Helse Vest RHF

Innbyggertjenester skal gi innbyggere og deres representanter bedre oversikt og kontroll over egne helseopplysninger gjennom Helsenorge. Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste, Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata kan bidra til å styrke innbyggernes eierskap og kontroll over egen helse. Ved å gi enklere tilgang til relevant helseinformasjon legger tjenestene til rette for at innbyggerne kan ta en mer aktiv rolle i oppfølgingen og håndteringen av egen og næres helse og mestring.

• Deling av Pasientens journaldokumenter gir innbygger og helsepersonell sikker tilgang til informasjon om epikriser og sammenfatninger. Flere dokumenter blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Innbyggere får tilgang til sin PLL når helseaktørene i regionene tar i bruk PLL. Les mer om Pasientens legemiddelliste på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens prøvesvar gir tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt. Slik at innbygger får en samlet oversikt over sine prøver på Helsenorge.no. Mange innbyggere har allerede tilgang på sine prøvesvar og flere blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på tjenesten. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tatt oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Personverninnstillinger og hvem som får tilgang til data fra tjenesten er tilgjengelig for innbygger på Helsenorge. Les mer om Pasientens måledata på Helsedirektoratet sine hjemmesider.

Tjenestene omtales også under mål 2, delmål 2.D (PLL) og delmål 2.E (samhandlingsløsninger)

Pasientens rekvisisjoner (ledes av Helse Vest RHF) er en løsning for elektronisk deling av rekvisisjoner på tvers av helsetjenestene. Tjenesten vil fjerne dagens manuelle prosesser med papir revisjoner og sikrer at informasjonen er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Tjenesten med brukerfunksjonalitet på Helsenorge er under utvikling. Les mer om tjenesten på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Kravene i Den Europeiske Helsedataforordningen (EHDS) vil gi innbyggere tilgang til mer informasjon om egen helse via Helsenorge. Tilgang til Pasientoppsummering kommer med de første obligatoriske kravene som implementeres innen mars 2029. Pasientoppsummeringen skal gi innbygger rask tilgang til essensiell informasjon og forståelige helseopplysninger om seg selv. Innen mars 2031 skal Pasientoppsummering suppleres med flere obligatoriske krav. Det stilles også krav i forordningen til at innbygger kan laste ned og laste opp helseopplysninger, og be om overføring helseopplysninger til en selvvalgt helsevirksomhet i Norge eller EU/EØS. Disse tjenesten må kunne samhandle med journalsystemene. Innbygger skal også varsles ved vesentlig funn av innbyggers helsedata brukt til sekundærbruk, det antas at denne varslingen vil gjøres via Helsenorge.

Mange innbygger ønsker tilgang til egne helseopplysninger. Innbyggerundersøkelsen 2025 viser at tilgang til journaldokumenter fra fastlege og prøvesvar er blant de mest etterspurte digitale helsetjenestene blant innbyggere som ønsker flere digitale helsetjenester (Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025).

Digihelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog digitalt med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Formålet med Digihelse er å forbedre samarbeidet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell.

Les mer om Digihelse på Norsk Helsenett sine hjemmesider

DigiHelsestasjon gjør det mulig for småbarnsforeldre til ungdom å kommunisere direkte med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom via Helsenorge. Via en trygg digital plattform med høy sikkerhet kan innbyggerne enkelt sende meldinger, bestille og avbestille timer, få varsler og motta kvalitetssikret helseinformasjon via.

For helsepersonell gir løsningen en effektiv arbeidsflyt der henvendelser registreres direkte i det elektroniske pasientjournalen (EPJ). Dette sikrer bedre dokumentasjon og mer tid til faglig arbeid.

Les mer om DigiHelsestasjon på Norsk Helsenett sine hjemmesider

Felles innføringsløp er en modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for nasjonale tjenester.

Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Innbyggere kan se og bli varslet om timer hos enkelte fysio- og manuellterapeuter. Løsningen tilrettelegger for trygg og fleksibel kommunikasjon med pasientene, samtidig som den bidrar til å redusere administrativt arbeid.

I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger har flere kommuner valgt å gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler på dette er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.

Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrer avtaler med fastlegetjenesten. De digitale tjenestene bidrar til bedre ressursutnyttelse ved at innbygger gis anledning til å administrere timebestillinger og reseptfornyelser via Helsenorge. Tjenestene bidrar til spart tid og reisevei, bedre informasjonsflyt og økt tilgjengelighet.

