Helse Midt-Norge RHF

De største leverandørene av EPJ-systemer til kommunale helse- og omsorgstjenester er godt i gang med å utvikle moderniserte utgaver som i mye større grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunesektoren har til nå hatt de største utfordringene med EPJ-systemer som verken støtter helsepersonells arbeidshverdag eller utvikling av helse- og omsorgstjenester i tilstrekkelig grad (Meld. St. 9 (2024–2027). Noen kommuner har allerede byttet EPJ-system, blant annet har 34 kommuner i Midt-Norge valgt Helseplattformen. Ellers i landet planlegger de fleste kommunene å bytte ut sine gamle EPJ-systemer, eller er i gang med det. Helseteknologiordningen bidrar med støtte og veiledning til disse kommunene, i samarbeid med KS.

Spesialisthelsetjenesten ferdigstiller moderniseringen av sine EPJ-systemer. Helse Nord og Helse Vest har modernisert og regionalisert EPJ-systemet DIPS Arena, og fokuserer på å utnytte mulighetene som finnes her. DIPS Arena bruker leverandøruavhengige informasjonsmodeller for helseopplysninger, basert på arketyper (OpenEHR). Dette har gitt bedre mulighet til å strukturere og standardisere helseopplysninger, slik at helseopplysningene lettere kan gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet.(Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)

Helse Sør-Øst er i ferd med å avslutte en omfattende modernisering av IT-systemer gjennom innføring av DIPS Arena som regionens sentrale EPJ-system. Alle helseforetakene i regionen har innført DIPS Arena innen utgangen av 2025. DIPS Arena regnes som en forutsetning for å ta i bruk strukturert journal med felles språk i Helse Sør-Øst.(Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023).

I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, 71% av innbyggerne bor i en Helseplattformen kommune. Helseplattformen er et felles EPJ-system på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet, og som dekker funksjonaliteten som finnes i frittstående medikasjons- og kurvesystemer. En stor del av helseopplysningene er strukturert, og blir lettere tilgjengelig for gjenbruk i andre sammenhenger.

Helseplattformen har opparbeidet seg mye læring, og det er viktig at denne gjenbrukes hos andre aktører, for eksempel knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. Innføringen har omfattet store endringer i arbeidsprosesser, og har vært opplevd som krevende både teknisk og organisatorisk. Det arbeides i tillegg fortsatt med å gjøre EPJ-systemet enklere å bruke for helsepersonell. Helseplattformen tilbyr funksjonalitet på en del områder som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge, og dette gir behov for tilpasset koordinering med disse løsningene.

Et viktig tiltak for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag er å gjøre pasientjournalen tilgjengelig på mobiler og nettbrett. Helsepersonell utfører ofte arbeidet sitt på ulike rom eller steder i løpet av en arbeidsdag. Om helsepersonellet hverken har tilstrekkelig tilgang på stasjonære PC'er eller mobile løsninger, må de ofte vente på ledige pc-er og overføre midlertidige notater på papir. Innføring av mobil EPJ forventes å gi betydelig gevinst i form av økt kvalitet og spart tid. (Tar i bruk journal på mobil - Helse Sør-Øst RHF). I Helse Midt har helsepersonell sikker tilgang til Helseplattformen på mobil. (Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen)

Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og forventer også at tiltaket vil gi betydelige gevinster. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider. Helse Vest har anskaffet Arena Mobil og er i ferd med å innføre denne.

Helseregionene har innført regionale medikasjon- og kurvesystemer. Dette bidrar til å kvalitetssikre behandling og legemiddelhåndtering, slik at dataene følger pasienten gjennom pasientforløpet i hver helseregion.

• Helse Nord har også tatt i bruk ny medikasjonsløsning (DIPS Arena Medikasjon) i samtlige helseforetak i regionen.
• Helse Sør-Øst har innført flere IT-systemer med strukturerte helseopplysninger, blant annet MetaVision som elektronisk medikasjons- og kurvesystem og Partus som fødejournal. Gjennom prosjektet klinisk legemiddelsamhandling arbeides det med å legge til rette for mer enhetlig samhandling mellom disse.
• Helse Vest har innført Meona som medikasjon- og kurvesystem.
• I Helse Midt tilbyr Helseplattformen innbygd funksjonalitet for legemidler og kurve.

