Rettighetsvurdering skal etter prioriteringsforskriften og pasient- og brukerrettighetsloven §2-2, gjennomføres innen to uker etter henvisning. For å kunne imøtekomme en eventuell optimal oppstart av behandling innen åtte uker, bør HelseIArbeid-utredningen derfor være gjennomført innen påfølgende seks uker (til sammen innen åtte uker etter henvisning).
Etter prioriteringsforskriften (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven §2-2 (lovdata.no) skal spesialisthelsetjenesten vurdere henvisninger innen ti virkedager. I rettighetsvurderingen vurderes det om pasienten er i målgruppen for HelseIArbeid-utredningen, og det tas stilling til pasientens behov for fagressurser i utredningen.
Da pasienten etter HelseIArbeid-utredningen kan ha behov for arbeidsrettet oppfølging fra Nav eller behandling i helsetjenesten, er det av betydning å gjennomføre utredningen innen åtte uker etter henvisning (Regionale helseforetak, 2020).
Det optimale terapeutiske vinduet for arbeidsrettet oppfølging og behandling blir beskrevet til å være mellom én til tre måneder (van Duijn et al., 2010; Loisel et al., 2001; Aasdahl & Fimland, 2020), og i henhold til «Prioritering av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» (Regionale helseforetak, 2020) vises det til en risiko for langvarige forløp som kan forlenge sykefraværet og øke sjansene for å falle ut av arbeid når varighet av sykefraværet overstiger åtte uker. Det anbefales også at pasienter i målgruppen får rask utredning for å unngå å havne i langvarige utrednings- og behandlingsforløp i helsetjenesten, som igjen kan føre til langvarig fravær fra arbeid (Regionale helseforetak, 2020; Cullen et al., 2018; Loisel et al., 2001; Xu et al., 2024). Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) viser til at desto lengre en er borte fra jobb, desto vanskeligere er det å komme tilbake i arbeid. Dette har vist seg å være ekstra viktig for pasienter som har psykiske plager (OECD, 2015).
Praktisk erfaring fra klinikker som leverer HelseIArbeid i dag, har vist at når pasientene får et raskt tilbud om utredning bidrar dette til å redusere sykefraværet og øke nytteverdien av eventuell arbeidsrettet oppfølging og behandling. Erfaringene samsvarer med forskning på feltet (Loisel et al., 2001; Aasdahl & Fimland, 2020). En tidlig tverrfaglig utredning vil også kunne forebygge flere parallelle, langvarige utredning- og behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten, og uten arbeidsfokus. Sannsynligheten for å komme tilbake til arbeid reduseres etter bare en til tre måneders sykefravær, og reduseres jevnt etter dette (Loisel et al., 2001; Aasdahl & Fimland, 2020), fordi sannsynligheten for å komme raskere tilbake i jobb er større etter to sammenlignet med seks måneders sykmelding. En rask utredning vil sannsynligvis kunne bidra til å forebygge sykemelding eller bidra til at pasienten kommer raskere tilbake til arbeid, enn hvis pasienten blir stående i henvisnings- eller behandlingskø.
Rådene er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet.