Kosthold ved matvareallergi/-overfølsomhet
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ulike reaksjoner på mat krever ulike kostholdstilpasninger. Man skiller på allergiske og ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner på mat. En matallergi krever stort sett at man må unngå allergenet totalt. De vanligste matvarene å være allergisk mot er melkeprotein, egg, fisk, skalldyr, trenøtter, peanøtter, hvete, gluten (cøliaki) og soya. Ved ikke-allergisk overfølsomhet vil ikke immunsystemet påvirkes, og som oftest kan man tåle litt. Eksempler på slik overfølsomhet er laktoseintoleranse som er omtalt lenger opp på denne siden.
Ernæringsbehandling
Målet med ernæringsbehandlingen er at pasienten skal finne fram til et kosthold uten de matvarene eller næringsstoffer de reagerer på samtidig som kostholdet ikke blir unødvendig begrenset.
Behandling av matvareallergi innebærer ofte streng eliminasjon av proteiner fra aktuelle matvarer. Personer med matvareallergi bør får kostveiledning av ernæringskyndig helsepersonell. Det er viktig at personen med allergi selv har kunnskap om hva man ikke tåler og at de som tilbereder maten har oppdatert kunnskap om matens innhold.
Matvarer skal merkes om de inneholder allergener. Allergener skal være uthevet i innholdsfortegnelsen slik at det er lett å se om matvaren kan spises. Mange produkter er merket med «kan inneholde spor av». De fleste allergikere tåler mat merket med spor av, men svært sensitive bør konferere med lege/helsepersonell.
Utfordringer
Når basismatvarer, som for eksempel melk, korn eller fisk fjernes fra kostholdet, fjerner man samtidig viktige kilder til næringsstoffer. Dette medfører økt risiko for ernæringsmangler. Barn er spesielt utsatt. Feilernæring i ung alder kan få større konsekvenser enn hos voksne. De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete. Derfor er det viktig med regelmessig utredning for å revurdere diagnosen.
- Ved kumelkallergi må man ha et kosthold helt uten meieriprodukter. Meieriprodukter er en viktig kilde til kalsium, jod, B-vitaminer og sink. For å dekke kalsiumbehovet er ofte tilskudd nødvendig. Astma- og allergiforbundets faktaark sier hva som er nyttig å vite om kumelkallergi (naaf.no).
- Ved hveteallergi må man følge et glutenfritt kosthold, altså samme anbefalinger som ved cøliaki. Mer informasjon kan man finne i Astma- og allergiforbundets faktaark om hveteallergi (naaf.no) og på Norsk Cøliakiforenings nettsider (ncf.no).
- Nøtteallergi kan gi svært kraftig reaksjoner, og kan vare livet ut. Nøtter og peanøtter anbefales derfor ikke som en del av standardkosten i kortidsinsitusjoner. Astma- og allergiforbundets faktaark sier hva som er nyttig å vite om nøtteallergi (naaf.no).
-
Allergi mot fisk og skalldyr kan arte seg forskjellig, noen reagerer på stekeos og damp fra tilberedning av fisk. Fisk er en viktig kilde til omega 3-fettsyrer, og personer med fiskeallergi bør derfor ta tran. Mer informasjon kan man finne i Astma- og allergiforbundets faktaark om fiskeallergi (naaf.no).
- Pollenallergi ser ut til å ha blitt mer vanlig enn før, hvilket kan føre til flere kryssreaksjoner mot plantemat som frukt, rå grønnsaker (og) trenøtter og peanøtter, samt lupin. Folkehelseinstituttet omtaler kryssreaksjoner og lupin i sin rapport fra Matallergiregisteret (fhi.no).