Når helse- og omsorgspersonell møter pasient, bruker eller pårørende som er døv, hørselshemmet eller døvblind skal de avklare tolkebehov og, i dialog med pasienten, brukeren eller pårørende, avklare hvem som skal bestille tolk. Brukeren kan selv bestille tolk dersom de ønsker å gjøre det.
Hørselshemmede personer er oftest kjent med sine rettigheter til å bruke tolk. Bruker selv kan i noen tilfeller informere om sitt hørselstap og at helseforetaket må bestille tolk. Hørselshemmede har i noen tilfeller vedtak om rett til tolk fra før og NAV sjekker vedtaket opp mot bestilling, og er det ikke noe vedtak vil NAV likevel sette opp tolk, for så å ta kontakt med bruker i etterkant slik at bruker får søkt vedtak. Det kan likevel skje at bruker selv bestiller tolk, men dette fanger tolketjenesten stor sett opp, slik at det ikke blir en dobbelbestilling.
I noen tilfeller kan det være behov for flere tolker, for eksempel i minoritetsspråklige familier med både hørende og døve. Da kan det være behov for både minoritetsspråktolk og tegnspråktolk.
Avklaring av tolkebehov for pasient eller bruker med hørselshemming gjøres i samråd med pasienten eller brukeren i forkant av en konsultasjon og omfatter:
- hvilken hørselshemming pasienten har og om pasienten er født døv eller blitt døv, eventuelt om det er hørselshemming på grunn av alder
- om pasienten kan nyttiggjøre seg skriftlig informasjon eller munnavlesning
- om det er behov for skrivetolk
- om det er behov for tegnspråktolk
- hvilken teknologi som skal brukes
- minoritetsspråklig døv eller hørselshemmet
- eventuelle tilleggsutfordringer
Bestilling av tolk til døve, hørselshemmede og døvblinde
Praktiske hensyn i tolkesituasjonen
Ved tegnspråktolking er det hensiktsmessig at tolken sitter ved siden av eller litt bak helsepersonellet, slik at pasienten kan veksle med å se på både samtalepartner og tegnspråktolk uten å måtte vende seg. Det er viktig å sørge for lysforhold som gjør at den døve eller hørselshemmede får sett tolken tydelig.
Hvis det er skrivetolking, må man avklare plassering med de involverte. Ofte vil pasienten da foretrekke å sitte ved siden av tolken for å kunne se skjermen tolken skriver på.
Hvis pasienten er en døvblind som bruker taktil tolking, kreves en avklaring av hvordan samtalen skal foregå. Tolken vil trenge å være i fysisk kontakt med den døvblinde pasienten eller brukeren.
Helse- og omsorgstjenesten bør ta hensyn til hørselshemming og for eksempel påse at pasienter med hørselshemming ikke blir plassert på steder med støy, som kan medføre en ekstra utfordrende kommunikasjonssituasjon.
Skrift kan være vanskelig tilgjengelig for mange døve, både døve med innvandrerbakgrunn og døve som er født i Norge. Tegnspråk er ikke internasjonalt. Minoritetsspråklige døve eller hørselshemmede innvandrere og flyktninger som har vært i Norge i kort tid, og som ikke har lært norsk tegnspråk, kan nyttiggjøre seg av døv tolk som samarbeider med hørende tegnspråktolk.
Samtale med tolk tar lengre tid enn en samtale uten tolk, selv når det tolkes simultant. Sett derfor av lengre tid og bestill tolk for hele denne tiden. Tilrettelegg for at tegnspråktolken eller skrivetolken er med under hele konsultasjonen.
Finansiering av tolketjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde
Den som yter helse- og omsorgstjenester skal også dekke utgiftene til tolk.
I forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde (lovdata.no) og forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede (lovdata.no) det gitt særregler om betaling av tolketjenester. Det gis stønad etter folketrygdloven kapittel 5 til nødvendig tolke- og ledsagertjeneste for å motta helsetjenester, jf. § 1 tredje ledd bokstav e, i de to nevnte forskriftene.
Nødvendig tolketjeneste ved poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak gis det imidlertid stønad til gjennom folketrygden, jf. § 1 tredje ledd bokstav e, i de to nevnte forskriftene.