Når bruk av tolk er nødvendig for å kunne tilby en forsvarlig tjeneste og oppfylle retten pasienten har til tilrettelagt informasjon, dekkes utgiftene til tolk av virksomheten som yter den aktuelle tjenesten jf. helsepersonelloven § 4 og § 10, og jf. pasient- og brukerettighetsloven § 3-5.
- Kommunene skal dekke utgiftene til bruk av tolk i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen bør ha et system for betaling av utgifter til tolk, som er kjent for helse- og omsorgspersonellet og det bør være avklart hvor i kommunen ansvaret for betaling skal ligge.
- For fysioterapeuter med kommunal driftsavtale følger det av § 20 i forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale, at utgifter til tolk dekkes av kommunen.
- De regionale helseforetakene skal dekke utgifter til tolketjenester i spesialisthelsetjenesten.
- Fylkeskommunen skal dekke utgifter til bruk av tolk i forbindelse med tannbehandling til personer som har rett til nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven § 2-1 (lovdata.no), jf. § 1-3 første ledd (lovdata.no), og til personer som tilbys nødvendig tannhelsehjelp etter budsjettvedtak fra Stortinget. Dette gjelder både når tannhelsehjelpen utøves av ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten og av privatpraktiserende tannleger som har avtale med den offentlige tannhelsetjenesten.
- Kjeveortopedi inngår ikke i den offentlige tannhelsetjenesten.
- Utlendingsdirektoratet dekker utgifter i forbindelse med akutt tannbehandling for beboere i ankomstsentre og transittmottak.
- Pasienten må selv dekke utgifter til tolk ved bruk av private tilbydere av helsetjenester som ikke har avtale med det offentlige.