4.1. Differensiert psykologisk behandling
Differensiert behandling bør baseres på en vurdering av deres behov og en vurdering av grad av risiko for at pasientene skal begå seksuelle overgrep mot barn.
Rådene i dette kapittelet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».
Følgende tre kjerneråd antas som nødvendige for alle pasienter:
- Kjerneråd: Behandler skal utarbeide en behandlingsplan med klare intervensjonsmål i samarbeid med pasienten
- Kjerneråd: Pasienten bør få hjelp til å utvikle en livsplan basert på egne styrker og verdier
- Kjerneråd: Pasientens endringer bør bli evaluert etter at behandlingen er gjennomført
Basert på resultatet av utredningen og individuell kasusformulering, velges de relevante øvrige rådene for den aktuelle pasienten.
Psykologiske intervensjoner understøttes av flere teoretiske modeller og rammeverk. De overordnende er kognitiv atferdsteori og terapi, Risk Needs Responsitivity (RNR), Good Lives Model (GLM), selvregulering prosessmodell for seksuelle overgrep og traumeinformerte omsorgsprinsipper.
Behandling av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjoner, vil for enkelte av pasientene være nødvendig. Ordinær behandlingstilnærming til angst og depresjoner benyttes.
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Både lavterskeltjenesten og den påfølgende behandlingen må tilrettelegge for innsamling av informasjon som gir beslutningsgrunnlag for en individuell vurdering av hvilke behandlingsbehov og risikofaktorer som foreligger.
På bakgrunn av dette tilbys en behandlingsplan basert på kjerneråd og råd som er særlig tilpasset pasientens behov. Det innebærer at behandlingstilbudet kan innbefatte supplerende behandling også fra andre behandlingsmodeller eller behandlingsteder. For eksempel kan behandlingen suppleres med kunnskap fra rus- og avhengighetsbehandling, behandling av tvangstanker eller TF-CBT.
Sexologisk fokus og motiverende intervju-tilnærming (MI) i behandlingsprogrammet er nødvendig.
Chistofferson et al (2020) omtaler sexologiske aspekter i modulene «Understanding and living with my attractions», «Understanding harmful sexual behaviour» og «Managing my sexual attractions and finding pleasure.» Se deres sammendrag av behandlingstilnærmingen.
Se også dokumentet «Forslag til fokusområder om seksualitet i behandlingsrommet».
RNR-prinsippene
Risikoprinsippet (RNR) bør ivaretas etter tilpasset behandlingsintensitet og risiko. Samtidig bør behandlingen rettes mot behovene pasienten har, deriblant mulig risiko for å handle på sin seksuelle interesse for barn. Pasienter med lav risiko tilbys en lav-intensiv behandling og sluses raskere gjennom behandlingen enn personer med høyere risiko.
Kunnskapsgrunnlaget for behandlingen er hentet fra forskning på virksomme elementer i forebygging av tilbakefall blant personer dømt for seksuallovbrudd, supplert med det som per i dag fins av kunnskap om kjennetegn ved og behov hos personer med seksuell interesse for barn som ikke har begått overgrep. (Cantor & McPhail 2016, Cohen et al. 2017, Dennis et al. 2012, Långstrøm et al. 2013)
Kunnskapskildene tilsier at behandlingen må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av pasientens sosiale, kulturelle og identitetsmessige forhold.
RNR-prinsippene er en såpass godt dokumentert tilnærming at det også for denne målgruppen vil være en god kunnskapskilde i utformingen av å håndtere risiko.
Kunnskapsgrunnlaget er i stadig utvikling og behandlingen må kontinuerlig justeres for å være i takt med faglige utviklingen på feltet.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Cantor, J. & McPhail, I (2016). Non-Offending pedophiles. Current Sexual Health Reports, 8, 121–128.
Cohen et al. (2017) Comparison of Self-Identified Minor-Attracted Persons Who Have and Have Not Successfully Refrained From Sexual Activity With Children . https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/0092623X.2017.1377129?journalCode=usmt20.
