2.25. Psykisk (P)

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver milde, kortvarige symptomer som:
  • nervøsitet
  • angstfølelse
  • anspenthet
  • fryktfølelse
  • panikkfølelse
• Teksten beskriver ikke diagnosene P74 (angstlidelse), P79 (fobi/obsessiv kompulsiv lidelse) eller P29 (psykiske symptomer og plager). Disse har egne anbefalinger.
• Det er viktig ikke å sykeliggjøre/medikalisere normale reaksjoner på livshendelser. Sykmelders utfordring er å hjelpe pasienten til å finne en balanse i livets aktiviteter uten å unnvike oppgaver helt.

Råd om belastning/ avlastning

• Dette er en symptomdiagnose og tilsier et kortvarig forløp av plagene
• Fysisk aktivitet kan være gunstig
• Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
  • hva er nødvendig å fokusere på nå?
  • hva kan jeg vente med?
• regelmessig livsførsel, herunder måltider
• god søvnhygiene
• unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
• unngå isolasjon

Arbeid / sykmelding

• Nervøsitet er en normaltilstand.
• Nervøsitet kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet.
• Unngå sykmelding så langt det er mulig. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
• Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
• Ved behov for sykmelding etter 2 uker: Vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der det er mulig.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.16 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Riktig brukt, med godt medisinsk skjønn for pasientens tåleevne, er diagnosen et nyttig verktøy.
• Det er stor variasjon i styrken og varigheten av symptomer. Dette skyldes både individuell sårbarhet og at de ytre hendelsene har et vidt spekter.
• Det er ikke absolutte kriterier for tidsforløp, men intensjonen er at denne diagnosen skal brukes ved relativt akutte og tidsbegrensede reaksjoner/funksjonstap.
• Ved manglende bedring etter 4-8 uker bør andre diagnoser vurderes: feks P76 depresjon og P74 angst.
• Intensjonen er at diagnosen skal brukes ved et funksjonstap hos en i utgangspunktet frisk person. Ved akutte forverrelser og svingninger i funksjonsnivå hos pasienter med kroniske sykdommer, bør grunnsykdommen brukes som diagnose.
• Erfaring og kunnskap at normalisering av hverdagen gjennom arbeidsdeltakelse kan gi mestringsfølelse, lindre psykisk smerte og stimulere tilfriskning. Full sykmelding over lang tid kan forverre tilstanden, pga passivisering og økt grubling.
• Ved belastende livshendelser, akutte kriser og sorg kan man se et spekter av symptomer som kan påvirke både arbeidsførhet og mulighet for yrkesutøvelse. Eksempler:
  • Psykisk ubalanse
  • Depressivitet
  • Angst
  • Kognitiv påvirkning
  • Søvnvansker
• Symptomene kan gi store konsekvenser for sikkerhet og risiko i yrkesutøvelse. Noen ganger må legen tilråde sykemelding for å beskytte pasienten og/eller kolleger, av samfunnshensyn eller av juridiske årsaker.

Råd om belastning/avlastning

• For å hjelpe pasienten må sykmelder finne ut når man skal skifte fokus fra avlastning til mestring /nyorientering. Sykmelder bør derfor bruke både skjønn, dialog med pasient, pårørende og arbeidsgiver for å finne de gode forløpene.
• Fysisk aktivitet kan være gunstig
• Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
  • hva er nødvendig å fokusere på nå?
  • hva kan jeg vente med?
• regelmessig livsførsel, herunder måltider
• god søvnhygiene
• unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
• unngå isolasjon
• Kontakt med støttende personer i privat nettverk/pårørende, og eventuelt frivillige organisasjoner, selvhjelpsgrupper/sorggrupper.

Arbeid/sykmelding

• Diagnosen brukes ved reaksjoner på belastende livshendelser, som for eksempel sorg. Det er store variasjoner i hva som oppleves som alvorlig belastning.
• Psykiske reaksjoner på ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom
• Unngå sykmelding om det er forsvarlig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Egenmelding eller kortvarig sykmelding kan være nødvendig.
• Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
• Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Langvarig, full sykmelding frarådes fordi det trolig kan øke risiko for langvarig funksjonstap. Følg opp med korte intervaller. Ved behov for lengre sykmeldinger, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt
• Full sykmelding er aktuelt ved
  • svær utmattelse/manglende mestring
  • store kognitive vansker
  • fare for egen/andres sikkerhet
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 07.04.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver
  • bekymring
  • følelse av utilstrekkelighet
  • ulykkelighet
• Teksten beskriver ikke P76 (depressiv lidelse)/P73 (affektiv lidelse) eller P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget).
• Diagnosen brukes i et begrenset tidsrom under utredning eller ved en kortvarig avlastning. Ved varighet over 2 uker bør tilstanden revurderes.

