Helse Midt-Norge RHF

Kommunesektoren har til nå hatt de største utfordringene med EPJ-systemer som verken støtter helsepersonells arbeidshverdag eller utvikling av helse- og omsorgstjenester i tilstrekkelig grad (Meld. St. 9 (2024–2027)

Mange kommuner i Norge er i prosess med å anskaffe nye EPJ-system, og flere kommuner har allerede byttet til moderniserte journalsystemer som Helseplattformen og Aidn. Helseteknologiordningen bidrar med støtte og veiledning til disse kommunene, i samarbeid med KS.

KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelsesprosessen og synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Felles leverandørdialog og utvikling av de nasjonale e-helseløsningene i kommunal sektor er viktig for å gi helsepersonell helhetlige digitale verktøy. I første omgang brukes kjernejournalportalen, men kommunene ønsker at leverandørene i større grad tar i bruk API'ene og at helsepersonell kan bruke egne EPJ-systemer til flest mulig av de kliniske arbeidsprosessene. Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no.

Fylkeskommunene har gått sammen for å utvikle framtidens digitale løsninger for den offentlige tannhelsetjenesten i prosjektet DigiDOT, der målet er å sikre trygg, effektiv og helhetlig pasientbehandling ved å knytte tannhelsetjenesten tettere til resten av helsevesenet. Les mer om DigiDOT på prosjektets hjemmeside

Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i moderniseringen av sine EPJ-systemer. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst har modernisert og regionalisert EPJ-systemet DIPS Arena, og fokuserer på å utnytte mulighetene som finnes her. DIPS Arena bruker leverandøruavhengige informasjonsmodeller for helseopplysninger, basert på arketyper (OpenEHR). Dette har gitt bedre mulighet til å strukturere og standardisere helseopplysninger, slik at helseopplysningene lettere kan gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet. (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)

I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og 71% av innbyggerne bor i en kommune som bruker Helseplattformen. Helseplattformen er et felles EPJ-system på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet, og som dekker funksjonaliteten som finnes i frittstående medikasjons- og kurvesystemer. En stor del av helseopplysningene er strukturert, og blir lettere tilgjengelig for gjenbruk i andre sammenhenger. Innføringen har omfattet store endringer i arbeidsprosesser, og har vært opplevd som meget krevende både teknisk og organisatorisk. Det arbeides fortsatt med å gjøre EPJ-systemet enklere å bruke for helsepersonell. Innføring av Helseplattformen har likevel gitt mye læring, og det er viktig at denne gjenbrukes hos andre aktører, for eksempel knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. tilbyr funksjonalitet på en del områder som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge, og dette gir behov for tilpasset koordinering med disse løsningene.

Flere helseregioner tar i bruk EPJ på mobil, slik at pasientjournalen blir tilgjengelig for helsepersonell på mobiler og nettbrett. I Helse Midt har helsepersonell sikker tilgang til Helseplattformen på mobil. (Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen)

Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og forventer også at tiltaket vil gi betydelige gevinster. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider. Helse Nord og Helse Vest har anskaffet og innfører Arena Mobil på helseforetak i regionene.

I helse- og omsorgstjenesten benyttes mange ulike spesialiserte fagsystemer, og noen av dem er særlig tilpasset laboratorietjenester. Innenfor patologi er digitalisering et av de store paradigmeskiftene. Her skannes objektglass med vevssnitt, og dette gir muligheter for nye arbeidsmåter på tvers av fysiske lokaler, og økt støtte fra kunstig intelligens. Helse Sør-Øst etablerer en regional løsning og innfører den i alle avdelinger i Helse Sør-Øst. Les mer om Digital patologi og innføring av løsningen på Sykehuspartner sine hjemmesider. Helse Sør-Øst planlegger anskaffelse av regional blodbankløsning, og har invitert de andre regionene til å delta i anskaffelsen. Prosjektet vil hvis det blir vedtatt pågå ut 2030, les mer om Regional løsning for blodbank på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Helse Sør-Øst innfører også en moderne regional løsning for radiologi på en felles teknisk plattform, noe som legger til rette for mer effektive radiologitjenester gjennom økt deling av data og metadata knyttet til undersøkelsene, og felles arbeidsprosesser. Les mer om radiologi på Sykehuspartner sine hjemmesider. Helse Nord har innført Digitalt mediearkiv, en del av FRESK-programmet, hvor blant annet bilder fra radiologiske undersøkelser er tilgjengelig i hele regionen.