Dennis JA, Khan O, Ferriter M, Huband N, Powney MJ, Duggan C. Psychological interventions for adults who have sexually offended or are at risk of offending. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 12. Art. No.: CD007507. DOI: 10.1002/14651858.CD007507.pub2. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD007507.pub2/full.
Långstrøm N, Enebrink P, Laurén E-M et al. Preventing sexual abusers of children from reoffending: systematic review of medical and psychological interventions. BMJ 2013;347:f4630. doi: 10.1136/bmj.f4630. https://www.bmj.com/content/347/bmj.f4630.long.
Intervensjonen «Det finnes hjelp» bør utarbeides slik at behandlingen til pasienten med seksuell interesse for barn, har klare mål basert på resultatet av utredningen og en individuell kasusformulering. Dette bør gjenspeiles i behandlingsplanen.
En individuell kasusformulering er en fortløpende og åpen prosess der behandleren strukturerer sin informasjon om pasienten for å få frem det særegne i pasientens problemer og hvordan problemene blir opprettholdt (Johnson & Tarrier 2015).
Målene for behandlingen skal dekkes av de ulike faglige rådene i kapittelet om differensiert psykologisk behandling.
Målene for en slik behandling etter «Det finnes hjelp-modellen» kan være:
- Identifisere intervensjonsmål. Se eksempel på behandlingsmål etter Good Lives Model.
- Utvikle intervensjonsplan, inkludert identifisering av relevante moduler i differensiert psykologisk behandling. Se eksempel på intervensjonsplan.
- Introdusere Session Rating Scale (SRS) og Outcome Rating Scale (ORS). Se gjerne klinisk veiledning på side 19 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's Guide».
Det er viktig å finne en tilbakemeldingsform som passer for pasienten.
Behandlingsplan
En behandlingsplan utvikles i samarbeid mellom behandler og pasient. Selv om planen kan endres gjennom behandlingen bør den bygge på prinsippene som beskrevet i Good Lives Model og utredningen av pasientens behov og risiko for skadelig seksuelle handlinger.
Kasusformulering
Formuleringen gir grunnlag for en behandlingsplan, men er også et slags kompass terapeuten kan benytte underveis i samarbeidet med pasienten. Formuleringen tjener som en ramme for å se pasientens problemer i en meningsfull sammenheng.
En kasusformulering kan inneholde følgende punkter:
- En liste over pasientens grunner til å søke hjelp - hvorfor har de oppsøkt tjenesten? Det kan være bekymring for egen seksuelle tiltrekning til barn og/eller uønskede seksuelle lyster (urges), eller at de føler seg frakoblet fra familie og venner og ønsker å åpne seg for dem, eller at de har lastet ned overgrepsmateriale og ønsker hjelp til å slutte, etc.
- Tydeliggjøre kliniske fenomener (mønstre), inkludert diagnose/diagnoser, hvis relevant
- Hypoteser om mulige årsaker til det pasienten søker hjelp for (distale og proksimale, eller disponerende og utløsende)
- Forsterkende eller opprettholdende faktorer – dette kan være tanker/oppfatninger, atferd og/eller sosiale/kontekstuelle faktorer
- Ressurser/beskyttende faktorer som har betydning for grunnene til at pasienten søkte hjelp, og som kan forebygge at pasienten handler på sin seksuelle tiltrekning til barn
Terapeut og pasient drøfter sammenhengen mellom elementene i kasusformuleringen.
En felles forståelse av mål for behandlingen gjør det enklere å utarbeide klare intervensjonsmål og dermed bedre effekten av behandlingen.
Evaluering av behandlingstilbud til personer i fare for på begå skadelige seksuelle handlinger viser at manglende effekt blant annet kan ha sammenheng med at behandlingen ikke fokuserer på de relevante kliniske problemstillingene.
Denne modulen er en del av behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».
