Gå til hovedinnhold
ForsidenFysisk aktivitet i forebygging og behandlingSykdommer og tilstanderDepresjon

Veiledet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening bør inngå i behandling og oppfølging av depresjon

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Fysisk aktivitet og trening bør være individuelt tilpasset og baseres på en helhetlig vurdering av helsetilstand (se under Praktisk):

  • Ved mild til moderat depresjon, kan veiledet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening være et alternativ til strukturert psykologisk behandling og/eller legemiddelbehandling.

  • Ved moderat til alvorlig depresjon bør det tilbys veiledet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening i kombinasjon med strukturert psykologisk behandling og/eller legemiddelbehandling.

Personer med depresjon bør få veiledning slik at de så langt som mulig følger de nasjonale faglige rådene om fysisk aktivitet og stillesitting for sin aldersgruppe.

Regelmessig fysisk aktivitet og trening bør inngå i planer for behandling og oppfølging, inkludert individuell plan.

Under innleggelse i spesialisthelsetjenesten bør det tilrettelegges for både mindre stillesitting og for regelmessig veiledet og tilpasset fysisk aktivitet og trening.

Kommunale helse- og omsorgstjenester bør legge til rette for, og motivere til, daglig fysisk aktivitet og trening for tjenestemottakere med depresjon.

Helhetlig vurdering

Kartlegg den enkeltes situasjon og tilby tilpasset oppfølging basert på en helhetlig vurdering av helsetilstand:

  • tidligere erfaringer med fysisk aktivitet og trening
  • fysisk aktivitetsnivå
  • fysisk form
  • fysisk, kognitiv og sosial funksjon
  • psykisk helse
  • samsykelighet
  • ernæring og kosthold
  • legemiddelbruk
  • eventuelle hjelpebehov

Sammen med kunnskap om personens sykdomsforståelse, levevaner, motivasjon, tro på egen mestring, preferanser for aktiviteter, er dette viktig grunnlag for individuelle mål og et tilpasset treningsopplegg.

Fysisk aktivitet er all bevegelse som øker energiforbruket, mens trening er en planlagt og strukturert form for fysisk aktivitet for å forbedre eller vedlikeholde fysisk form (Caspersen et al., 1985; Nerhus et al., 2011).

Samtale om fysisk aktivitet og trening

Opplevelsen av å bli tatt på alvor og akseptert for de vanene man har, er viktig for gode samtaler om fysisk aktivitet, dialog og endringsprosess. Etterlevelse øker når helsepersonell er særlig oppmerksomme, gir informasjon, og tilbyr hyppigere kontakt ved oppstart og oppfølging.

Vær oppmerksom på at informasjon som ikke er tilpasset personens forståelse og motivasjon kan bidra til økt motstand og redusere tro på egen mestring. Rett oppmerksomheten mot personens ressurser og hva som fremmer god helse og mestring. Motivasjon, egen målsetting med og ønske for trening, samt barrierer og muligheter for endring, er viktige tema i samtalen. Det krever en tilstedeværende, åpen og lyttende holdning. Benytt prinsipper og teknikker fra kunnskapsbaserte metoder for endring og mestring. Grunnleggende kompetanse i kunnskapsbaserte metoder for positiv endring og mestring, er viktig. Eksempler:

  • Motiverende intervju (MI) (MI) er en personsentrert samtalemetode som er hensiktsmessig å benytte i samtaler om endring av levevaner. Intervjuerens holdning er støttende og oppmuntrende, med fokus på å hjelpe personen til å utforske og styrke sin egen motivasjon for endring.
  • Tilnærmingen kan kombineres med elementer og teknikker fra kognitiv atferdsterapi (kognitiv.no) som retter seg mot innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser.

Benytt en kultursensitiv tilnærming og tolk ved behov i tråd med Veileder om kommunikasjon via tolk.

Vurdering og måling av aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon

Vurder behovet for måling av fysisk aktivitetsnivå, form og funksjon. Det kan være nyttig for å tilrettelegge for riktig nivå på aktiviteten/treningen, for å måle progresjon og for å styrke motivasjon.

Bruk enkle verktøy som apper, skritteller, treningsklokke/pulsklokke, aktivitetsdagbok, kondiskalkulator (ntnu.no) o.l., for å kartlegge, fastsette mål, følge med på fysisk aktivitetsnivå og vurdere måloppnåelse. For mer presise målinger av progresjon og intensitet kan Borg RPE skala (diakonhjemmetsykehus.no) eller en pulsmåler benyttes. Bruk og valg av verktøy bør gjøres i dialog med den enkelte.