I helse- og omsorgstjenesten benyttes mange ulike spesialiserte fagsystemer, og noen av dem er særlig tilpasset laboratorietjenester. Innenfor patologi er digitalisering et av de store paradigmeskiftene. Her skannes objektglass med vevssnitt, og dette gir muligheter for nye arbeidsmåter på tvers av fysiske lokaler, og økt støtte fra kunstig intelligens. Helse Sør-Øst etablerer en regional løsning og innfører den i alle avdelinger i Helse Sør-Øst. Les mer om Digital patologi og innføring av løsningen på Sykehuspartner sine hjemmesider.

De fire regionale helseforetakene samarbeider om innføring av ny AMK-løsning og felles løsning for prehospital EPJ (P-EPJ). Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital journal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente viktig informasjon fra pasientens journal prehospitalt styrker pasientsikkerheten.

Prosjektene for innføring av nye multimonitorer (avansert overvåkningsutstyr som inkluderer målinger av sirkulasjon og respirasjon hos pasienten) og etablering av multimonitor plattformen er avsluttet. Status er at alle regioner bortsett fra Helse Nord har tatt i bruk ny nasjonal løsning. Forvaltning av løsningen foregår i produktområde ambulanse, sammen med prehospital ambulansejournal. Målsetningen er å utvikle multimonitorløsningen i tråd med felles målbilder på prehospitalt områder. Dette inkluderer muligheter for at primærhelsetjenesten kan ta i bruk løsningen i fremtiden. Les mer om multimonitor på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til pasienter som trenger hjelp til å få tatt legemidlene sine. Spesialiserte multidoseapoteker har utstyr til å produsere remser av slike poser, med en pose for hvert doseringstidspunkt. Fastlege eller lege på institusjon blir utpekt til å være såkalt multidoseansvarlig lege, som oppdaterer og formidler fullstendig legemiddelliste til multidoseapoteket via reseptformidleren.

Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens EPJ-system, for eksempel ved integrasjon av SFM. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter. E-multidose forutsetter i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter. Overgang til elektronisk multidose krever endringer i arbeidsprosesser for lege og kommune. Les mer om multidose på Helsedirektoratets hjemmesider, og om elektroniske multidose på Norsk helsenett siden hjemmesider.

E-multidose er under utprøving og innføring i tett samarbeid med fastlegene, leverandører av EPJ-systemer for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Innføring av e-multidose forventes å følge innføring av SFM. Ambisjonen er at 70% av legekontorene har tatt i bruk SFM / PLL og e-multidose i løpet av 2026.

Les mer om erfaringer knyttet til bruk av e-multidose på Norsk helsenett sine hjemmesider, og i Norsk helsenett sin siste rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal portefølje

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister prøver ut integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024. Alle EPJ-leverandører som leverer til kommuner er innen utgangen av 2025 godkjent for bruk av SFM fullversjon. Leverandørenes integrasjon med SFM har tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Flere kommuner i nord og Bergen kommune gjennomfører utprøving av PLL hos fastleger.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.

Støtte for pasientens legemiddelliste er løst på ulike måter i helse- og omsorgssektoren. Leverandører av EPJ-systemer til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.

Alle som har tatt i bruk Helseplattformen i Midt-Norge bruker nå SFM daglig, noe som fører til økt kvalitet på legemiddelinformasjon og bedre pasientsikkerhet.

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens bruk av legemidler på tvers av helsetjenesten. Full nytte av PLL realiseres når alle helseaktører bruker EPJ-systemer som benytter PLL. Innføring av PLL skjer koordinert i samarbeid mellom kommuner og sykehus. I utprøvingen jobbes det stegvis og arbeidsprosesser og konsekvenser for samhandling vurderes løpende. Innføringsområdene defineres rundt helsefellesskapene og omfatter sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester, fastlege, avtalespesialister og apotek. Det er kommuner og sykehus som har ansvar for utprøvingen i området, med støtte fra Helsedirektoratet, Norsk helsenett og KS.

Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets hjemmesider på helsedirektoratet.no, og i RHFene sin Felles Plan 2025 Digital samhandling og tilrettelegging for bedre bruk av helsedata

Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024. Den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Nå pågår videre utprøving i helsefellesskapet bergensområdet, som dekker 18 kommuner og alle sykehus i Helse Bergen.

Helse Nord ledersamarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten bygger på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen skjer tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Prosjektene i de fore helsefellesskapene i Nord-Norge samarbeider om forberedelser til og utprøving av PLL samme med Helse Nord. Prosjektene dekker ca. 80 kommuner. Les mer om PLL i Nord på Helse-Nord sine hjemmesider.

Les mer om innføring av PLL i de ulike helseregionene i nasjonal portefølje, der de ulike aktørene inkludert kommuner rapporterer status

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og godkjent av helsepersonell. Pasientens journaldokumenter skal bidra til frigitt tid for helsepersonell, mer effektive behandlingsforløp, og færre unødvendige undersøkelse og innleggelser. Tjenesten vil bidra til bedre behandlingskvalitet i pasientforløpene.

Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) samt Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter. I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og skal etter planen tilgjengeliggjøre journaldokumenter via pasientens journaldokumenter til helsetjenesten i andre deler av landet fra og med 2026.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter og skal i 2025 anbefale løsningsarkitektur for avtalespesialister og følge opp at avtalespesialistene deler relevante journaldokumenter med helse- og omsorgstjenesten. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, ØHD/KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. KS er i gang med å utrede hvordan kommunene vil dele sine journaldokumenter. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge og EPJ-samarbeidet i regionen.

Helsedirektoratet har i 2025 jobbet med informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter til helse- og omsorgstjenesten og innbyggere, oppdaterte nyttevurderinger for pasientens journaldokumenter og en veileder for beslutningstakere, for å bidra til økt bruk.

Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument.

· Fastlegene kan lese journaldokumenter (forutsetter at fastlegene har signert bruksvilkårene for pasientens journaldokumenter)

· Helsepersonell i helseforetakene i Helse Sør-Øst, Lovisenberg og Diakonhjemmet kan lese journaldokumenter. Det samme kan helsepersonell i helseforetakene i Helse Vest og Helse Nord.

· Noen kommuner har tatt i bruk oppgradert versjon av sitt journalsystem og kan lese journaldokumenter.

· Helsepersonell i Midt-Norge skal etter planen kunne lese journaldokumenter fra andre virksomheter fra 2026.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter har gitt tilbakemelding på stor nytte av løsningen, de har lagt vekt på at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere vil kunne oppleve at helsepersonellet de møter, i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper å være bærer av egen informasjon og å oppgi samme informasjon flere ganger.

Helse Sør-Øst har etablert Regional data- og analyseplattform som en regional løsning for uthenting, behandling, lagring og utlevering av data i Helse Sør-Øst. Plattformen vil fungere som en «motorvei» for uthenting, behandling, lagring og utlevering av data til en rekke bruksområder, deriblant for å sikre kontinuerlig tjenesteforbedring (Helse Sør-Øst, 2024).

Helse Midt-Norge har etablert første versjon av regionalt Helsedatasenter (Midt-Norge, 2024) som legger til rette for mer og bedre bruk av helsedata fra journal, registre og andre datakilder. Helsedatasenteret vil gi større mulighet til forskningsarbeid i regionen, nasjonalt og internasjonalt (Helse Midt-Norge, 2022). For å videreutvikle bruken av data i Helse Midt-Norge er man nå i ferd med å godkjenne en egen datastrategi som vil synliggjøre den videre utviklingen.