Johnson, J., Tarrier, N. (2015) Case Formulation in Cognitive Behaviour Therapy: The Treatment of Challenging and Complex.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Behandlingen bør ta utgangspunkt i en kartlegging av pasientenes type og intensitet av seksuelle preferanser og tilrettelegge for at de får en større forståelse og bedre strategier for forvalte sin seksualitet.
Dette behandlingselementet formidler fagkunnskap til pasienten om hvordan seksuell interesse kan forstås, og at seksuelle tanker, tiltrekning og impulser ikke er det samme som atferd/handlinger. Uavhengig av hva slags type seksuell tiltrekning man opplever, kan man lære seg å håndtere sine seksuelle impulser og kontrollere egen atferd.
Som behandler er oppgaven å få pasienten til å få kunnskapsbasert informasjon om tiltrekning til barn og mindreårige, og en selvaksept for situasjonen pasienten er i. Behandler skal også utforske pasientens opplevelser av stigma og hvordan håndtere det.
Mål for en slik behandling kan være:
- Lære pasienten om nåværende kunnskap om tiltrekning til mindreårige
- Forsterke selvaksept
- Utforske pasientens erfaringer med stigma og strategier for å håndtere stigma
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Behandler kan benytte seg av CBT-basert psykoedukasjon med eksempler på temaer:
- tanker/impulser er ikke oppførsel
- nåværende forståelse angående pedofile interesser
- utforske stigma (Grady et al. 2018)
- kognitiv reframing for å skape selvaksept
Behandlingstilbudet bør tematisere både kunnskap og spesifikke metoder for å gi bedre forståelse og strategier, for at pasientene skal unngå å handle på sin seksuelle tiltrekning til barn.
Det innebærer at pasientene får opplæring og støtte til å monitorere sine seksuelle fantasier og impulser. Videre at de får kunnskap om at visse typer pornografi og overgrepsmateriale (fremstillinger som seksualiserer barn) virker opprettholdende og forsterker seksuell interesse for barn, samt lærer metoder for hvorledes de kan unngå å handle på seksuelle impulser rettet mot barn. Her kan man med fordel tilegne seg teknikker utviklet for behandling av tvangslidelser eller impulskontroll-lidelser (for eksempel defusjon, mindfulness, stopp-teknikker og lignende).
Pasientene bør få hjelp til å finne og utvikle seksuelle preferanser som ikke er skadelige for barn eller andre.
Se side 21 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken.
Personer med seksuell interesse for barn kan noen ganger ha holdninger eller atferd som opprettholder og forsterker deres seksuelle interesse og øker risiko for seksuelle overgrep.
Behandling krever at man sammen kartlegger de spesifikke seksuelle preferansene og pasientenes seksuelle praksis (inkludert onani). Dette blir utgangspunktet for hvordan pasienten kan mestre de seksuelle impulsene.
Behandling må videre ta utgangspunkt i at mange med seksuell interesse for barn bruker overgrepsmateriale i en feilaktig overbevisning om at det demper risiko for fysiske seksuelle overgrep.
Grady, M. D., Levenson, J. S. Mesias, G., Kavanaugh, S., & Charles, J. (2018). "I cant talk about that": Stigma and fear as barriers to preventive services for minor-attracted persons. Stigma and Health, 10.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Pasienten må ha informasjon om konsekvensene som seksuelle overgrep har på barnet. Det er viktig å se på biologiske, psykologiske, sosiale og seksuelle skader på kort sikt og på lang sikt.
Målet for en slik behandling kan være:
- Snakke om uhensiktsmessige tanker og skjemaer angående seksuelle misbruk av barn
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Behandlingstilbudet for personer med seksuell interesse for barn bør ha et innhold og en form som tydelig fremhever ulike skadevirkninger seksuell kontakt med voksne kan ha for et barn. Det bør dessuten fremkomme at seksuell kontakt også innebærer mer enn fysisk seksuell kontakt, for eksempel kontakt gjennom internett, telefon og lignende. (Seto 2018)
Informasjon om skadevirkningene må ta hensyn til at personer med seksuell interesse for barn ofte benytter seg av dysfunksjonelle tankeprosesser eller andre psykologiske forsvarsmekanismer. Dette hindrer at de fullt ut tar innover seg hvor skadelig det er for barn å ha seksuell kontakt med voksne.
