9. Helsepersonellets ansvar ved bruk av isolasjon og sikkerhetscelle/sikkherhetsseng
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ikke ha noen rolle i beslutningen om bruk av sikkerhetscelle/sikkerhetsseng. Kriminalomsorgen skal, i tråd med straffegjennomføringsloven §38 tredje ledd (lovdata.no) likevel, så vidt mulig, innhente uttalelse fra lege som skal tas med i betraktningen om tvangsmidlene skal brukes.
Lege skal i tråd med retningslinjen til straffegjennomføringsloven § 38 varsles umiddelbart ved bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng.
Helse- og omsorgstjenesten skal utelukkende vurdere behov for helsehjelp til innsatte underlagt tvangsmidlene sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, herunder behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ved behov for innleggelse i psykisk helsevern bør legen i fengselet som henviser, vurdere om det kan være aktuelt med tvungent psykisk helsevern og eventuelt henvise til dette, jamfør psykisk helsevernloven § 3-1 (lovdata.no). Se UKOM rapport 5/2021 (ukom.no).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten, og det må foreligge tydelig ansvarsfordeling når innsatte i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng mottar helsehjelp fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Innsatte på sikkerhetscelle/i sikkerhetsseng skal ha tilsyn fra helsepersonell minst én gang daglig, herunder i helger og på helligdager. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på at innsatte i sikkerhetscelle/sikkerhetsseng har begrensede muligheter til å melde fra om behov for oppfølging. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor arbeide oppsøkende. Det bør også foreligge felles rutiner mellom kriminalomsorgen og helsetjenestene om hvordan innsatte på sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng kan kontakte helsetjenestene.
Oppfølging av innsatte i sikkerhetsseng/sikkerhetscelle:
- Lege vurderer om det er lege eller annet helsepersonell som gjennomfører daglige tilsyn. Vurderingen gjøres sammen med helsepersonell som kjenner innsatte godt.
- Helsepersonell kontakter innsatte så raskt som mulig. Hastegraden vurderes konkret ut fra helsepersonells kjennskap til vedkommende og opplysninger fra fengselet om helsetilstanden.
- Helsepersonell dokumenterer eventuelle skader påført under transport eller iverksettelse av bruk av sikkerhetscelle/sikkerhetsseng.
- Helsepersonell er oppmerksomme på senskader ved opphevelse av bruk av sikkerhetsseng og deretter gir helseoppfølging.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har rutiner på hvilke undersøkelser som gjøres ved tilsyn og i samtaler, for å avdekke helseproblemer.
Rådet ovenfor er forankret i norsk og internasjonal rett. Se i råd om oppfølging ved isolasjon.
Opphold på sikkerhetscelle utgjør en særlig inngripende form for isolasjon, fordi den innsatte da plasseres alene i en glatt celle uten innredning, bortsett fra en plastmadrass og et toalett i gulvet.
Der det er strengt nødvendig for å hindre den innsatte i å skade seg selv, kan den innsatte fikseres i sikkerhetsseng (belteseng). Opphold i sikkerhetsseng kan utgjøre en form for isolasjon på grunn av manglende menneskelig kontakt.
Helsepersonell har en sentral rolle overfor innsatte ved bruk av sikkerhetsseng fordi begrunnelsen ofte er knyttet til selvskading og selvmordsrisiko, og fordi bruk av sikkerhetsseng utgjør en risiko for helseskade som et traume.
Manglende tilsyn fra helsepersonell ved bruk av sikkerhetscelle ble kritisert av Europarådets torturkomité etter deres besøk til Norge i 2018. Komiteen anbefalte innføring av tiltak for å sikre at en ansatt i helsetjenesten alltid besøker de som er innsatt på sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng så snart som mulig etter at vedkommende er informert om plasseringen, og minst daglig fram til plasseringen avsluttes. Videre at dette skjer systematisk og uavhengig av fengselsansattes vurderinger.
Ukom (15. desember 2021). Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?. [nettdokument]. Hentet 9. februar 2023 fra https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Isolasjon av innsatt kan skje i fengselet:
- etter beslutning av retten ved varetekt
- etter beslutning av fengselet om utelukkelse fra fellesskapet
- etter den innsattes eget ønske
Helsepersonellet har ingen rolle i beslutning om isolasjon.