Gjennomføring av tester, vurdering av testresultater og utarbeidelse av individuelt treningsopplegg bør utføres av personer med kompetanse på testing og treningsfysiologi, kunnskap om depresjon og symptomer, og erfaring med fysisk aktivitet og trening med målgruppen.

Informer om bakgrunnen for eventuelt å gjennomføre vurdering og måling. Benytt validerte testprotokoller. Formidle testresultater på en ivaretagende måte, med vekt på mestring og muligheter. Dokumenter gjennomføring av kartlegging og resultater fra tester og målinger i pasientjournalen.

Tilrettelegging og gjennomføring

Vær oppmerksom på at depresjon kan innebære redusert tro på egen mestring, og gi utfordringer med å følge opp daglige aktiviteter. Det er derfor viktig å starte med aktiviteter som bygger på personens egne preferanser, på et nivå som er gjennomførbart. Legg opp til gradvis økning av varighet, frekvens og intensitet. Trening med høy intensitet gir større symptomreduksjon.

Tilby veiledning og sett tilpassede individuelle mål i samarbeid med personen. Personer med depresjon kan ha behov for mye støtte over tid for å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. Lag en plan for oppfølging over en tidsavgrenset periode av gangen, for eksempel 12 uker. En aktivitetsdagbok kan være til hjelp. Revider mål og planer underveis.

All fysisk aktivitet teller, også aktivitet av kortere varighet og lettere intensitet.

Benytt gjerne allsidig aktivitet som inkluderer trening av både kondisjon, styrke, bevegelighet, koordinasjon og avspenning.

Gruppebasert trening er gunstig for mange, og vil samtidig kunne innebære positivt sosialt samvær og gjøre det enklere å opprettholde motivasjon. Treningsavtale sammen med en annen person kan gi både positivt sosialt samvær og en struktur på aktiviteten.

Naturen gir en unik ramme for fysisk aktivitet og mental avkobling. Fysisk aktivitet og trening utendørs kan gi naturopplevelser og tilgang på dagslys, noe som bidrar til bedring av flere psykologiske faktorer.

Noen vil ha behov for oppfølging over lengre tid. Henvis eventuelt til frisklivssentral eller andre egnede tilbud.

Vurder behovet for å involvere pårørende og eventuelt andre tjenesteytere i tråd med samtykke jf. pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Dokumenter samtale og eventuell oppfølging i pasientjournal.

Forsiktighetsregler

  • Vær oppmerksom på at personer med depresjon har økt risiko for somatisk sykdom og behov for utredning og behandling av komorbiditet. Vurder om det er behov for å ta kontakt med pasientens fastlege eller behandlende lege vedr utredning og ivaretakelse av samtidig somatisk sykdom. Somatisk sykdom og bruk av legemidler kan påvirke prestasjonsevne ved fysisk aktivitet.
  • Personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har høy risiko for hjerte- og karsykdom, bør følges opp med en årlig vurdering av den kardiovaskulære helsen, inkludert kondisjon. Se kapittelet Kardiometabolske risikofaktorer i pasientforløpet «Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer».
  • Vær oppmerksom på at personer med depresjon har forhøyet selvmordsrisiko.

Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell

Informasjon
  • Informasjon til pasienter og pårørende på Helsenorge
  • Psykisk helse og fysisk aktivitet (helsenorge.no)
  • Trening og fysisk aktivitet (helsenorge.no)
  • Helsedirektoratets temaside om fysisk aktivitet
  • På Lev (helsenorge.no) finnes kunnskapsbaserte verktøy for de som vil endre en vane og informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å bedre egen helse.
Aktuelle tilbud
  • Kommunens frisklivssentral er en helsetjeneste som tilbyr individuell og gruppebasert veiledning og støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Frisklivsentralene tilbyr helsesamtaler og støtte til økt fysisk aktivitet, sunt kosthold, snus- og røykeslutt samt mestring av søvnvansker og psykiske belastinger. De kan også gi råd om tilrettelegging og organisering av daglig fysisk aktivitet og trening til andre helse- og omsorgstjenester, og har oversikt over kommunale tilbud. Bruker/pasient kan henvises til frisklivssentralen eller ta kontakt selv.
  • Oversikt over kommuner med frisklivssentral
  • Ergo- og fysioterapitjenester: Se den aktuelle kommunens egne nettsider.
  • Aktivitetskontakt/fritidskontakt gjennom kommunal støttekontaktordning (helsenorge.no)
  • Aktiv på dagtid (idrettsforbundet.no) tilbyr mange steder i landet organisert fysisk aktivitet for mennesker som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet.
  • Den psykiske helsas «fem om dagen»: Hverdagsglede fra Rådet for psykisk helse
  • Andre lokale tilbud. Se bla. Kommunenes nettsider og informasjon fra frivillige og private aktører inkludert tilbud i regi friluftslivsorganisasjoner.
  • Flere av sykehusene har egne treningspoliklinikker med tilbud til personer med depresjon. Se helseforetakenes nettsider for mer informasjon.
Selvhjelpsmateriell
  • Aktivitetsmålere (apper, klokker, skritteller m.m.)
  • Starthjelp til å endre livsstil – verktøy (helsenorge.no)
  • Aktivitetsdagbok for deg som vil bli i bedre form
  • Få betre kondisjon og uthaldenheit (helsenorge.no)
  • På Lev (helsenorge.no) finnes kunnskapsbaserte verktøy for de som vil endre en vane og informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å bedre egen helse.
  • Kondisjonskalkulator (ntnu.no)

Depresjon og fysisk aktivitet og trening

Studier viser at regelmessig fysisk aktivitet og trening i tråd med nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, reduserer risiko for utvikling av depresjon (Pearce et al., 2022; Powell et al., 2018).

Hos personer med depresjon kan en enkelt økt med fysisk aktivitet forbedre sinnsstemningen (Bourke et al., 2022), og gåturer, gjerne utendørs i naturen, er noe mange vil ha godt utbytte av.

Oppsummeringsstudier av randomiserte kontrollerte studier, og oppsummering av slike oversiktstudier med metaanalyser, viser at regelmessig fysisk aktivitet reduserer depressive symptomer og øker livskvalitet, og bør benyttes i behandling av depresjon (Heissel et al., 2023; Noetel et al., 2024; Recchia et al., 2022; Singh et al., 2023).

Ved mild til moderat depresjon gir fysisk aktivitet og trening like god effekt på symptomer på depresjon sammenliknet med behandling med legemidler og/eller psykologisk behandling (Recchia et al., 2022; Singh et al., 2023). Fysisk aktivitet og trening anbefales som alternativ til annen behandling ved mild til moderat depresjon (FYSS, 2021). Fysisk aktivitet og trening i tillegg til psykologisk behandling kan gi bedre effekt på depressive symptomer sammenlignet med psykologisk behandling alene (Bourbeau et al., 2020) og fysisk aktivitet og trening i tillegg til behandling med legemidler har vist en moderat effekt som grenser mot signifikant, sammenliknet med kun legemiddelbehandling (Kvam et al., 2016). Ved alvorlig depresjon er det er vist store til moderate effekter av fysisk aktivitet og trening (Heissel et al., 2023), og at effekten av fysisk aktivitet og trening er sammenlignbar med effekten av annen type behandling (Noetel et al., 2024). I oversiktsstudiene det vises til, varierer instrumenter og metode som er benyttet for å klassifisere grad av depresjon. Fysisk aktivitet og trening anbefales i kombinasjon med annen behandling ved alvorlig depresjon (FYSS, 2021).

Effekten av fysisk aktivitet og trening har sammenheng med intensitet; høyere intensitet gir større effekt enn lavere intensitet, men aktiviteter med lavere intensitet gir også effekt (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023). Det er også dokumentert at ulike former for fysisk aktivitet og trening er virksomme bla. gåturer, jogging, kombinasjoner av utholdenhets trening, yoga, kampsport og styrketrening (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023).

Depresjon gir økt risiko for tilleggssykdommer. Fysisk aktivitet og trening er viktig i forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Det er av den grunn også fordelaktig at fysisk aktivitet og trening inngår i behandling av depresjon (Singh et al., 2023).

Virkningsmekanismer

Effekten av fysisk aktivitet og trening på depresjon kan skyldes biologiske mekanismer, inkludert påvirkning av nervesystemet. Økte nivåer av nevrotransmittere som dopamin, serotonin- og noradrenalin kan bidra til flere umiddelbare positive helseeffekter, blant annet redusert nedstemthet og symptomer på depresjon (Kandola et al., 2019; Marques et al., 2021; Singh et al., 2023). Opplevelse av mestring og avledning fra depressive tanker og følelser spiller også inn, samt sosial støtte når treningen foregår sammen med andre.