Helseregionene har innført regionale medikasjon- og kurvesystemer. Dette bidrar til å kvalitetssikre behandling og legemiddelhåndtering, slik at dataene følger pasienten gjennom pasientforløpet i hver helseregion.

• Helse Nord har også tatt i bruk ny medikasjonsløsning (DIPS Arena Medikasjon) i samtlige helseforetak i regionen.
• Helse Sør-Øst har innført flere IT-systemer med strukturerte helseopplysninger, blant annet MetaVision som elektronisk medikasjons- og kurvesystem og Partus som fødejournal. Gjennom prosjektet klinisk legemiddelsamhandling arbeides det med å legge til rette for mer enhetlig samhandling mellom disse.
• Helse Vest har innført Meona som medikasjon- og kurvesystem.
• I Helse Midt tilbyr Helseplattformen innbygd funksjonalitet for legemidler og kurve.

De regionale helseforetakene har anskaffet felles IT-system for prehospital pasientjournal (ambulansejournal, P-EPJ). Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital pasientjournal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente prehospitale helseopplysninger styrker pasientsikkerheten og kan redusere tid til igangsatt behandling.

Prosjektene for innføring av nye multimonitorer og etablering av multimonitorens plattform er avsluttet, innføring pågår i helseregion nord. Forvaltning av løsningen foregår i produktområde ambulanse, sammen med prehospital ambulansejournal. Målsetningen er å utvikle multimonitorløsningen i tråd med felles målbilder på prehospitalt område. Dette inkluderer muligheter for at primærhelsetjenesten kan ta i bruk løsningen i fremtiden Les mer om multimonitor på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til pasienter som trenger hjelp til å få tatt legemidlene sine. Spesialiserte multidoseapoteker har utstyr til å produsere remser av slike poser, med en pose for hvert doseringstidspunkt. Fastlege eller lege på institusjon blir utpekt til å være såkalt multidoseansvarlig lege, som oppdaterer og formidler fullstendig legemiddelliste til multidoseapoteket via reseptformidleren. Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens EPJ-system ved integrasjon av SFM eller egen utviklet funksjonalitet. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter.

E-multidose forutsetter i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter. Overgang til elektronisk multidose krever endringer i arbeidsprosesser for lege og kommune. For å sikre kvaliteten må imidlertid alle papirbaserte multidosepasienter å konverteres til elektronisk multidose, og det anbefales ikke å opprette nye papirbaserte. Les mer om sammenhengen mellom PLL, multidose, e-resept, kjernejournal og SFM på Helsedirektoratets hjemmeside.

NHN har ansvar for å innføre e-multidose til fastleger og apotek, i tett samarbeid med fastlegene, leverandører av EPJ-systemer for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Innføring av e-multidose forventes å følge innføring av SFM.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister prøver ut integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024, og alle EPJ-leverandører for fastleger er godkjent for SFM fullversjon. Alle EPJ-leverandører som leverer til kommuner er innen utgangen av 2025 godkjent for bruk av SFM fullversjon. Leverandørenes integrasjon med SFM har tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Flere kommuner i nord og Bergen kommune gjennomfører utprøving av PLL hos fastleger.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.

Støtte for pasientens legemiddelliste er løst på ulike måter i helse- og omsorgssektoren. Leverandører av EPJ-systemer til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.

Alle som har tatt i bruk Helseplattformen i Midt-Norge bruker nå SFM daglig, noe som fører til økt kvalitet på legemiddelinformasjon og bedre pasientsikkerhet.

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens bruk av legemidler på tvers av helsetjenesten. Full nytte av PLL realiseres når alle helseaktører bruker EPJ-systemer som benytter PLL. Innføring av PLL skjer koordinert i samarbeid, og det starter med fastlege, sykehus, avtalespesialister, samt utprøving i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er kommuner og sykehus som har ansvar for utprøvingen i området, med støtte fra Helsedirektoratet, Norsk helsenett og KS.

Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets hjemmesider på helsedirektoratet.no, og i RHFene sin Felles Plan 2025 Digital samhandling og tilrettelegging for bedre bruk av helsedata

I 2024 og 2025 har det pågått utprøving av PLL i helsefellesskapene i helseregion vest og nord. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024. Den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Nå pågår videre utprøving i helsefellesskapet bergensområdet, som dekker 18 kommuner og alle sykehus i Helse Bergen.

Helse Nord ledet samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten bygger på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Prosjektene i de fire helsefellesskapene i Nord-Norge samarbeider om forberedelser til og utprøving av PLL samme med Helse Nord. Prosjektene dekker ca. 80 kommuner Les mer om PLL i Nord på Helse-Nord sine hjemmesider.

I 2026 startet nasjonal innføring til fastleger og sykehus, mens utprøvingen av PLL i kommunal pleie- og omsorgstjeneste fortsetter. Etablering av PLL-prosjekter pågår i alle helseregioner. Per juni 2026 har 983 legekontorer, 9 legevakter og 17 helseforetak tatt i bruk PLL, les mer i oversikt over PLL aktivitet på Helsedirektoratets hjemmesider.

Les også mer om innføring av PLL i de ulike helseregionene i nasjonal portefølje, der de ulike aktørene inkludert kommuner rapporterer status.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og signert av helsepersonell.

Helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst (inklusive Lovisenberg, Diakonhjemmet), samt Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) og Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter. I 2026 vil arbeidet i hovedsak være rettet mot planlegging, nødvendige avklaringer og tilrettelegging for innføring for avtalespesialister. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter, og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, ØHD/KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. Det pågår prosjekt med Ullensvang, Bodø og Oslo kommune sammen med KS Digital for å igangsette utprøving av Pasientens journaldokumenter som kilde fra kommunal sektor. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge RHF.

Helsedirektoratet har i 2026 jobbet med å kartlegge det helsefaglige behovet for informasjon fra fastleger og vurdere behovet opp mot helsedataforordningen. Helsedirektoratet har også levert veiledning om hvilke dokumenttyper som kan deles nasjonalt. Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument og kan slå opp i og lese journaldokumenter. Dette gjelder

• Fastleger
• Helsepersonell i helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst, samt hos Lovisenberg og Diakonhjemmet.
• Helsepersonell i noen kommuner.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter forteller at de har hatt stor nytte av løsningen. De mener at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende, og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere opplever at helsepersonellet de møter i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper dermed å være bærer av egen informasjon, og å oppgi samme informasjon flere ganger. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Helse Sør-Øst har etablert Regional data- og analyseplattform for uthenting, behandling, lagring og utlevering av data i Helse Sør-Øst. Plattformen fungere som en «motorvei» for uthenting, behandling, lagring og utlevering av data til en rekke bruksområder, deriblant for å sikre kontinuerlig tjenesteforbedring (Helse Sør-Øst, 2024).

Helse Midt-Norge har etablert regionalt Helsedatasenter (Midt-Norge, 2024) som legger til rette for mer og bedre bruk av helsedata fra journal, registre og andre datakilder. Helsedatasenteret vil gi større mulighet til forskningsarbeid i regionen, nasjonalt og internasjonalt (Helse Midt-Norge, 2022). I Helse Midt vil det bli arbeidet med Helsedatasentret for å gjøre det kompatibel med EHDS sine krav til HDAB, les mer om HDAB under delmål 3.C. For å videreutvikle bruken av data i Helse Midt-Norge vil man gjennom datastrategien ha fokus på tilgjengeliggjøring av data, utvikling av dataprodukter, mer rasjonell organisering og økt samarbeid.

I Helse Vest samles data fra ulike fagsystem og gjøres tilgjengelig gjennom en regional data- og analyseplattform. Plattformen består av flere løsninger som organiserer og strukturerer informasjon, slik at den kan brukes på en trygg og effektiv måte. Avhengig av hvilken type data det er snakk om, lagres de i ulike datavarehus. Gjennom denne plattformen får både medarbeidere og ledere tilgang til oppdatert og relevant informasjon, som pasientbelegg, ventetider, ressursbruk og kapasitetsutnyttelse. Målet er å støtte god virksomhetsstyring, kvalitet og forbedringsarbeid. Løsningene er utviklet med fokus på enkel og trygg bruk. I tillegg er det utviklet en løsning for automatisert dataleveranse til lokale og regionale kvalitetsregistre fra datavarehus slik at man unngår dobbeltregistrering og sparer klinikere for tid. Det leveres også ut data til forskning. Virksomhetene i Helse Vest har i fellesskap utviklet en rekke tilrettelagte rapporter/dashbord med hyppig oppdatert statistikk og analyser, som gjør informasjon lett tilgjengelig for alle. Ledere og medarbeidere i Helse Vest har tilgang på et bredt utvalg lokale og regionale rapporter som bidrar til at beslutninger kan baseres på rett innsikt. Helse Vest er også i gang med å etablere en hub for nær sanntidsdata som skal gi løpende oversikt over sykehusdrift gjennom dagen.

Helse Nord har et felles regionale datavarehus som videreutvikles, og er en sentral kilde for datagrunnlag i beslutningsstøtte og forbedringsarbeid (Helse Nord, 2018).

De siste årene har tolkning av bilder gjennom bruk av KI blitt bedre og bedre, og er lovende innen flere medisinske spesialiteter. Brukertilpasset anvendelse av KI for å analysere medisinske bilder kan redusere arbeidsbelastningen til helsepersonell, bidra til å redusere strålingsdose og redusere tiden det tar for pasienten å gjøre en undersøkelse.

Alle helseregioner har tatt i bruk BoneView-løsningen for å detektere beinbrudd til klinisk bruk. Les mer om bruk av KI for å diagnostisere beinbrudd på Helse Vest sine hjemmesider.

I løpet av høsten vil Vestre Viken HF ta i bruk andre KI-modeller innenfor bildediagnostikk. I første omgang planlegger foretaket å innføre en CE-merket modell for MR-skanninger i kontroller av pasienter med multiple sklerose.

KI brukes til flere formål, eksempelvis har Ålesund sykehus hatt tatt i bruk kunstige intelligens som kan tegne organ og strukturer (segmentere) slik at kun det riktige området blir strålebehandlet. Å tegne inn strukturene manuelt er en tidkrevende prosess som utgjør en betydelig del av den totale tidsbruken i planleggingen slik at løsningen sparer personellet for mye tid. ​Løsning videreutvikles til å kunne segmentere flere organ.​ Les mer om bruk av KI i til opptegning av organer til strålebehandling på Helse Møte og Romsdal sine hjemmesider.

Andre eksempler på bruk av KI er til regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati, et regionalt prosjekt i Helse Sør-Øst. Helseforetakene skal i samarbeid etablere programmet for regelmessige netthinneundersøkelser. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, et regionalt henvisningsmottak, automatisert innkalling og en funksjon for bildetolkning med kunstig intelligens der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering vil redusere behovet for personell. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser. Les mer om prosjektet på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Samtlige regionale helseforetak og kommunal sektor har pågående aktiviteter for utprøving og plan for innføring av tale til sammendrag ved bruk av KI. Det er stort fokus på dette området da det forventer å forenkle journaldokumentasjon, redusere tidsbruk og administrativ belastning for helsepersonell. Les mer om KI for tale til sammendrag på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Det pågår et interregionalt samarbeid for anskaffelse av KI plattformer. De regionale helseforetakene vil starte arbeidet med henholdsvis implementering og avrop på avtalen som ble inngått i 2024. I Helse Midt har helseforetakene tilgang til en rekke KI-funksjoner knyttet til pasientjournal og kliniske fagverktøy gjennom Helseplattformen, les mer om regionenes satsning på KI på Helse Midt sine hjemmesider.

Les mer om bruk av KI i helse- og omsorgssektoren i KI Norge rundt 2026, på Helsedirektoratets hjemmeside.