5. Innsattes rettigheter
Retten til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal yte tjenester i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 (lovdata.no), og alle kommunenes tjenester skal inngå i tilbudet til innsatte.
Hvis forsvarlig helsehjelp ikke kan gis av kommunale helse- og omsorgstjenester skal helsepersonell henvise innsatte til spesialisthelsetjenesten.
Hvis innsatte som antas å fylle vilkårene for tvunget psykisk helsevern selv ikke ønsker behandling skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten begjære tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jamfør psykisk helsevernloven kapittel 3 (lovdata.no).
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skal tilby innsatte tannhelsetjenester jamfør tannhelsetjenesteloven (lovdata.no).
Taushetsplikt
Helsepersonell skal, i tråd med helsepersonelloven (lovdata.no), hindre andre i å få adgang eller kjennskap til opplysninger om innsattes sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
Informasjon og medvirkning
Alle kommunale helse- og omsorgstjenester (noen unntak) skal bygge på et informert samtykke, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 (lovdata.no). Innsatte har, som øvrig befolkning, rett til å medvirke, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal gi innsatte individuelt tilpasset informasjon for å gi de innsikt i sin helsetilstand (mihelsekompetanse.no) og innholdet i helsehjelpen. Innsatte skal også informeres om muntlige risikoer og bivirkninger knyttet til behandling og tilbud.
Informasjonen som gis til innsatte må være individuelt tilpasset. Helse- og omsorgstjenesten må være spesielt oppmerksom på innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse og innsatte med nedsatt norskkunnskap når de gir informasjon.
Hvis innsatte samtykker til det har helse- og omsorgstjenesten plikt til å involvere pårørende. Dette i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 (lovdata.no)
Retten til å klage på helse- og omsorgstjenester
Helsepersonell bør informere om klagemulighetene innsatte har, og hvilke muligheter som finnes for å få bistand i klagen. Kommunen som forvaltningsorgan har veiledningsplikt, og skal hjelpe til med å skrive klagen hvis innsatte ønsker det. Innsatte har rett på informasjon om hva de kan klage på, hvor klagen skal sendes og hvordan klagen behandles.
Hvis innsatte ikke ønsker hjelp til å skrive klagen må han/hun gis muligheter til å kontakte for eksempel Pasient- og brukerombudet (pasientogbrukerombudet.no) og/eller sin advokat som eventuelt kan bistå i klagesaken.
Anmodning om tilsyn (tilsynssak)
Innsatte, eller andre som har rett til det, kan be tilsynsmyndigheten/statsforvalteren om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter i fastsatt i, eller i samsvar med, følgende lover er brutt:
- helsepersonelloven (lovdata.no)
- spesialisthelsetjenesteloven (lovdata.no)
- helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no)
- tannhelsetjenesteloven (lovdata.no)
Retten til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten gir innsatte informasjon om deres rettigheter i innkomstsamtalen, og ved senere konsultasjoner.
Om det er noe som tyder på at innsatte har behov for helse- og omsorgstjenester kan kriminalomsorgen formidle det eller innsatte tar kontakt selv. Behov formidles til den kommunale helse- og omsorgstjenesten på en måte som ivaretar innsattes personvern. Med det menes at innsatte for eksempel kan melde behovet for på en lapp i forseglet konvolutt uten at ansatte i kriminalomsorgen eller andre får innsyn i innholdet.
Henvisning til spesialisthelsetjenesten gjøres i tråd med henvisningsveilederen.
Begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern gjøres i tråd med rundskriv om etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern.
Taushetsplikt
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten gir innsatte informasjon om taushetsplikten. De tydeliggjør at informasjon som deles med helse- og omsorgspersonellet ikke kan videreformidle til politi, kriminalomsorgen eller andre, uten innsattes samtykke. De informerer innsatte om viktigheten av å dele opplysninger til samarbeidene personell, og spør innsatte om de vil oppheve taushetsplikten til for eksempel ansatte fra kriminalomsorgen som bistår med tanke på helserelaterte utfordringer.
Ved undersøkelser eller behandling hvor det er helt nødvendig med vakthold av ansatte i kriminalomsorgen, er det nødvendig med klare avtaler med innsatte slik at de kan samtykke til opphevelse av taushetsplikten.
Tilliten til at helsepersonell ikke utleverer helseopplysninger (PDF) til politi eller andre kan være avgjørende for at den enkelte oppsøker helse- og omsorgstjenesten ved behov, melder fra om alvorlig sykdom eller skade, og ikke tilbakeholder viktige helseopplysninger.
Informasjon og medvirkning
Brukermedvirkning ivaretas eksempelvis gjennom å:
- veilede innsatte om helse- og omsorgstjenester som vurderes hensiktsmessig slik at innsatte kan avgjøre hvilke tjenester de ønsker
- gi råd om hvordan innsatte kan ta medansvar og medvirke til beste for seg selv
- gi råd og veiledning når innsatte skal ta valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer, undersøkelses- og behandlingsmetoder
- utarbeide individuell plan
- opprette brukerråd der innsattes innsikt og erfaringer kan bidra til mer målrettede helse- og omsorgstjenester i fengslene
Medvirkningens form tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Det kan være nødvendig å bistå innsatte i å ta riktig beslutning.
Helsetjenesten jobber for best mulig samhandling mellom innsatte ved å legge til rette for brukermedvirkning innenfor rammen av sikkerhetsregimet som er i fengselet. Når en innsatt har behov for helse- og omsorgstjenester er det viktig at han/hun:
- blir tatt på alvor
- blir behandlet med respekt
- føler tillitt og trygghet
- får hjelp når behovet er der
For involvering og oppfølging av pårørende - se eget råd om samarbeid med pårørende.
Retten til å klage på helse- og omsorgstjenester
Dersom en innsatt mener han/hun ikke får oppfylt sine rettigheter, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) kan vedkommende klage på dette. Innsatte eller dennes representant, som mener bestemmelsene i kapittel 2, kapittel 3, kapittel 4 og kapittel 5 (lovdata.no) er brutt, kan klage.
Eksempler på hva innsatte kan klage på:
- behandlingen
- forsinkelser
- mangelfull omsorg
- vanskelig kommunikasjon
- lite informasjon og medvirkning i spørsmål rundt egen helse og behov for tjenester
Klagen sendes til den enheten i helse- og omsorgstjenesten innsatte klager på. Hvis helse- og omsorgstjenesten ikke endrer sin avgjørelse, skal tjenesten raskest mulig sende klagen videre til Statsforvalteren som avgjør den. Les hvordan du kan klage på helse- og omsorgstjenester her (statsforvalteren.no).
Anmodning om tilsyn (tilsynssak)
Det er i utgangspunktet innsatte som kan anmode om tilsyn. Anmodningen sendes direkte til Statsforvalteren. Dersom innsatte er død , under 16 år eller over 18 år og uten samtykkekompetanse, kan nærmeste pårørende anmode om tilsyn. Se definisjon av nærmeste pårørende her (lovdata.no).
Innsatte og pårørende kan anmode tilsynet om å vurdere både individfeil og systemfeil. Eksempler på systemfeil kan være dårlig organisering og manglende rutiner. Eksempler på individfeil kan være manglende medvirkningsmuligheter, dårlig informasjonsutveksling, innsatte må gjentatte ganger be om innsyn i journal.
Veileder i behandling av klagesaker etter pasient- og brukerrettigheter (helsetilsynet.no).
Retten til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Innsatte har de samme pasient- og brukerrettighetene som befolkningen ellers. Det betyr at de har samme rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen, tannhelsetjenester fra fylkeskommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, derunder psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Rettighetene til innsatte er hjemlet i:
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a (lovdata.no) - rett til nødvendig hjelp fra kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten (lovdata.no)
- Helsedirektoratets rundskriv: Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer
- Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (lovdata.no)
- Folketrygdloven § 2-1 (lovdata.no)
Etter FNS konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12, har enhver rett til den høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk. Konvensjonen er gjort til norsk rett og skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, jamfør menneskerettighetsloven §§ 2 og 3 (lovdata.no).
Taushetsplikt
Taushetsplikten er regulert i ulike lovverk, noe som gjør at de ulike etatene har taushetsplikt mellom seg, så lenge innsatte ikke samtykker til opphevelse.
- Helsepersonelloven § 2-1 (lovdata.no)
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 (lovdata.no)
- Forvaltningsloven §§ 13 til 13 f (lovdata.no)
- Spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 (lovdata.no)
Informasjon og medvirkning
Alle som mottar helse- og omsorgstjenester har rett til informasjon om tjenestetilbud, råd og veiledning slik at de kan medvirke. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Tjenesten har plikt til å involvere innsatte i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud, jamfør helsepersonelloven § 10 (lovdata.no).
God og tilpasset informasjon er generelt sett en forutsetning for å kunne ta kvalifiserte valg og samtykke til helsehjelp.
Retten til medvirkning og informasjon (lovdata.no) kan bedre innsattes selvbilde på en positiv måte og styrke innsattes motivasjon i bedrings- og rehabiliteringsprosess.
Retten til brukermedvirkning kan også være et virkemiddel for helsepersonell til å gi helsehjelp, informasjon o.l. slik at tjenesten oppfyller kravet i lovverk og vil styrke god praksis i helsetjenestene.
Retten til å klage på helse- og omsorgstjenester og anmodning om tilsyn (tilsynssak)
Innsatte sin rett til å klage på helse- og omsorgstjenester og anmode om tilsyn er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 (lovdata.no).
Helsekompetanse Styrk din helsekompetanse. Lær der du er. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://min.helsekompetanse.no/
Helsetilsynet (2021). Veileder i behandling av klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven (Internserien 1/2021). Oslo: Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/internserien/veileder_klage_pasient_brukerrett_internserien1-2021.pdf
Pasient- og brukerombudet . [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.pasientogbrukerombudet.no/
Statsforvalteren (3. januar 2023). Hvordan klage på helse- og omsorgstjenester. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Nyheter/2022/03/Hvordan-klage-pa-helse--og-omsorgstjenester/
I møte med innsatte og pårørende med begrensede norskkunnskaper, hørselshemmede, døve eller døvblinde har helse- og omsorgspersonell ansvar for å tilrettelegge kommunikasjonen (PDF). De skal vurdere behovet for å bestille og bruke kvalifisert tolk (lovdata.no). I samtaler med pårørende og innsatte bør ikke pårørende benyttes som tolk. Det er forbud mot å bruke barn som tolk.
Den kommunale helse- og omsorgstjeneten skal informere innsatte om mulighet og plikt til å bruke tolk. De har også ansvar for å forklare hvorfor det kan være nødvendig å bruke tolk selv om innsatte ikke ønsker det.
Kommunene skal sørge for at det er tilgang til tolketjenester av god kvalitet.
I en nødsituasjon eller om det ikke er forsvarlig å vente kan kravet om bruk av tolk fravikes.
Når et offentlig organ bruker tolk skal den være kvalifisert og oppført i Norsk tolkeregister (tolkeregisteret.no).
Det kan være nødvendig å bruke tid på å forklare den innsatte hvorfor det er behov for å bruke tolk, og forklare tolkens rolle, nøytralitet og taushetsplikt. Generelt anbefales fremmøtetolking, men telefon- eller skjermtolking kan også være en løsning. Det er det viktig å ivareta tolkens taushetsplikt, den innsattes anonymitet og de tekniske kravene. Imdi.no har nyttige tips til samtaler med tolk, telefon- skjermtolking (imdi.no).
Tolk kan bestilles på flere måter (imdi.no). Kommunen kan ha en intern formidlingsenhet eller rammeavtale som tar hånd om den kommunale helse- og omsorgstjenesten sitt tolkebehov. Hvis ikke kan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kontakte en tolk direkte (tolkeregisteret.no) eller bestille fra en leverandør av tolketjenester.
Dersom det er behov for tolk for personer som er døve, hørselshemmede eller døvblinde har NAV en egen tolketjeneste (nav.no).
Forsvarlig tolking forutsetter nøye forberedelser (imdi.no). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør alltid sikre at tolken får nødvendig informasjon på forhånd. Noen ganger innebærer det at du formidler taushetsbelagt informasjon (imdi.no).
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har informasjons- og veiledningsmateriell om tolkning på sine nettsider (imdi.no).
Bruk av tolk er en avgjørende og en grunnleggende forutsetning for at innsattes rettigheter og helse- og omsorgspersonellets plikter oppfylles. En innsatt har rett til å få informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen jamfør pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle kultur- og språkbakgrunn. Det følger videre av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no) at personellet skal så lang som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Det er også en forutsetning av vedkommende skal kunne samtykke til helsehjelpen (lovdata.no).
I henhold til tolkeloven (lovdata.no) har offentlige organer plikt til å bruke kvalifisert tolk. Loven bidrar til rettsikkerhet, forsvarlig helsehjelp og tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Den bidrar også til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.
Å bruke kvalifisert tolk ved behov skal bidra til likeverdig tilgang til informasjon og tjenester/helsehjelp.
Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) (31. januar 2023). Tolketjenesten. [nettdokument]. Hentet 6. februar fra https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/tolketjenesten
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nasjonalt tolkeregister. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.tolkeregisteret.no/
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (18. desember 2020). Forberede og gjennomføre en tolket samtale. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.imdi.no/tolk/forberede-og-gjennomfore-et-tolkeoppdrag/
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (18. desember 2020). Bestille tolk. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.imdi.no/tolk/bestille-tolk/
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (19. september 2022). Krav til tolker i lov og forskrift. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.imdi.no/tolk/krav-til-tolker-i-lov-og-forskrift/
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (23. mai 2022). Informasjonsmateriell. [nettdokument]. Hentet 6. februar 2023 fra https://www.imdi.no/tolk/nedlastbart-informasjonsmateriell/
Utenlandske innsatte uten lovlig opphold skal, jamfør forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (lovdata.no), tilbys nødvendig helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt.
Asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente og andre med oppholdstillatelse i Norge, som skal oppholde seg i landet 12 måneder eller mer, skal tilbys helse- og omsorgstjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør se helseutfordringer til utenlandske innsatte i sammenheng med den totale livssituasjonen de er i. De bør være oppmerksomme på at utenlandske innsatte kan uttrykke og forstå psykiske lidelser på andre måter enn den kommunale helse- og omsorgstjenesten kjent med fra norske innsatte.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ta hensyn til innsatte som ikke behersker norsk eller har begrensede norskkunnskaper, og de som ikke kan lese og/eller skrive. Informasjon bør tilpasses den enkelte og det skal tilrettelegges for kommunikasjon ved å benytte kvalifisert tolk.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ta hensyn til at innsatte har ulike tro- og livssyn og at dette kan påvirke deres ønske og behov for å motta helsetjenester.
Flyktninger, familiegjenforente og andre utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse i Norge tilbys helse- og omsorgstjenester i tråd med veileder for helsetjenester til asylsøker, flyktninger og familiegjenforente.
Utdypende samtaler med utenlandske innsatte bidrar til å fange opp et helhetlig bilde av innsattes forutsetninger og livssituasjon, kartleggings-, behandlings- og tilretteleggingsbehov.
Utenlandske innsatte kan utrykke seg på ulikt kulturelt vis når det gjelder symptomer på og forståelsen av psykiske plager og lidelser, rusproblemer og somatisk helse. Diagnosemanualen DSM-5 har tatt hensyn til dette på flere måter, blant annet ved å utvikle kulturformuleringsintervjuet (flyktning.net).
Mulige samarbeidsaktører og viktige ressurser i arbeidet med utenlandske innsatte:
- Frelsesarmeen (Safe Way Home)
- Juss-Buss
- Røde Kors
- Helsesenter for papirløse
- Kompetanseteamet mot negativ selvkontroll, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse
- Mira-senteret
- Rosa - hjelp til ofre for menneskehandel
Innsatte med innvandrerbakgrunn er en heterogen gruppe med forskjellige forutsetninger, behov og tilknytning til det norske samfunnet. Avhengig av blant annet botid i landet vil det være ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg informasjon og tjenester.
Asylsøkere og flyktninger kan bære med seg traumer fra for eksempel flukt, krig, vold, utnyttelse og tortur.
Sykdom og helse forstås og behandles på forskjellige måter i ulike samfunn og kulturer, ikke minst når det gjelder psykisk helse. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. Det er en økning i antall utenlandske innsatte i fengsel, og det krever at tjenestene tilpasses disse i større grad. Tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon er av stor betydning og det krever at helsetjenestene tilpasser informasjon til den enkelte og at helsetjenestene aktivt benytter kvalifisert tolk.
Aktuelle lenker
- Utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen - Håndbok for ansatte (tilbakeføring.no)
- Ressursportalen om asylsøkere og flyktninger (flyktninger.net)
- Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og gjenforente (udi.no)
- Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
Kriminalomsorgen (2015). Utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen: håndbok for ansatte Lillestrøm: Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Hentet fra https://tilbakeføring.no/wp-content/uploads/2019/02/Ha%CC%8Andbok-om-utenlanske-statsborgere-s%C3%B8kbar-innholdsfortegnelse.pdf
RVTS (2022). Kulturformuleringsintervjuet -Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon. [nettdokument]. Flyktning.net. Hentet 9. desember 2022 fra https://flyktning.net/ressurs/kulturformuleringsintervjuet-et-klinisk-verktoy-i-tverrkulturell-kommunikasjon
RVTS (2022). Ressursportalen om asylsøkere og flyktninger. [nettdokument]. [s.l.]: Flyktning.net. Hentet 09. desember 2022 fra https://flyktning.net/
Utlendingsdirektoratet (2022). Helsetjenester. [nettdokument]. Oslo: UDI. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.udi.no/asylmottak/jobber-i-en-kommune/helsetilbud/
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023