Metode og prosess

Målgruppe

De faglige rådene retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med depresjon.

Kunnskapsbasert tilnærming

Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS, 2021) og nyere systematiske oversiktsartikler basert på usystematiske søk. Sentrale norske fagmiljøer har vært representert i arbeidsgruppen og i tillegg er sentrale fagmiljøer konsultert i prosessen. Klinisk erfaring og brukererfaring er lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis. Rådet var på ekstern høring fra 1.11.24- 14.2.25.

Se beskrivelse av metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:

  • Linda Ernstsen, professor i folkehelse, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Grethe Flemmen, treningsfysiolog, Phd, KORUS Midt-Norge, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital HF
  • Line Cecilie Gjerde, forsker, avd. psykiske lidelser, FHI, område psykisk og fysisk helse
  • Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
  • Mikael Sømhovd, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
  • Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer

Representant for sluttbrukere deltar i prosjektets ressursgruppe. Sluttbrukere har vært invitert til- og gitt, innspill i forbindelse med ekstern høring. Representant for sluttbrukere har gjennomgått informasjon på Helsenorge.no i forbindelse med publisering.

Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:

  • Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
  • Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
  • Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
  • Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Bourbeau, K., Moriarty, T., Ayanniyi, A., & Zuhl, M. (2020). The Combined Effect of Exercise and Behavioral Therapy for Depression and Anxiety: Systematic Review and Meta-Analysis. Behav Sci (Basel), 10(7)

Bourke, M., Patten, R. K., Klamert, L., Klepac, B., Dash, S., & Pascoe, M. C. (2022). The acute affective response to physical activity in people with depression: A meta-analysis. J Affect Disord, 311, 353-363.

Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (1985). Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Rep, 100(2), 126-31.

FYSS (2021). Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention og sjukdomsbehandling. Läkartidningen Förlag AB; 2021..

Heissel, A., Heinen, D., Brokmeier, L. L., Skarabis, N., Kangas, M., Vancampfort, D., Stubbs, B., Firth, J., ... Schuch, F. (2023). Exercise as medicine for depressive symptoms? A systematic review and meta-analysis with meta-regression. Br J Sports Med, 57(16), 1049-1057.

Kvam, S., Kleppe, C. L., Nordhus, I. H., & Hovland, A. (2016). Exercise as a treatment for depression: A meta-analysis. J Affect Disord, 202, 67-86.

Marques, A., Marconcin, P., Werneck, A. O., Ferrari, G., Gouveia É, R., Kliegel, M., Peralta, M., & Ihle, A. (2021). Bidirectional Association between Physical Activity and Dopamine Across Adulthood-A Systematic Review. Brain Sci, 11(7)

Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk Epidemiologi, 20(2)

Noetel, M., Sanders, T., Gallardo-Gómez, D., Taylor, P., del Pozo Cruz, B., van den Hoek, D., Smith, J. J., Mahoney, J., ... Lonsdale, C. (2024). Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, 384, e075847.

Pearce, M., Garcia, L., Abbas, A., Strain, T., Schuch, F. B., Golubic, R., Kelly, P., Khan, S., ... Woodcock, J. (2022). Association Between Physical Activity and Risk of Depression: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry, 79(6), 550-559.

Powell, K. E., King, A. C., Buchner, D. M., Campbell, W. W., DiPietro, L., Erickson, K. I., Hillman, C. H., Jakicic, J. M., ... Whitt-Glover, M. C. (2018). The Scientific Foundation for the Physical Activity Guidelines for Americans, 2nd Edition. J Phys Act Health, , 1-11.

Recchia, F., Leung, C. K., Chin, E. C., Fong, D. Y., Montero, D., Cheng, C. P., Yau, S. Y., & Siu, P. M. (2022). Comparative effectiveness of exercise, antidepressants and their combination in treating non-severe depression: a systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Sports Med, 56(23), 1375-1380.

Singh, B., Olds, T., Curtis, R., Dumuid, D., Virgara, R., Watson, A., Szeto, K., O'Connor, E., ... Maher, C. (2023). Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. Br J Sports Med, 57(18), 1203-1209.


Siste faglige endring: 11. juni 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Veiledet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening bør inngå i behandling og oppfølging av depresjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. juni 2025, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/sykdommer-og-tilstander/depresjon/veiledet-og-individuelt-tilpasset-fysisk-aktivitet-og-trening-bor-innga-i-behandling-og-oppfolging-av-depresjon

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: