level OECD. Hentet fra https://www.oecd.org/els/health-systems/The-economics-of-patient-safety-March-2017.pdf
World Health Organization (2007). Assuring Medication Accuracy at Transitions in Care. Patient Safety Solutions, volume 1, solution 6 Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/m/item/patient-safety-solution-assuring-medication-accuracy-at-transitions-in-care
Sist faglig oppdatert: 28. september 2022