Bakgrunn
Nasjonal veileder for avhengighetsskapende legemidler (2026) er en faglig oppdatering av nasjonal veileder for vanedannende legemidler (2021).
Nasjonal veileder for vanedannende legemidler (2021) erstattet nasjonal veileder for vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (IS-2014) og nasjonal veileder for bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter (IS-2077). Disse veilederne, som ble utgitt i 2014, hadde omfattende faglig overlapp og ble slått sammen til et kortfattet produkt for å bidra til økt brukervennlighet.
Hensikt
Avhengighetsskapende legemidler brukes i behandlingen av pasienter med somatiske helseplager, psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer og avhengighet. Brukt på riktig indikasjon og anbefalt måte kan avhengighetsskapende legemidler være til stor nytte for pasientene.
Annen bruk kan medføre uheldige konsekvenser som redusert effekt, skadelig bruk, avhengighetssyndrom eller til ulovlige formål som bruk i rusøyemed, da ofte i kombinasjon med andre rusmidler. De medisinske vurderingene rundt iverksetting, videreføring og avslutning av avhengighetsskapende legemidler kan derfor være vanskelige og preget av dilemmaer.
Hensikten med veilederen er å gi faglige rammer for ordinering og rekvirering av avhengighetsskapende legemidler, samt bidra til å forebygge risikofylt bruk, skadelig bruk, overdoser og/eller iatrogent avhengighetssyndrom ved bruk av avhengighetsskapende legemidler. Veilederen er et viktig tiltak i Handlingsplan mot overdoser som ble publisert i 2025.
Målgruppe
- leger og tannleger
- apotekfarmasøyter
- virksomhetsledere med ansvar for legemiddelhåndtering i helse- og omsorgstjenesten
- annet helsepersonell, pasienter og befolkning
Omfang og avgrensning
Barbiturater, benzodiazepiner, benzodiazepinlignende legemidler, cannabinoider, gammahydroksybutryat, klometiazol, opioider, pregabalin og sentralstimulerende legemidler er reseptpliktige legemidler med rus- og avhengighetspotensiale. De er kategorisert i reseptgruppe A eller B og omfattes av begrepet avhengighetsskapende legemidler som brukes i veilederen.
Veilederen gir ikke:
- generelle anbefalinger om behandling av søvn-, angst- og smertelidelser
- anbefalinger for avrusning, se nasjonal retningslinje for avrusning av rusmidler og vanedannende legemidler
- veiledning i meldeplikt og/eller taushetsplikt
- behandling av opioidavhengighet, se nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet
Definisjoner
Avhengighetsskapende legemidler er legemidler med rus- og avhengighetspotensiale som av denne grunn er kategorisert i reseptgruppe A eller B.
Grad av normering
Slik brukes begrepene "skal", "bør" og "kan" til å angi grad av normering i teksten:
- "skal" brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
- "bør" eller "anbefaler" er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
- "kan" eller "foreslår" er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).
Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.
Tilstøtende normerende produkter
- nasjonalt pasientforløp for smerte – langvarige og sammensatte smertetilstander
- nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
- nasjonal faglig retningslinje for demens
- nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.
Kunnskapsbasert tilnærming
Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak (Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer). På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
I planleggingsfasen for revisjonsprosjektet ble det ikke identifisert nevneverdige endringer i kunnskapsgrunnlaget sammenlignet med grunnlaget fra 2021. Utredning av tiltak for å redusere overdosedødsfall som skyldes avhengighetsskapende legemidler ligger til grunn for Handlingsplan mot overdoser.
Beskrivelse av begrunnelsene for anbefalingene er kortfattet og til dels overordnet. Anbefalingene må tolkes i lys av helserettslige grunnprinsipper om forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt og vern av personsensitive opplysninger, opplysningsplikt, samtykke for å yte helsetjenester og kommunikasjon tilpasset mottakerens forutsetninger (alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn). Alle anbefalinger i veilederen forutsetter aktiv pasient- og brukermedvirkning i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven, herunder felles beslutningstaking, tilpasset informasjon og involvering i mål og tiltak.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en ekstern arbeidsgruppe bestående av ti personer, som samlet representerer allmennlegeperspektiv (3 leger), rus- og avhengighetsmedisin (1 legespesialist), smertemedisin (1 legespesialist), psykiatri (1 legespesialist), pasient- og brukerorganisasjon (2 representanter) og virksomhetsledere (2 personer, hhv. fra spesialisthelse- og kommunehelsetjeneste).
Prosjektgruppe
Laila Sortvik Nilssen, seniorrådgiver, avdeling for legemidler og biomedisin, prosjektleder fra 1.12.2025 og kontaktperson
Børge Myrlund Larsen, spesialrådgiver, avdeling for legemidler og biomedisin, prosjektleder til 1.12.2025
Sara Kristianslund, rådgiver, avdeling for legemidler og biomedisin
Cato Innerdal, seniorrådgiver, avdeling for helse- og omsorgstjenester
Arbeidsgruppe
Felix Andreas Heckel, spesialist i anestesiologi, Sykehuset Telemark HF, Helse Sør-Øst RHF
Kristina Norheim Lorentzen, spesialist i psykiatri, Finnmarkssykehuset HF, Helse Nord RHF
Augstein Svedahl, spesialist i anestesiologi, avdelingssjef avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital HF, Helse Midt-Norge RHF
Unn Merete Øyan Kalland, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, Helse Bergen HF, Helse Vest RHF
Reidar Stokke, kommuneoverlege Sola kommune, representant for KS
Eir Sørfjordmo, spesialist i pediatri, allmennlege i spesialisering, rådgivende lege, ALIS og SamLIS Midt, Legeforeningen
Miriam K. Gustafsson, spesialist i allmennmedisin og psykiatri, ALIS og SamLIS Midt, Legeforeningen
Trygve Skonnord, spesialist i allmennmedisin, Legeforeningen
Line Hole, pasient- og brukerrepresentant, Mental Helse
Sonja Lillevik, pasient- og brukerrepresentant, Autismeforeningen
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.