Behandler bør forsøke å utforske opphavet til pasientens eventuelle negative/overgrepsstøttende holdninger og utfordre dem med annen kunnskap, uten å være konfronterende.
Kunnskap om skade, forårsaket av seksuell misbruk, kan medvirke til å stoppe personer med seksuelt interesser til mindreårige fra å handle på deres interesse. Forskning viser at seksuallovbruddsdømte har oftere positive holdninger til seksuell aktivitet mellom voksne og barn.
Kunnskap om konsekvensene er som regel en forutsetning for god behandling. Seksuell interesse for barn kan skyldes en rekke forhold, men innebærer vanligvis enten en manglende forståelse for eller bagatellisering av skadevirkningene barn kan få av seksuelle kontakt med voksne. Noen ganger kan manglende forståelse og bagatellisering være tydelig. Andre ganger kan det være vanskelig å få frem. Det er derfor viktig at behandlingstilbudet inneholder kartleggingsmetoder og behandlingsmoduler som kan tilpasses til pasientens grad og type av kognitiv fordreining eller andre psykologiske forsvarsmekanismer. Videre at behandlere har kompetanse på hvordan tilpasse informasjon om skadevirkninger og hvordan de formidler kunnskapen på en måte som er tilpasset pasientens behov og risiko.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Seto, M. (2018). Pedophilia and Sexual Offending Against Children: Theory, Assessment, and Intervention, Second Edition. American Psychological Association.
Personer med seksuell interesse for barn kan ha mangelfulle ferdigheter innen generelle psykologiske og mellom-menneskelige ferdigheter.
Behandling bør derfor på bakgrunn av kartlegging av pasientens generelle ferdigheter tilrettelegge for styrking av relevante ferdigheter. Det innebærer blant annet at pasientene får større forståelse og økte ferdigheter innen områdene emosjonsregulering, selvregulering, problemløsning og stresshåndtering.
Denne delen av behandlingen vil fokusere på noen spesifikke ferdigheter og strategier, som vil kunne øke selvkontrollen hos pasienter med seksuell interesse for barn.
Mål for en slik behandling kan være:
- Styrke pasientens evne til selvregulering og mestring
- Styrke emosjonsregulerende ferdigheter
- Styrke kognitiv problemløsningsferdigheter
- Styrke konstruktiv stresshåndtering
Les om økt risiko for overgrep ved å bruke sex som mestringsstrategi på side 34 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Behandler kan benytte seg av følgende eksempler på temaer:
- Selvregulering og kontroll
- Følelseshåndtering
- Problemløsing
- Mestringsfølelse
Se side 28 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken.
Personer med seksuell interesse for barn kan ha mangelfulle ferdigheter på flere områder. Dette kan øke risiko for seksuelle handlinger mot barn både direkte og indirekte.
Manglende evne til selvregulering kan for eksempel medføre at pasienten ikke evner å kontrollere seksuelle impulser, mens mangelfull problemløsningsferdigheter kan føre til beslutninger som både på kort og på lang sikt kan senke terskelen for seksuelle handlinger mot barn.
Indirekte kan manglende generelle ferdigheter medføre nedsatt selvbilde og mestringstillit (self efficacy), noe som kan øke tendensen til å trekke seg bort fra relasjoner med voksne og øke interessen for skadelig kontakt med barn. Nedsatt selvbilde og mestringstillit kan dessuten øke motivasjonen for- og de negative følgene av, kontakt med andre voksne med seksuell interesse for barn.
Ved å styrke ferdighetene til pasienten er det sannsynlig at pasienten får større selvkontroll og klarer å regulere egen atferd. (Tozdan et al. 2018)
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Tozdan, S., Kalt, A., Dekker, A., Keller, L. B., Thiel, S., Muller, J. L., og Briken, P (2018). Why information matters: Examining the consequences of suggesting that pedophilia is immutable. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 62, 1241 – 1261..