Om lag 90 prosent av fastlegene har nå koblet seg til en eller flere DDFL-tjenester. Etter forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger skal fastlegene tilby tjenestene e-kontakt, digital reseptfornyelse og timeadministrasjon gjennom Helsenorge. Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene med krav om at alle fastleger i tillegg skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, les mer på Regjeringens hjemmesider.

Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, eksempelvis EPJ-løftet

Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester.

1. januar 2023 kom Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som gir helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge. Helseregionene har som mål å samarbeide om å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientene får en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres. De regionale helseforetakene fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - Mine timeavtaler (Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette foregår i det enkelte regionale helseforetak.

Digital dialog (Helse Nord RHF) gjør det enklere for innbygger å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det vil trolig også bli enklere for helsepersonell å henvende seg til pasienten når det passer best.

Digitale skjema brukes i kommunikasjon med pasienten, i mange tilfeller kan skjema erstatte eller fremskynde besøk på sykehusene, det kan også føre til at pasienter slipper unødvendige reiser til sykehus. Les mer om digitale skjema på Helse Nord sine hjemmesider.

Spesialisthelsetjenesten tilgjengeliggjør timeavtaler til innbygger på Helsenorge, og videreutvikler tjenestene slik at innbygger får mer informasjon, lettere kontakt med behandler og mulighet for å godkjenne og endre sine timer.

• Timeavtaler gir innbyggere oversikt over timer fra spesialisthelsetjenesten på Helsenorge, tjenesten er tilgjengelig i flere helseregioner.
• Mine Timeavtaler fra Helse Sør-Øst RHF vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å legge til informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbyggerslik at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset.
• ​Mitt timevalg i Helse Vest vil gi innbygger mulighet til å endre og velge timer selv.

Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i moderniseringen av sine EPJ-systemer. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst har modernisert og regionalisert EPJ-systemet DIPS Arena, og fokuserer på å utnytte mulighetene som finnes her. DIPS Arena bruker leverandøruavhengige informasjonsmodeller for helseopplysninger, basert på arketyper (OpenEHR). Dette har gitt bedre mulighet til å strukturere og standardisere helseopplysninger, slik at helseopplysningene lettere kan gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet.

I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og 71% av innbyggerne bor i en kommune som bruker Helseplattformen. Helseplattformen er et felles EPJ-system på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet, og som dekker funksjonaliteten som finnes i frittstående medikasjons- og kurvesystemer. En stor del av helseopplysningene er strukturert, og blir lettere tilgjengelig for gjenbruk i andre sammenhenger. Innføringen har omfattet store endringer i arbeidsprosesser, og har vært opplevd som meget krevende både teknisk og organisatorisk. Det arbeides fortsatt med å gjøre EPJ-systemet enklere å bruke for helsepersonell. Innføring av Helseplattformen har likevel gitt mye læring, og det er viktig at denne gjenbrukes hos andre aktører, for eksempel knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. tilbyr funksjonalitet på en del områder som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge, og dette gir behov for tilpasset koordinering med disse løsningene.

Flere helseregioner tar i bruk EPJ på mobil, slik at pasientjournalen blir tilgjengelig for helsepersonell på mobiler og nettbrett. I Helse Midt har helsepersonell sikker tilgang til Helseplattformen på mobil.

Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og forventer også at tiltaket vil gi betydelige gevinster. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider. Helse Nord og Helse Vest har anskaffet og innfører Arena Mobil på helseforetak i regionene.

Helseregionene har innført regionale medikasjon- og kurvesystemer. Dette bidrar til å kvalitetssikre behandling og legemiddelhåndtering, slik at dataene følger pasienten gjennom pasientforløpet i hver helseregion.

• Helse Nord har også tatt i bruk ny medikasjonsløsning (DIPS Arena Medikasjon) i samtlige helseforetak i regionen.
• Helse Sør-Øst har innført flere IT-systemer med strukturerte helseopplysninger, blant annet MetaVision som elektronisk medikasjons- og kurvesystem og Partus som fødejournal. Gjennom prosjektet klinisk legemiddelsamhandling arbeides det med å legge til rette for mer enhetlig samhandling mellom disse.
• Helse Vest har innført Meona som medikasjon- og kurvesystem.
• I Helse Midt tilbyr Helseplattformen innbygd funksjonalitet for legemidler og kurve.

De regionale helseforetakene har anskaffet felles IT-system for prehospital pasientjournal (ambulansejournal, P-EPJ). Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital pasientjournal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente prehospitale helseopplysninger styrker pasientsikkerheten og kan redusere tid til igangsatt behandling.

Prosjektene for innføring av nye multimonitorer og etablering av multimonitorens plattform er avsluttet, innføring pågår i helseregion nord. Forvaltning av løsningen foregår i produktområde ambulanse, sammen med prehospital ambulansejournal. Målsetningen er å utvikle multimonitorløsningen i tråd med felles målbilder på prehospitalt område. Dette inkluderer muligheter for at primærhelsetjenesten kan ta i bruk løsningen i fremtiden.

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens bruk av legemidler på tvers av helsetjenesten. Full nytte av PLL realiseres når alle helseaktører bruker EPJ-systemer som benytter PLL. Innføring av PLL skjer koordinert i samarbeid, og det starter med fastlege, sykehus, avtalespesialister, samt utprøving i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er kommuner og sykehus som har ansvar for utprøvingen i området, med støtte fra Helsedirektoratet, Norsk helsenett og KS.

Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets hjemmesider på helsedirektoratet.no, og i RHFene sin Felles Plan 2025 Digital samhandling og tilrettelegging for bedre bruk av helsedata

I 2024 og 2025 har det pågått utprøving av PLL i helsefellesskapene i helseregion vest og nord. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024. Den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Nå pågår videre utprøving i helsefellesskapet bergensområdet, som dekker 18 kommuner og alle sykehus i Helse Bergen.

Helse Nord ledet samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten bygger på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Prosjektene i de fire helsefellesskapene i Nord-Norge samarbeider om forberedelser til og utprøving av PLL samme med Helse Nord. Prosjektene dekker ca. 80 kommuner Les mer om PLL i Nord på Helse-Nord sine hjemmesider.

I 2026 startet nasjonal innføring til fastleger og sykehus, mens utprøvingen av PLL i kommunal pleie- og omsorgstjeneste fortsetter. Etablering av PLL-prosjekter pågår i alle helseregioner. Per juni 2026 har 983 legekontorer, 9 legevakter og 17 helseforetak tatt i bruk PLL, les mer i oversikt over PLL aktivitet på Helsedirektoratets hjemmesider.

Les også mer om innføring av PLL i de ulike helseregionene i nasjonal portefølje, der de ulike aktørene inkludert kommuner rapporterer status.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument og kan slå opp i og lese journaldokumenter. Dette gjelder

• Fastleger
• Helsepersonell i helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst, samt hos Lovisenberg og Diakonhjemmet.
• Helsepersonell i noen kommuner.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter forteller at de har hatt stor nytte av løsningen. De mener at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende, og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere opplever at helsepersonellet de møter i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper dermed å være bærer av egen informasjon, og å oppgi samme informasjon flere ganger. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Helse Sør-Øst har etablert Regional data- og analyseplattform for uthenting, behandling, lagring og utlevering av data i Helse Sør-Øst. Plattformen fungere som en «motorvei» for uthenting, behandling, lagring og utlevering av data til en rekke bruksområder, deriblant for å sikre kontinuerlig tjenesteforbedring (Helse Sør-Øst, 2024).

Helse Midt-Norge har etablert regionalt Helsedatasenter (Midt-Norge, 2024) som legger til rette for mer og bedre bruk av helsedata fra journal, registre og andre datakilder. Helsedatasenteret vil gi større mulighet til forskningsarbeid i regionen, nasjonalt og internasjonalt (Helse Midt-Norge, 2022). I Helse Midt vil det bli arbeidet med Helsedatasentret for å gjøre det kompatibel med EHDS sine krav til HDAB, les mer om HDAB under delmål 3.C. For å videreutvikle bruken av data i Helse Midt-Norge vil man gjennom datastrategien ha fokus på tilgjengeliggjøring av data, utvikling av dataprodukter, mer rasjonell organisering og økt samarbeid.

I Helse Vest samles data fra ulike fagsystem og gjøres tilgjengelig gjennom en regional data- og analyseplattform. Plattformen består av flere løsninger som organiserer og strukturerer informasjon, slik at den kan brukes på en trygg og effektiv måte. Avhengig av hvilken type data det er snakk om, lagres de i ulike datavarehus. Gjennom denne plattformen får både medarbeidere og ledere tilgang til oppdatert og relevant informasjon, som pasientbelegg, ventetider, ressursbruk og kapasitetsutnyttelse. Målet er å støtte god virksomhetsstyring, kvalitet og forbedringsarbeid. Løsningene er utviklet med fokus på enkel og trygg bruk. I tillegg er det utviklet en løsning for automatisert dataleveranse til lokale og regionale kvalitetsregistre fra datavarehus slik at man unngår dobbeltregistrering og sparer klinikere for tid. Det leveres også ut data til forskning. Virksomhetene i Helse Vest har i fellesskap utviklet en rekke tilrettelagte rapporter/dashbord med hyppig oppdatert statistikk og analyser, som gjør informasjon lett tilgjengelig for alle. Ledere og medarbeidere i Helse Vest har tilgang på et bredt utvalg lokale og regionale rapporter som bidrar til at beslutninger kan baseres på rett innsikt. Helse Vest er også i gang med å etablere en hub for nær sanntidsdata som skal gi løpende oversikt over sykehusdrift gjennom dagen.

Helse Nord har et felles regionale datavarehus som videreutvikles, og er en sentral kilde for datagrunnlag i beslutningsstøtte og forbedringsarbeid (Helse Nord, 2018).

De siste årene har tolkning av bilder gjennom bruk av KI blitt bedre og bedre, og er lovende innen flere medisinske spesialiteter. Brukertilpasset anvendelse av KI for å analysere medisinske bilder kan redusere arbeidsbelastningen til helsepersonell, bidra til å redusere strålingsdose og redusere tiden det tar for pasienten å gjøre en undersøkelse.

Alle helseregioner har tatt i bruk BoneView-løsningen for å detektere beinbrudd til klinisk bruk. Les mer om bruk av KI for å diagnostisere beinbrudd på Helse Vest sine hjemmesider.

I løpet av høsten vil Vestre Viken HF ta i bruk andre KI-modeller innenfor bildediagnostikk. I første omgang planlegger foretaket å innføre en CE-merket modell for MR-skanninger i kontroller av pasienter med multiple sklerose.

KI brukes til flere formål, eksempelvis har Ålesund sykehus hatt tatt i bruk kunstige intelligens som kan tegne organ og strukturer (segmentere) slik at kun det riktige området blir strålebehandlet. Å tegne inn strukturene manuelt er en tidkrevende prosess som utgjør en betydelig del av den totale tidsbruken i planleggingen slik at løsningen sparer personellet for mye tid. ​Løsning videreutvikles til å kunne segmentere flere organ.​ Les mer om bruk av KI til opptegning av organer til strålebehandling på Helse Møte og Romsdal sine hjemmesider.

Andre eksempler på bruk av KI er til regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati, et regionalt prosjekt i Helse Sør-Øst. Helseforetakene skal i samarbeid etablere programmet for regelmessige netthinneundersøkelser. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, et regionalt henvisningsmottak, automatisert innkalling og en funksjon for bildetolkning med kunstig intelligens der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering vil redusere behovet for personell. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser. Les mer om prosjektet på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Samtlige regionale helseforetak og kommunal sektor har pågående aktiviteter for utprøving og plan for innføring av tale til sammendrag ved bruk av KI. Det er stort fokus på dette området da det forventer å forenkle journaldokumentasjon, redusere tidsbruk og administrativ belastning for helsepersonell. Les mer om KI for tale til sammendrag på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Det pågår et interregionalt samarbeid for anskaffelse av KI plattformer. De regionale helseforetakene vil starte arbeidet med henholdsvis implementering og avrop på avtalen som ble inngått i 2024. I Helse Midt har helseforetakene tilgang til en rekke KI-funksjoner knyttet til pasientjournal og kliniske fagverktøy gjennom Helseplattformen, les mer om regionenes satsning på KI på Helse Midt sine hjemmesider.

Les mer om bruk av KI i helse- og omsorgssektoren i KI Norge rundt 2026, på Helsedirektoratets hjemmeside.