9. Helsepersonellets ansvar ved bruk av isolasjon og sikkerhetscelle/sikkherhetsseng

Rådet ovenfor er forankret i norsk og internasjonal rett. Se i råd om oppfølging ved isolasjon. 

Opphold på sikkerhetscelle utgjør en særlig inngripende form for isolasjon, fordi den innsatte da plasseres alene i en glatt celle uten innredning, bortsett fra en plastmadrass og et toalett i gulvet. 

Der det er strengt nødvendig for å hindre den innsatte i å skade seg selv, kan den innsatte fikseres i sikkerhetsseng (belteseng). Opphold i sikkerhetsseng kan utgjøre en form for isolasjon på grunn av manglende menneskelig kontakt.  

Helsepersonell har en sentral rolle overfor innsatte ved bruk av sikkerhetsseng fordi begrunnelsen ofte er knyttet til selvskading og selvmordsrisiko, og fordi bruk av sikkerhetsseng utgjør en risiko for helseskade som et traume.   

Manglende tilsyn fra helsepersonell ved bruk av sikkerhetscelle ble kritisert av Europarådets torturkomité etter deres besøk til Norge i 2018. Komiteen anbefalte innføring av tiltak for å sikre at en ansatt i helsetjenesten alltid besøker de som er innsatt på sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng så snart som mulig etter at vedkommende er informert om plasseringen, og minst daglig fram til plasseringen avsluttes. Videre at dette skjer systematisk og uavhengig av fengselsansattes vurderinger.   

Straffegjennomføringsloven (lovdata.no) slår fast at lege skal varsles om utelukkelser fra fellesskapet, uten ugrunnet opphold. Rådene om helse- og omsorgstjenesten oppfølgning av innsatte i isolasjon er forankret i gjeldende rett og menneskerettslige standarder.  

Isolasjon av innsatte er et av statens mest inngripende virkemidler. Det er godt dokumentert at isolasjon kan gi helsemessige skader. Isolasjon kan gi psykiske lidelser og kan forsterke allerede eksisterende lidelser. Negative helseeffekter kan oppstå raskt, og helserisikoen øker med varigheten av isolasjonen. Innsatte har i utgangspunktet en overhyppighet av psykiske lidelser, og isolasjon kan utløse og forsterke dette. Flere menneskerettighetsorganer har uttrykt bekymring for omfanget av isolasjon i Norge og for at innsatte med psykiske lidelser blir isolert, og at deres tilstand da forverrer seg.

Flere internasjonale konvensjoner er gjort til norsk rett gjennom §§ 2 og 3 i menneskerettsloven, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Ved motstrid skal de nevnte konvensjoner og protokoller gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Grunnloven § 93 andre ledd og EMK art 3 er likelydende: "Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff." Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at mangelfullt tilsyn og helsefaglig oppfølging av isolerte innsattes helsetilstand, kan føre til krenkelse av torturforbudet. Det må derfor være etablert et system med jevnlig oppfølging av den isolerte innsattes tilstand av helsepersonell. 

Helsetjenestens oppfølgning av innsatte i isolasjon er ikke direkte regulert i helselovgivningen, men retten til helsehjelp og krav til faglig forsvarlig helsehjelp, fremgår av i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Videre anviser både de europeiske fengselsreglene og Mandelareglene krav om daglig tilsyn av isolerte innsatte. Dette anbefales også av Europarådets torturovervåkingskomité (CPT).

Det vurderes at kravet til faglig forsvarlig helsehjelp, likebehandling, fare for brudd på den menneskerettslige forpliktende EMK artikkel 3 og føringene i menneskerettslige standarder tilsier at helse- og omsorgstjenesten etter gjeldende rett har en plikt til å sørge for daglig tilsyn av isolerte innsatte (22 timer eller mer).

Nærmere om innholdet i menneskerettslige standarder

I tillegg til disse juridisk bindende reglene nevnt ovenfor, har Europarådet og FN vedtatt menneskerettslige standarder som omhandler bruken av isolasjon i fengsel.

To viktige standarder er

• Mandelareglene (sivilombudet.no)
  • FN's standard minimumsregler for behandling av innsatte
• De europeiske fengselsreglene (rm.coe.int)
  • De etablererer en minstestandard for europeisk behandling av innsatte

Disse standardene er ikke rettslig bindende ("soft law"), men gir føringer som kan forebygge krenkelser av det absolutte forbudet mot tortur og umenneskelig behandling. 

Mandelareglene har følgende regler om helsetjenestens rolle ved isolasjon av innsatte:

Rule 44 For the purpose of these rules, solitary confinement shall refer to the confinement of prisoners for 22 hours or more a day without meaningful human contact. Prolonged solitary confinement shall refer to solitary confinement for a time period in excess of 15 consecutive days.

Rule 25.1 Every prison shall have in place a health-care service tasked with evaluating, promoting, protecting and improving the physical and mental health of prisoners, paying particular attention to prisoners with special health-care needs or with health issues that hamper their rehabilitation.

Rule 46.1 Health-care personnel shall not have any role in the imposition of disciplinary sanctions or other restrictive measures. They shall, however, pay particular attention to the health of prisoners held under any form of involuntary separation, including by visiting such prisoners on a daily basis and providing prompt medical assistance and treatment at the request of such prisoners or prison staff. 

2. Health-care personnel shall report to the director, without delay, any adverse effect of disciplinary sanctions or other restrictive measures on the physical or mental health of a prisoner subjected to such sanctions or measures and shall advise the director if they consider it necessary to terminate or alter them for physical or mental health reasons.  

3. Health-care personnel shall have the authority to review and recommend changes to the involuntary separation of a prisoner in order to ensure that such separation does not exacerbate the medical condition or mental or physical disability of the prisoner.

De europeiske fengselsreglene (norsk oversettelse) har følgende regler om helsetjenestens rolle ved isolasjon av innsatte:
 
43.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal legge særskilt vekt på helsen til innsatte som holdes i isolat, skal besøke slike innsatte daglig og skal gi dem omgående medisinsk bistand og behandling når slike innsatte eller de fengselsansatte anmoder om det.

 
43.3 Legen skal rapportere til direktøren dersom en innsatt antas å bli utsatt for alvorlig fysisk eller mental helserisiko ved fortsatt fengsling eller som følge av bestemte forhold ved soningen, herunder soning i isolat. 
 

Europarådets torturovervåkingskomité (CPT) uttaler følgende i sin rapport fra 2011, Solitary confinment in prison (rm.coe.int) pkt. 63:
"On the other hand, health-care staff should be very attentive to the situation of all prisoners placed under solitary confinement. The health-care staff should be informed of every such placement and should visit the prisoner immediately after placement and thereafter, on a regular basis, at least once per day, and provide them with prompt medical assistance and treatment as required. They should report to the prison director whenever a prisoner’s health is being put seriously at risk by being held in solitary confinement."