Noen pasienter med seksuell interesse for barn har begrenset forståelse om hva sunn seksuell fungering er, og/eller feilaktig antagelse om sosialt akseptert seksuell atferd. Dette kan påvirke evnen til sunn seksuell fungering som voksen.
Derfor kan det være nødvendig å restrukturere disse holdningene for å utvikle seksuell interesse for voksne.
Mål for en slik behandling kan være:
- Utvikle sunne seksuelle skript og fantasier
- Redusere seksuell interesse for mindreårige
- Styrke seksuell interesse for voksne
NB: Hvis utredningen har avdekket at pasientens seksuelle tiltrekning retter seg utelukkende mot barn, anbefales ikke denne modulen. Se mer om dette på side 35 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
På samme måte som ved andre psykologiske forstyrrelser kan seksuell interesse for barn ha en sammenheng med manglende forståelse eller feilaktig tolkninger. For å motivere til økt seksuell interesse for voksne bør derfor behandlingstilbudet innebære en kartlegging av dysfunksjonelle seksuelle holdninger både generelt og knyttet til seksuell interesse for barn.
Eksempelvis kan emosjonell kongruens medføre at pasientene opplever en særlig affinitet til barn som medfører at de søker å dekke sine følelsesmessige behov hos barn heller enn hos voksne. Behandling bør videre undersøke hva som reduserer interessen for seksuell kontakt med voksne og hjelpe pasientene i å styrke sosiale ferdigheter. Fokus kan være å hjelpe pasienten til bedre kontakt med voksne, eller utforske seksuelle preferanser som kan øke nytelse i seksuell kontakt med voksne.
Behandler kan benytte seg av:
- atferdsteknikker for å redusere avvikende interesser og/eller styrke ikke-avvikende interesser som for eksempel samtykkende voksne
Se side 35 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken.
Erfaringsmessig kan tilstrekkelig kartlegging av seksuelle tenningsmønstre ta lang tid og være mer en del av behandlingen enn utredningen.
Mange personer med seksuell interesse for barn har også seksuell interesse i varierende grad for voksne. Noen ganger skyldes nedsatt seksuell interesse for voksne at pasientene ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å etablere sosial eller seksuell kontakt. Andre ganger trenger pasientene hjelp til hvordan de kan snakke åpent om seksuelle interesse de har som ikke er skadelige, men som likevel er vanskelig å snakke om med en potensiell partner (for eksempel fetisjer). (Houtepen et al. 2016)
Økt sosial kontakt med voksne har en rekke fordeler både generelt og for å forebygge seksuelle handlinger mot barn.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Houtepen, J. A., Sijtsema, J. J., & Bogaerts, S. (2016). Being sexually attracted to minors: Sexual development, coping with forbidden feelings, and relieving sexual arousal in self-identified pedophiles. Journal of Sex and Marital Therapy, 42, 48 – 69.
Seksuell interesse for barn er en risikofaktor for seksuelle overgrep rettet mot barn. Behandlingstilbudet for pasienter med seksuell interesse for barn bør derfor tilrettelegge for at pasientene skal utvikle egne holdninger og lære teknikker for å håndtere sin seksuelle tiltrekning til barn. Det innebærer å øke pasientens ferdigheter til selvregulering.
I tillegg bør pasienten utvikle sin voksenseksualitet. Det innebærer at pasienten utvikler sunne, seksuelle skript rettet mot voksne.