I Helse Vest samles data fra ulike fagsystem og gjøres tilgjengelig gjennom en regional data- og analyseplattform. Plattformen består av flere løsninger som organiserer og strukturerer informasjon, slik at den kan brukes på en trygg og effektiv måte. Avhengig av hvilken type data det er snakk om, lagres de i ulike datavarehus. Gjennom denne plattformen får både medarbeidere og ledere tilgang til oppdatert og relevant informasjon, som pasientbelegg, ventetider, ressursbruk og kapasitetsutnyttelse. Målet er å støtte god virksomhetsstyring, kvalitet og forbedringsarbeid. Løsningene er utviklet med fokus på enkel og trygg bruk.

I tillegg er det utviklet en løsning for automatisert dataleveranse til lokale og regionale kvalitetsregistre fra datavarehus slik at man unngår dobbeltregistrering og sparer klinikere for tid. Det leveres også ut data til forskning.

Virksomhetene i Helse Vest har i fellesskap utviklet en rekke tilrettelagte rapporter/dashbord med hyppig oppdatert statistikk og analyser, som gjør informasjon lett tilgjengelig for alle. Ledere og medarbeidere i Helse Vest har tilgang på et bredt utvalg lokale og regionale rapporter som bidrar til at beslutninger kan baseres på rett innsikt. Helse Vest er også i gang med å etablere en hub for nær sanntidsdata som skal gi løpende oversikt over sykehusdrift gjennom dagen.

Helse Nord har et felles regionale datavarehus som videreutvikles, og er en sentral kilde for datagrunnlag i beslutningsstøtte og forbedringsarbeid (Helse Nord, 2018).

De siste årene har tolkning av bilder gjennom bruk av KI blitt bedre og bedre, og er lovende innen flere medisinske spesialiteter. Brukertilpasset anvendelse av KI for å analysere medisinske bilder kan redusere arbeidsbelastningen til helsepersonell, bidra til å redusere strålingsdose og redusere tiden det tar for pasienten å gjøre en undersøkelse.

Vestre Viken har tatt i bruk KI-systemer "Bone View" for å detektere beinbrudd til klinisk bruk. Bærum Sykehus gikk i drift i august 2023 med plattform for kunstig intelligens innen bildediagnostikk. De andre sykehusene i Vestre Viken HF implementerte denne løsningen høsten 2023. Plattformen som er installert har tilgang til over 100 KI-modeller fra mer enn 30 leverandører. Kontrakten gir tilgang til 5 KI-modeller.

Beinbruddmodellen er implementert ved flere helseforetak i Helse Sør-Øst. Resterende helseregioner innfører samme løsning for detektering av beinbrudd. Les mer om bruk av KI for å diagnostisere beinbrudd på Helse Vest sine hjemmesider.

I løpet av høsten vil Vestre Viken HF ta i bruk andre KI-modeller innenfor bildediagnostikk. I første omgang planlegger foretaket å innføre en CE-merket modell for MR-skanninger i kontroller av pasienter med multiple sklerose.

Ålesund sykehus hatt tatt i bruk kunstige intelligens som kan tegne organ og strukturer (segmentere) slik at kun det riktige området blir strålebehandlet. Første løsning som er tatt i bruk er for pasienter med kreft i bryst. Å tegne inn strukturene manuelt er en tidkrevende prosess som utgjør en betydelig del av den totale tidsbruken i planleggingen. Løsningen sparer personellet for mye tid. ​Løsning videreutvikles til å kunne segmentere flere organ.​

Les mer om bruk av KI i til opptegning av organer til strålebehandling på Helse Møre og Romsdal sine hjemmesider.

Det pågår et interregionalt samarbeid for anskaffelse av KI plattformer. Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest vil starte arbeidet med henholdsvis implementering og avrop på avtalen som inngås i 2024.

Regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati er et regionalt prosjekt i Helse Sør-Øst. Helseforetakene skal i samarbeid etablere programmet for regelmessige netthinneundersøkelser. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, et regionalt henvisningsmottak, automatisert innkalling og en funksjon for bildetolkning med kunstig intelligens der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering vil redusere behovet for personell. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser. Les mer om prosjektet på Sykehuspartner sine hjemmesider.