Råd om belastning/avlastning

• Dette er en symptomdiagnose og tilsier et kortvarig forløp av plagene.
• Fysisk aktivitet kan være gunstig
• Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
  • hva er nødvendig å fokusere på nå?
  • hva kan jeg vente med?
• regelmessig livsførsel, herunder måltider
• god søvnhygiene
• unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
• unngå isolasjon

Arbeid/sykmelding

• Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
• Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
• Unngå sykmelding så langt det er mulig, Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
• Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
• Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver
  • søvnforstyrrelser som ikke er del av annen psykisk eller fysisk sykdom.
  • ikke-organiske søvnforstyrrelser: insomni og forsinket søvnfasesyndrom
• Teksten beskriver ikke hypersomni, narkolepsi, søvngjengeri, mareritt og jet lag.
• Tilstanden innebærer nedsatt funksjon på dagtid.
• Insomni er vanskeligheter med å falle i søvn, opprettholde søvn eller opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn.
• Forsinket søvnfasesyndrom er manglende evne til å sovne til vanlig tid, men god søvn når den først melder seg, og behandles som oftest med lysterapi (sovno.no)

Råd om belastning/avlastning

• Forbigående søvnforstyrrelse er normalt.
• Kognitiv atferdsterapi anbefales som førstevalg ved behandling av insomni (PDF). Mange frisklivssentraler tilbyr dette.

Søvnhygieniske råd:

• Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og å stå opp (gjelder også i helgene)
• Sørg for 30 minutter dagslys hver dag, samt regelmessig mosjon (unngå hard trening siste tre timer før sengetid)
• Unngå søvn på dagtid (inntil 20 min er ok)
• Unngå kaffe/te/alkohol/store måltider nær opp til sengetid
• Stå opp fra sengen dersom du ligger søvnløs i 25–30 minutter
• Unngå bruk av skjerm/TV om natta

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt. Det kan være nødvendig å tilpasse arbeidstid, eksempelvis å kunne møte senere. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke kan være en nødvendig tilpasning til søvnforstyrrelse med sterkt redusert konsentrasjonsevne hvor det er høye sikkerhetskrav og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
• Gradert sykmelding er å foretrekke blant annet fordi det gir mulighet for å møte på arbeid senere
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Ved behov for sykmelding lengre enn 1 uke vurder tilstand og situasjon.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 07.04.16 Versjon 1.0

Referanser

• Haukeland, Nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. www.sovno.no

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver kronisk alkoholisme.
• Anbefalingen beskriver ikke blandingsmisbruk eller enkeltstående, situasjonsbetingede eller kortvarige store alkoholkonsum.
• Kronisk alkoholmisbruk er identisk med avhengighet og kan ha uheldige fysiske, psykiske og/eller sosiale konsekvenser.
• Avhengighet består av (modifisert etter ICD-10)
  • sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta alkohol
  • problemer med å kontrollere inntaket av alkohol
  • fysiologisk abstinenstilstand
  • toleranseutvikling
  • økende likegyldighet og manglende interesser
  • atferd og bruk fortsetter tross skadelige konsekvenser
• Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet:
  • bruk av legemidler (interaksjoner/blandingsrus)
  • belastede familieforhold
  • manglende sosialt nettverk
  • ugunstig miljø
  • somatisk og psykisk komorbiditet
• Behandling av misbruk krever klare rammer, tverrfaglig samarbeid og regelmessig oppfølgning over tid.
• Kartlegg omfang og alvorlighetsgrad, feks. vha verktøy som CAGE, AUDIT.
• Gi nøytral informasjon om helsetilstander som kan assosieres med alkoholbruk.
• Aktivitet – herunder arbeid- og opprettholdelse av sosial kontakt forbedrer prognosen.
• Aktuelle tiltak:
  • AKAN samarbeide i bedriften
  • Rustjenesten i kommune/bydel
  • Frivillige organisasjoner
  • Oppfølging hos fastlege inkludert biologisk prøvetaking og medikamentell behandling
  • Henvisning til spesialisthelsetjenesten, poliklinisk eller innleggelse.

