Kostholdsrådene passer for alle friske mennesker, uansett kjønn og alder. Rådene er basert på hva forskerne i dag vet om sammenhengen mellom kosthold, mosjon og helse.
Å ha et sunt kosthold og en livsstil som er aktiv nok til å gi helsegevinst,
er ikke så vanskelig som mange tror. Du trenger verken å følge strenge
dietter eller harde treningsprogrammer. Det viktigste er hva du gjør i det
daglige. Kostholdsrådene bygger på de norske
næringsstoffanbefalingene.
Nøkkelråd for kostholdet:
spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, se
eksempler på fem om dagen ved å følge lenken til høyre
velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
spis grove korn- og brødvarer
spis mer fisk – både som pålegg og middag
velg magre kjøtt- og meieriprodukter
velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør
velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer
kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri
vær varsom med salt
vann er den beste tørstedrikk
Lever du etter disse kostrådene vil du dekke kroppens behov for vitaminer,
mineraler og andre viktige næringsstoffer.
Riktig kosthold og fysisk aktivitet forebygger sykdom Vi kan forebygge en
rekke folkesykdommer ved å spise mer grønnsaker, frukt og bær, poteter, mer
grove kornvarer og fisk, og bruke mindre hardt fett, sukker og salt. Sammen
med økt fysisk aktivitet vil en slik omlegging av kostholdet gi en betydelig
risikoreduksjon for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft,
diabetes, tannråte, overvekt og fordøyelsesproblemer.
Sunnere kosthold, mindre aktivitet
Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste 20 årene.
Totalt sett spiser nordmenn mindre fett i dag enn tidligere, og det fettet
vi spiser inneholder mindre av ugunstige mettede fettsyrer og transfettsyrer
(hardt fett). Dette skyldes blant annet at vi spiser mindre margarin og smør
og velger magrere melketyper. Samtidig med disse kostholdsforandringene har
antallet hjerteinfarkt i befolkningen gått ned. Nå ser det imidlertid ut til
at den positive utviklingen har stoppet opp. Noe av årsaken kan være at vi
spiser mer gatekjøkkenmat og ferdigmat, og at mye av den maten er rik på
fett. Nordmenn spiser fortsatt for lite frukt og grønnsaker fra et
helsemessig synspunkt.
Når det gjelder fysisk aktivitet, har utviklingen gått i negativ retning. De
som trener, trener sannsynligvis ikke mindre enn før, men den daglige
aktiviteten er redusert de siste 20 årene. Dette har først og fremst
sammenheng med en endring i livsstil. Vi er i ferd med å bygge et samfunn
som fremmer inaktivitet. Stadig flere har stillesittende jobber, bruker
bilen når de skal på skole, jobb eller fritidsaktiviteter, og sitter mye
foran tv-skjermen. Som et resultat av dette, har andelen av befolkningen som
er inaktive økt. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for mange sykdommer.
For voksne mennesker gir 30 minutter daglig fysisk aktivitet helsegevinst.