Mål for en slik behandling kan være:
- Introdusere strategier som kan anvendes ved påtrengende seksuelle tanker og lyster
- Identifisere trygg og passende seksuell praksis (outlet) og ikke-seksuelle kilder til nytelse
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Behandlingstilbudet for personer med seksuell interesse for barn bør inneholde komponenter som direkte tematiserer den seksuelle interessen for barn og hvordan den kan håndteres. Dette bør skje på en systematisk måte både gjennom å tilrettelegge for refleksjon, og ved lære pasienten spesifikke ferdigheter innen selvregulering og sexologiske teknikker for rekonstruksjon. (Beier et al. 2015, Bailey et al. 2016, Grundmann et al. 2016, Konrad et al. 2017)
CBT-basert psykoedukasjon kan benyttes, eksempler på temaer kan være:
- redusere seksualisert mestring
- safe life planning skills/planleggingsferdigheter for et trygt liv
Opplevelser fra barndom og tidlig ungdom, som ikke-ønskede seksuelle erfaringer eller eksponering av pornografi, kan føre til uhensiktsmessige holdninger til seksualitet. Det innebærer at personer med seksuell interesse for barn kan ha vansker med og/eller er utrygge i sin voksen-seksualitet.
Det er lite sikker kunnskap om hva seksuell interesse for barn skyldes og om den seksuelle interessen kan endres. Det er derimot enighet om at onani og bruk av pornografi eller overgrepsmateriale kan forsterke den seksuelle interessen for barn. Pasientene bør derfor anbefales å unnlate å handle på sin seksuelle interesse for barn og lære seg spesifikk sexologiske teknikker som reduserer risiko for seksuell kontakt med barn. (Levenson, Willis og Prescott, 2017)
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Beier KM, Grundmann D, Kuhle LF, Scherner G, Konrad A, and Amelung T. (2015) The German Dunkelfeld Project: A pilot study to prevent child sexual abuse and the use of child abusive images. J Sex Med 2015;12:529–542.
Bailey, J. M., Hsu, K. J., & Bernhard, P. A. (2016). An Internet study of men sexually attracted to children: Sexual attraction patterns. Journal of Abnormal Psychology, 125(7), 976–988. https://doi.org/10.1037/abn0000212.
Grundmann et al. (2016) Stability of Self-Reported Arousal to Sexual Fantasies Involving Children in a Clinical Sample of Pedophiles and Hebephiles. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10508-016-0729-z.
Konrad et al. (2017) Misuse of Child Sexual Abuse Images: Treatment Course of a Self-Identified Pedophilic Pastor. https://doi.org/10.1080/0092623x.2017.1366958.
Levenson, Willis og Prescott, (2017) Trauma-Informed Care: Transforming Treatment for People Who Sexually Abuse. Brandon, VT: Safer Society Press.
Behandlingstilbudet for pasienter med seksuell interesse for barn bør ta hensyn til at for enkelte kan det innebære savn og sorg knyttet til manglende evne til å oppleve seksuell glede i kontakt med voksne. Dette rådet gjelder spesielt for pasienter hvor deres seksuelle interesse utelukkende er orientert mot barn.
Målet for en slik behandling kan være:
- Snakke om tap/sorg med pasienter som ikke får til å oppleve seksuell intimitet med en voksen partner
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Noen ganger kan det fremgå fra kartlegging og/eller i samtaler med pasientene at de ikke opplever seksuell lyst knyttet til kontakt med voksne. Dersom dette ikke endres gjennom tematisering av seksuelle holdninger eller opplæring av sexologiske teknikker, må pasientene få hjelp til å akseptere at de aldri vil kunne ha en seksuell praksis.
Videre krever det at de får hjelp til å unngå negative psykologiske reaksjoner som vedvarende grubling, bekymring, eller vedvarende søken etter løsninger som ikke finnes. Med fordel kan pasientene lære seg måter å forholde seg til savn og sorg på, for eksempel gjennom metoder utviklet innen Acceptance Committment Therapy eller lignende. (Harris 2013)
Hvis pasientens seksuelle interesse utelukkende er orientert mot barn, innebærer det at man kanskje aldri vil inngå i en seksuelt tilfredsstillende relasjon med en annen voksen.
Å leve i slik seksuell avholdelse er krevende. Det krever at man fullt ut aksepterer at det er slik det må være og at man retter sin oppmerksomhet mot viktige verdier som har forrang fra egen seksuell tilfredsstillelse. (Choen et. al 2019)
Behandling av andre tilstander med konsekvens at man ikke kan endre situasjonen, for eksempel vedvarende smertetilstander, viser at aksept av situasjonen krever støtte og opplæring i spesifikke metoder (for eksempel mindfulness og verdiarbeid).
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Harris, R. (2013). ACT- enkelt og greit: en innføring i aksept- og forpliktelsesterapi. Gyldendal akademisk.
Choen et. al (2019) Correlates of Chronic Suicidal Ideation Among Community-Based Minor-Attracted Persons. https://doi.org/10.1177%2F1079063219825868.
Behandlingstilbudet bør vektlegge viktigheten av at pasienter med seksuell interesse for barn bedrer sine relasjoner med andre voksne.
Mål for en slik behandling kan være:
- Styrke forståelsen i hva som skaper gode og sunne forhold og utforske forskjellige typer intimitet
- Styrke evnen til å oppleve og uttrykke empati med andre
- Styrke generelle mellommenneskelige ferdigheter som konfliktløsning og direkte kommunikasjon
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Pasienter med seksuell interesse for barn har ofte vansker med, eller er utrygge, i sosiale relasjoner med andre voksne. Behandlingen bør derfor ha som mål å styrke pasientens interesse og ferdigheter knyttet til sosial og seksuell kontakt med voksne. Behandlingen bør tilrettelegge for at pasienten kan lære å gjenkjenne og endre holdninger som hemmer kontakt med voksne og som derfor fremmer seksuell kontakt med barn. (Marshall et al. 2011)
CBT-basert psykoedukasjon kan benyttes, eksempler på temaer kan være:
- voksne relasjoner og intimitetsferdigheter
- hemmelighold og isolasjon
Behandling av pasienter med seksuell interesse for barn bør vektlegge beskyttende faktorer i like så stor grad som risikofaktorer. Sosial støtte og nettverk er en beskyttende faktor. Noen ganger kan problemer i nære relasjoner medføre økt risiko for internettrelaterte eller fysiske seksuelle overgrep. Bedring av mellommenneskelig kompetanse og fungering vil både ha en generell positiv betydning og i tillegg øke kvaliteten i pasientens relasjoner. Dette har en verdi i seg selv og for å forebygge nedsatt psykisk helse. (Marshall et al. 2011)
I tillegg vil begrenset sosial kontakt med voksne kunne senke terskelen for seksuell kontakt med barn. Gode relasjoner med andre voksne er også godt for utvikling og vedlikeholdelse av empati, samt kunne være korrigerende for overgrepsunderstøttende holdninger.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Marshall, W. L., Marshall, L. E., Serran, G. A., & O´Brien, M. D. (2011). Rehabilitating sexual offenders: A strength-based approach. Washington, DC: American Psychological Association..
På samme måte som lavterskeltjenesten, bør pårørende få delta i deler av behandlingen.
Dersom pasienten samtykker til det, bør pårørende få tilbud om informasjon, råd og deltagelse i de delene av behandlingen som oppleves nyttig.
Pasientene bør dessuten få informasjon om at pårørende i mange tilfeller kan være en støtte.
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Behandler bør informere pasient om muligheten for at pårørende kan delta i behandlingen, spesielt der det er hensiktsmessig.
I tillegg til at pårørende kan delta i deler av behandlingen, bør behandlingstilbudet også opplyse om detfinneshjelp.no og at instanser som familievernkontor og barneverntjenesten også kan være nyttige ressurser. Andre pårørendeorganisasjoner kan være hensiktsmessige å henvise til.
Behandlingsenheten bør være oppmerksom på at pårørende har egne behov og bør bidra til å fange opp disse behovene hos pårørende som kan kreve oppfølging. For eksempel kan noe av dette dekkes gjennom pårørendegrupper ledet av behandlere ved enheten.
Pårørende er ofte en undervurdert ressurs og samarbeidspartner i behandling generelt og knyttet til sexologiske problemer spesielt. I tillegg har pårørende et stort behov på egne vegne til å forstå hva seksuell interesse for barn innebærer.