Med isolasjon menes når innsatte er innelåst på en celle store deler av døgnet, på grunn av sikkerhets- eller kontrollhensyn, på grunn av bygnings- og bemanningsmessige eller andre forhold i fengselet, eller etter eget ønske.
Når kommunal helse- og omsorgstjeneste får varsel om at innsatte isoleres, skal helsepersonell oppsøke den isolerte så raskt som mulig. Helse- og omsorgstjenesten må ha oversikt over alle isolerte for å kunne gi nødvending oppfølging.
Tilsynet fra helsepersonell er ikke avhengig av innsattes initiativ eller kriminalomsorgens vurdering. Tilsyn fra ansatte i kriminalomsorgen eller andre etater/organisasjoner vil ikke erstatte tilsyn fra helsepersonell.
Tett oppfølging av helsepersonell
Isolerte som er isolert i 22 timer eller mer i døgnet skal tilsees av helsepersonell
- minst en gang i døgnet, herunder i helger og på helligdager
- hyppigere enn en gang i døgnet, dersom lege vurderer at innsattes fysiske og psykiske helsetilstand, behov for helsehjelp , grad og form for isolasjon tilsier det
Innsatte som isoleres store deler av døgnet (men mindre enn 22 timer) skal følges opp av helsepersonell
- Lege skal etter selvstendig vurdering, og i samråd med innsatte, vurdere hyppigheten av undersøkelser/besøk. Hyppigheten avpasses etter innsattes helsetilstand, ønsker og grad av isolasjon.
For å avdekke helseproblemer bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha rutiner på hvilke undersøkelser som gjøres ved tilsyn og i samtaler. Her er forslag til sjekkliste.
Samarbeid
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør delta når kriminalomsorgen planlegger og utarbeider sine tilbud til den isolerte. Dette for å bidra til forebygging av isolasjonsskader som for eksempel:
- psykiske plager
- selvmordstanker/selvskading
- depresjon
- søvnforstyrrelser
- somatiske plager
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om:
- oppfølging av isolerte som allerede har pasientrettigheter i spesialisthelsetjenesten
- oppfølging av isolerte som viser tegn til rus og/eller psykiske problemer/lidelser og de er i behov av tilsyn og eventuelt vurdering av spesialisthelsetjenesten
- henvisning til innleggelse i psykisk helsevern hvis behov for det herunder eventuelt tvungent psykisk helsevern
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal, i tråd med råd om melding av helseskadelige soningsforhold, melde til kriminalomsorgen hvis den isolerte tar skade av isolasjon.
Det bør foreligge felles rutiner mellom kriminalomsorgen og helsetjenestene om hvordan innsatte i isolasjon kan kontakte helsetjenestene.
Første tilsyn gjennomføres så raskt som mulig etter iverksettelse av isolasjon. Lege avgjør hvilket helsepersonell som gjennomfører første tilsyn, og hvem som følger opp den isolerte videre.
Hastegraden vurderes konkret ut ifra helsepersonellets kjennskap til vedkommende og opplysninger fra fengselet om vedkommende sin helsetilstand. Hvis mulig, etterkommer helsetjenesten innsattes ønske om undersøkelse/besøk fra et bestemt helsepersonell, som vedkommende har god relasjon til. Forslag til sjekkliste ved tilsyn av isolerte finnes her.
All oppfølging begynner med å skape tillitt og ro hos innsatte. Isolasjonsskader forebygges ved å blant annet snakke med innsatte om tiltak han/hun kan gjøre selv. Råd om forebygging finnes blant annet i brosjyren Isolert, utgitt av Skandinavisk isolasjonsnettverk (kriminalomsorgen.no).
Undersøkelser og samtaler
En aktivitet som kan bidra til pause fra isolasjon er at undersøkelser og samtaler gjøres i helseavdelingen, når dette er innenfor rammen av sikkerhet.
I samtale stiller helsepersonell spørsmål som kan avdekke symptomer på psykiske problemer, selvmordstanker og spørsmål som omhandler fysiske plager. Det bør i tillegg utføres kliniske undersøkelser som kan avdekke symptomer på somatiske helseproblemer ved for eksempel kontroll av vitale mål. Hvis innsatte ikke ønsker å snakke med helsepersonellet gjøres en vurdering basert på observasjoner og dialog med ansatte fra kriminalomsorgen.
Den kommunale helse- og omsorgstjenestens ansvar:
- gjennomføre undersøkelse/besøke og tilby samtaler
- dokumentere og eventuelt behandle helseproblemer og eventuelle skader, herunder eventuelle skader påført under transport eller iverksettelse av isolasjon
- henvise til psykisk helsevern for behandling ved døgninstitusjon dersom forsvarlig psykisk helsehjelp ikke kan gis poliklinisk i fengsel
- ved behov for innleggelse i psykisk helsevern vurderer legen i fengselet om det kan være aktuelt med tvungent psykisk helsevern, og henviser eventuelt til dette (se UKOM rapport 5-2021 (ukom.no))
- samarbeide med spesialisthelsetjenesten hvis den isolerte har oppfølging derfra, og avklare og koordinere videre tilsyn og behandling
- oppfølging av den somatiske helsen
- gi råd til fengselsledelsen dersom de anser det nødvendig med endringer eller avslutning av isolasjon av hensyn til innsattes helse
- dersom fengselet er uenig i anbefalinger fra helsepersonell om nødvendig helsehjelp, herunder om endringer i soningsregime, se råd der håndtering av uenighet er behandlet
Innsatte i varetekt som ønsker å benytte egen fastlege:
- den kommunale helse- og omsorgstjenesten avtaler med fastlegen hvem som gjennomfører daglige tilsyn
- fastlegen har det faglige ansvaret for eventuell behandling og/eller forskriving av legemidler
Helse- og omsorgstjenesten er særlig observant på sårbare innsatte:
- som selv velger isolasjon
- med psykiske helseutfordringer/rop-lidelser
- med kognitiv funksjonsnedsettelse som; utviklingshemming og autisme
- med traumebakgrunn
- med kommunikasjonsutfordringer
- som er mindreårige eller unge
- utenlandske uten, eller med begrensede norskkunnskaper
Straffegjennomføringsloven (lovdata.no) slår fast at lege skal varsles om utelukkelser fra fellesskapet, uten ugrunnet opphold. Rådene om helse- og omsorgstjenesten oppfølgning av innsatte i isolasjon er forankret i gjeldende rett og menneskerettslige standarder.
Isolasjon av innsatte er et av statens mest inngripende virkemidler. Det er godt dokumentert at isolasjon kan gi helsemessige skader. Isolasjon kan gi psykiske lidelser og kan forsterke allerede eksisterende lidelser. Negative helseeffekter kan oppstå raskt, og helserisikoen øker med varigheten av isolasjonen. Innsatte har i utgangspunktet en overhyppighet av psykiske lidelser, og isolasjon kan utløse og forsterke dette. Flere menneskerettighetsorganer har uttrykt bekymring for omfanget av isolasjon i Norge og for at innsatte med psykiske lidelser blir isolert, og at deres tilstand da forverrer seg.
Flere internasjonale konvensjoner er gjort til norsk rett gjennom §§ 2 og 3 i menneskerettsloven, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Ved motstrid skal de nevnte konvensjoner og protokoller gå foran bestemmelser i annen lovgivning.
Grunnloven § 93 andre ledd og EMK art 3 er likelydende: "Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff." Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at mangelfullt tilsyn og helsefaglig oppfølging av isolerte innsattes helsetilstand, kan føre til krenkelse av torturforbudet. Det må derfor være etablert et system med jevnlig oppfølging av den isolerte innsattes tilstand av helsepersonell.
Helsetjenestens oppfølgning av innsatte i isolasjon er ikke direkte regulert i helselovgivningen, men retten til helsehjelp og krav til faglig forsvarlig helsehjelp, fremgår av i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Videre anviser både de europeiske fengselsreglene og Mandelareglene krav om daglig tilsyn av isolerte innsatte. Dette anbefales også av Europarådets torturovervåkingskomité (CPT).
Det vurderes at kravet til faglig forsvarlig helsehjelp, likebehandling, fare for brudd på den menneskerettslige forpliktende EMK artikkel 3 og føringene i menneskerettslige standarder tilsier at helse- og omsorgstjenesten etter gjeldende rett har en plikt til å sørge for daglig tilsyn av isolerte innsatte (22 timer eller mer).
