Ved langvarig bruk av vanedannende legemidler bør lege vurdere om det foreligger iatrogent avhengighetssyndrom
De fleste pasienter som bruker vanedannende legemidler over tid vil oppleve tilvenning til legemidler med økt toleranse og abstinenstilstand ved opphør eller reduksjon av tilførsel av legemidler.
Fysiologiske symptomer som skyldes tilvenning er ikke samme tilstand som avhengighetssyndrom.
Avhengighetssyndrom innebærer psykiske symptomer som opptatthet av legemiddelbruken til tross for uønskede konsekvenser og redusert evne til å kontrollere bruken av legemidler. Ved tegn på bruk av høyere doser enn anbefalt eller ensidig fokus på vanedannende legemidler i konsultasjonen med mer, tyder på at pasient kan være i ferd med å utvikle eller har utviklet avhengighetssyndrom.
Vurderinger ved tegn på iatrogent avhengighetssyndrom
Lege bør:
- Kartlegge og vurdere om det foreligger Skadelig bruk (F11.1-F19.1 (ehelse.no)) eller Avhengighetssyndrom (F11.2-F19.2 (ehelse.no))
- Kartlegge risikofaktorer for å utvikle avhengighetssyndrom for eksempel ved langvarig behandling med toleranseutvikling, historie med avhengighet eller abstinenssymptomer
- Vurdere fortsatt indikasjon for behandling med vanedannende legemidler
- Informere pasient om symptomer på avhengighetssyndrom og utforske pasients oppfatninger og forståelse av sin tilstand
- Informere pasient og pårørende om pårørendes rettigheter
- Dokumentere funn, årsak til funn og behandling og oppfølging i pasientens journal
Klinisk kommunikasjon
Det er viktig at pasient i slike situasjoner ikke opplever seg mistenkeliggjort og avvist, men blir møtt med forståelse for at problemer med legemiddelbruk kan dreie seg om avhengighetssyndrom som er utløst av langvarig bruk av vanedannende legemidler.
Tverrfaglig samarbeid og forsterket behandling
Ved tegn på iatrogent avhengighetssyndrom som skyldes bruk av vanedannende legemidler bør fastlege ha lav terskel for å rådføre seg med spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder spesielt tegn på avhengighetssyndrom etter langvarig smertebehandling med opioider. I slike tilfeller bør samarbeid mellom fastlege, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), tverrfaglige smerteklinikker og pasient etableres ved behov. Fysisk møte eller videokonsultasjon med deltakelse av pasientens faste lege, relevant fagpersonell fra spesialisthelsetjenesten og pasient kan være nyttig.
- Oversikt over kartleggingsverktøy (rop.no) (for eksempel DUDIT, BENDEP-SRQ, MINI 7.0.2, del J)
- Nasjonale prosedyrer for rusmiddeltesting, Helsedirektoratet
- Nasjonal pårørendeveileder, Helsedirektoratet
- Nasjonal veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker, Helsedirektoratet
Nødvendigheten av å vurdere om en pasient har et iatrogent avhengighetssyndrom og ved behov vurdere tverrfaglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten er i tråd med faglige føringer om tidlig innsats og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt jf. lov om helsepersonell § 4 (lovdata.no), lov om spesialisthelsetjenesten § 6-3 (lovdata.no)
Sist faglig oppdatert: 19. oktober 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Ved langvarig bruk av vanedannende legemidler bør lege vurdere om det foreligger iatrogent avhengighetssyndrom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 19. oktober 2021, lest 07. oktober 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler/generelle-anbefalinger-om-ordinering-av-vanedannende-legemidler/ved-langvarig-bruk-av-vanedannende-legemidler-bor-lege-vurdere-om-det-foreligger-iatrogent-avhengighetssyndrom