Mange pasienter med seksuell interesse for barn klarer ikke selv å snakke med sine pårørende om sin seksuelle interesse og vil ofte ha vansker også å spørre andre til råds om hvordan det kan gjøres.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
En god livsplan er individualisert, helhetlig og styrkebasert tilnærming for veien videre.
Mål for slik behandling kan være å:
- Utvikle en livsplan som tar for seg pasientens verdier og styrker. Dette skal holde pasienten trygg/sikker fra å agere på tiltrekning til mindreårige, og bidra til at pasienten har et generelt godt liv.
Se vedlegg E i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».
På dette tidspunktet av behandlingen bør pasienten føle seg trygg på at de vil klare å oppnå gode livsmål fordi de har deltatt i behandlingen.
Her kan behandler, sammen med pasienten, reflektere over pasientens utvikling så langt. Behandler kan dele sine refleksjoner med pasienten og invitere pasienten til felles refleksjon.
På denne måten blir pasienten forberedt på tiden etter behandling.
Se side 45 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på temaet.
En god livsplan kan være med på å forebygge risiko for seksuelle overgrep, og pasienten får et mer meningsfullt liv fylt med gode, grunnleggende verdier.
Denne modulen er en del av behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Vurdering av pasientens endringer etter gjennomført behandling vil være fokus for dette rådet. Her kan behandlingen evalueres etter hvor effektiv intervensjonen har vært og kunnskapsbasert bedring for pasienten. Her er det også mulighet for å sikre at pasientens livsplan reflekterer deres nåværende mål, behov og beskyttende faktorer.
Målet for slik behandling kan være å:
- Evaluere behandlingen som er blitt gitt
- Tydeliggjøre avslutning av behandlingen
Evalueringen av behandlingen bør ta utgangspunkt i intervensjonsmålene som ble fastsatt i behandlingsplanen.
Det er viktig å evaluere pasientens motivasjon, psykiske helse og rusrelatert problematikk dersom dette har vært en del av målsetningen.
Evalueringen bør inneholde:
- Generell trivsel og livskvalitet
- Betraktninger fra Good Lives Model
- Seksuelle interesser
- Selvaksept
- Kognitive aspekter
- Mestringstro
- Selvregulering
- Stresshåndtering og vanskelige følelser
- Mellommenneskelig funksjon og evne til å ha intime forhold til voksne
- Motivasjon, mental helse, rusmiddelproblemer
Se side 48 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for ytterligere informasjon.
Etter at vurderingen av behandlingen er gjort er det viktig å tilby pasienten en oppfølgingstime.
Behandler kan gjøre følgende:
- Oppfølgingstimen bør gjennomføres innen 9 måneder etter fullført behandling.
- Pasienten bør tilbys dato for første oppfølgingstime før behandlingen avsluttes.
- Etterbehandling er et frivillig tilbud, men samtlige deltagere i behandlingstilbudet inviteres, inkludert de som kun har deltatt på den første behandlingssamtalen.
Dersom målene er delvis eller ikke oppnådd bør dette diskuteres i samarbeid med pasienten. Dersom pasienten er motivert kan det være faglig riktig å tilby en ny utredning. Det bør også vurderes andre intervensjoner som ikke er helserelaterte, men kan ha betydning for risiko.
Ved avsluttet behandling sendes epikrise til fastlege, etter samtykke fra pasienten. Epikrisen bør inneholde informasjon om hvordan pasienten konkret skal følges opp og ivaretas. Elementer av pasientens etablerte livsplan kan inkluderes.
Epikrisen kan legge til rette for samarbeid etter behandlingen, slik at fastlege kan følge opp og for eksempel monitorere risikofaktorer.
Evalueringen av behandlingen har som mål å understøtte effekten av behandlingen og sikre at pasienten har mulighet til å gi tilbakemeldinger. I tillegg legger dette grunnlaget for kvalitetsutvikling av tilbudet generelt.
Denne modulen er en del av behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Sist faglig oppdatert: 16. desember 2020