Nærmere om innholdet i menneskerettslige standarder
I tillegg til disse juridisk bindende reglene nevnt ovenfor, har Europarådet og FN vedtatt menneskerettslige standarder som omhandler bruken av isolasjon i fengsel.
To viktige standarder er
- Mandelareglene (sivilombudet.no)
- FN's standard minimumsregler for behandling av innsatte
- De europeiske fengselsreglene (rm.coe.int)
- De etablererer en minstestandard for europeisk behandling av innsatte
Disse standardene er ikke rettslig bindende ("soft law"), men gir føringer som kan forebygge krenkelser av det absolutte forbudet mot tortur og umenneskelig behandling.
Mandelareglene har følgende regler om helsetjenestens rolle ved isolasjon av innsatte:
Rule 44 For the purpose of these rules, solitary confinement shall refer to the confinement of prisoners for 22 hours or more a day without meaningful human contact. Prolonged solitary confinement shall refer to solitary confinement for a time period in excess of 15 consecutive days.
Rule 25.1 Every prison shall have in place a health-care service tasked with evaluating, promoting, protecting and improving the physical and mental health of prisoners, paying particular attention to prisoners with special health-care needs or with health issues that hamper their rehabilitation.
Rule 46.1 Health-care personnel shall not have any role in the imposition of disciplinary sanctions or other restrictive measures. They shall, however, pay particular attention to the health of prisoners held under any form of involuntary separation, including by visiting such prisoners on a daily basis and providing prompt medical assistance and treatment at the request of such prisoners or prison staff.
2. Health-care personnel shall report to the director, without delay, any adverse effect of disciplinary sanctions or other restrictive measures on the physical or mental health of a prisoner subjected to such sanctions or measures and shall advise the director if they consider it necessary to terminate or alter them for physical or mental health reasons.
3. Health-care personnel shall have the authority to review and recommend changes to the involuntary separation of a prisoner in order to ensure that such separation does not exacerbate the medical condition or mental or physical disability of the prisoner.
De europeiske fengselsreglene (norsk oversettelse) har følgende regler om helsetjenestens rolle ved isolasjon av innsatte:
43.2 Legen, eller en kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal legge særskilt vekt på helsen til innsatte som holdes i isolat, skal besøke slike innsatte daglig og skal gi dem omgående medisinsk bistand og behandling når slike innsatte eller de fengselsansatte anmoder om det.
43.3 Legen skal rapportere til direktøren dersom en innsatt antas å bli utsatt for alvorlig fysisk eller mental helserisiko ved fortsatt fengsling eller som følge av bestemte forhold ved soningen, herunder soning i isolat.
Europarådets torturovervåkingskomité (CPT) uttaler følgende i sin rapport fra 2011, Solitary confinment in prison (rm.coe.int) pkt. 63:
"On the other hand, health-care staff should be very attentive to the situation of all prisoners placed under solitary confinement. The health-care staff should be informed of every such placement and should visit the prisoner immediately after placement and thereafter, on a regular basis, at least once per day, and provide them with prompt medical assistance and treatment as required. They should report to the prison director whenever a prisoner’s health is being put seriously at risk by being held in solitary confinement."
Europarådet ministerkomiteen (2006). Ministerkomiteens rekommandasjon Rec(2006)2 til medlemsstatene om de europeiske fengselsreglene Hentet fra https://rm.coe.int/16804c14b2
European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT) (2011). Solitary confinement of prisoners (CPT/Inf(2011)28-part2). Hentet fra https://rm.coe.int/16806cccc6
Skandinavisk isolasjonsnettverk (2019). Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet: Isolert Oslo: Hentet fra https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/forskningsnettverk/isolasjon/publikasjoner%20og%20ressurser/Aktuelt/hefte-til-isolerte-endelig.pdf
Ukom (15. desember 2021). Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?. [nettdokument]. Hentet 9. februar 2023 fra https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag
United Nations Economic and Social Council (2015). United Nations Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners (the Mandela Rules) (E/CN.15/2015/L.6/Rev.1). Hentet fra https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2019/02/ECN152015_L6Rev1_e_V1503585.pdf
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023