Råd om belastning/ avlastning

• Misbrukets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonssvekkelse og samarbeidsvilje er styrende for hvilke råd og behandling som bør gis.
• Bli kvitt «fristelser». Fjern alkohol og annet som minner om drikkingen.
• Involver omgivelsene. Gjør familie og venner til medspillere
• Sett grenser. Ikke tillat alkohol i hjemmet og unngå arrangement hvor alkohol serveres
• Unngå dårlig innflytelse. Hold avstand til folk som ikke respekterer din innsats for å stoppe drikkingen, eller grensene du har satt
• Lær av tidligere erfaringer. Tenk over tidligere liknende situasjoner. Hva virket? Hva virket ikke? Hva kan du bruke av disse erfaringene nå?
• Fysisk aktivitet reduserer uro og spenning.
• Ta hensyn til eventuelle abstinens symptomer.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er aktuelt ved kronisk alkoholisme, eksempelvis
  • under intensiv behandling poliklinisk eller på institusjon
  • ved tilbakefall for å komme tilbake i funksjon
  • ved fysisk eller psykisk sykdom følger alkoholismen
• Sykmelding må være hensiktsmessig. Fravær fra arbeid gir større mulighet for å drikke. Den mulige gevinsten ved sykmelding må derfor vurderes større enn ulempen ved å ikke stå i arbeid.
• Korte sykmeldingsperioder under behandling / oppfølging. Hold totalvarigheten så kort som mulig. Helst ikke mer enn 1 uke på hver sykmeldingsperiode med mindre det er spesielle grunner for å skrive lengre perioder.
• Gradert sykmelding er førstevalg fordi det sikrer arbeidsplasstilknytning og reduserer risiko for alkoholinntak (sammenliknet med full sykmelding og egenmelding)
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt. Tap av sertifikater kan føre til arbeidsrettede tiltak, omplassering eller omskolering til annet arbeid.
• Behandling – Pasienter kan sykmeldes fordi de er under godkjent behandling (strukturert oppfølgning hos fastlegen, innleggelse i godkjent rusbehandlings- eller helseinstitusjon) (sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn» og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen. Det kan søkes om sykepenger ved innleggelse i ikke-godkjent institusjon.
• Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det er maksimalt en dag i uken.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kronisk alkoholisme.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap og arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Helsedirektoratet i samarbeid med KoRus-Øst og Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (ROP), www.snakkomrus.no

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver akutt alkoholmisbruk, dvs en situasjon der pasienten møter eller tar kontakt akutt ruset eller som følge av en episode med akutt rus og har et behov for å legitimere fraværet.
• Anbefalingen beskriver ikke kronisk alkoholmisbruk eller akutt intoksikasjon som krever sykehusinnleggelse.
• Alkoholens generelle virkning:
  • Hever stemningsleiet
  • Reduserer konsentrasjonsevnen
  • Hemmer korttidshukommelsen
  • Nedsetter evnen til læring
  • Sløver den kritiske sansen
  • Øker impulsivitet og aggressivitet
• Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet:
  • blandingsmisbruk
  • somatisk sykdom
  • psykisk lidelse
  • abstinensproblematikk.
• Ved økende symptomer eller vedvarende symptomer som ikke samsvarer med oppgitt inntak bør tilstanden revurderes.

Råd om belastning/ avlastning

• Alkoholmisbrukets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonssvekkelse og samarbeidsvilje er styrende for hvilke råd som bør gis.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding eller egenmelding er ikke aktuelt fordi akutt ruspåvirkning ikke oppfyller sykdomskravet. Alternativer: Permisjon med eller uten lønn, ferieavvikling eller avspasering.
• Ved mistanke om alkoholisme kan kort sykmelding bidra til nødvendig kartlegging. Du kan gi sykmelding under forutsetning av et strukturert utrednings / behandlingsopplegg (strukturert oppfølgning hos fastlegen, poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, innleggelse i godkjent rusbehandlings- eller helseinstitusjon). Dette kan motivere pasienten til nødvendig utredning / behandling (sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd)

Versjon

Dato: 25.08.16 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver en situasjon der pasienten møter i bakrus og av den grunn er uskikket til å arbeide.
• Teksten beskriver ikke kronisk alkoholmisbruk eller akutt intoksikasjon som krever sykehusinnleggelse.
• Alkoholens generelle virkning:
  • Hever stemningsleiet
  • Reduserer konsentrasjonsevnen
  • Hemmer korttidshukommelsen
  • Nedsetter evnen til læring
  • Sløver den kritiske sansen
  • Øker impulsivitet og aggressivitet

«Bakrus» – symptomer etter høye inntak

• Etter store alkoholinntak kan man få betydelige plager dagen etter. Hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og brekninger er typisk.
• Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet:
  • Blandingsmisbruk
  • somatisk komorbiditet
  • psykisk komorbiditet
  • abstinensproblematikk.

Ved økende symptomer eller vedvarende symptomer som ikke samsvarer med oppgitt inntak bør tilstanden revurderes.

Råd om belastning/ avlastning

• Alkoholmisbrukets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonssvekkelse og samarbeidsvilje er styrende for hvilke råd som bør gis.

Arbeid og sykmelding

• Sykmelding eller egenmelding er ikke aktuelt fordi bakrus ikke oppfyller sykdomskravet. Alternativer: Permisjon med eller uten lønn, ferieavvikling eller avspasering.
• Ved mistanke om alkoholisme kan sykmelding bidra til nødvendig kartlegging. Du kan gi sykmelding under forutsetning av et strukturert utrednings-/behandlingsopplegg. Dette kan motivere pasienten til nødvendig utredning/behandling. Hvis pasienten ikke følger opp er grunnlaget for sykmeldingen borte. (sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd)

Versjon

Dato: 25.08.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver skadelig bruk og/eller avhengighet av vanedannende legemidler i gruppe A og B.
• Teksten beskriver ikke
  • misbruk av alkohol eller illegale stoffer
  • enkeltstående eller kortvarig bruk av legemidler.
• Forløpet er ofte langvarig og/eller med tilbakefall. Avhengighet består av (modifisert etter ICD-10)
  • sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen
  • problemer med å kontrollere inntaket av substansen når det gjelder å starte, avslutte, og mengden som inntas
  • fysiologisk abstinenstilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres (vanligst: opioider og benzodiazepiner)
  • toleranseutvikling
  • økende likegyldighet og manglende interesser
  • atferd og bruk fortsetter selv om det tilkommer åpenbare tegn på skadelige konsekvenser
• Komplikasjoner:
  • redusert fysisk og psykisk helse
  • redusert arbeidsevne
  • dårlig økonomi
  • psykososiale problemer.
  • personlighetsforandringer og psykoseutvikling.
• Ved økende symptomer/behandlingssvikt bør tilstanden revurderes.

Råd om belastning/ avlastning

• Misbrukets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonssvekkelse og samarbeidsvilje er styrende for hvilke råd og behandling som bør gis.
  • Behandling av misbruk krever klare rammer, tverrfaglig samarbeid og regelmessig oppfølgning over tid.
  • Det må gis nøytral informasjon om komplikasjoner og langtidseffekter av legemiddelmisbruket.
  • Oppfølging hos fastlege inkluderer nedtrappingsplan, biologisk prøvetaking og medikamentell behandling
  • Aktivitet –- og opprettholdelse av sosial kontakt forbedrer prognosen.

Arbeid og aktivitet

• Legemiddelmisbruk er ikke en sykdomsdiagnose og godkjennes ikke alene som sykmeldingsgrunn. Fysisk eller psykisk komorbiditet kan gi sykmeldingsgrunn.
• Behandling – Pasienter kan sykmeldes fordi de er under godkjent behandling (innlagt eller poliklinisk) (sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn» og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen.
• Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen, og at det er maksimalt en dag i uken.
• Aktivitet, arbeid og sosial kontakt forbedrer prognosen.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.

Versjon

Dato: 25.08.16 Versjon 1.0

Referanser

• Helsedirektoratet i samarbeid med og KoRus-Øst og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). www.snakkomrus.no

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver skadelig bruk og/eller avhengighet av illegale stoffer.
• Anbefalingen beskriver ikke
  • misbruk av alkohol eller legemidler
  • enkeltstående eller kortvarig bruk av rusmiddel.

• Forløpet er ofte langvarig og/eller med tilbakefall.
• Avhengighet består av (modifisert etter ICD-10):
  • sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen
  • problemer med å kontrollere inntaket av substansen når det gjelder å starte, avslutte, og mengden som inntas
  • fysiologisk abstinenstilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres
  • toleranseutvikling
  • økende likegyldighet og manglende interesser
  • atferd og bruk fortsetter selv om det tilkommer åpenbare tegn på skadelige konsekvenser

• Komplikasjoner:
  • redusert fysisk og psykisk helse
  • redusert arbeidsevne
  • dårlig økonomi
  • psykososiale problemer.
  • personlighetsforandringer og psykoseutvikling

• Ved økende symptomer/behandlingssvikt bør tilstanden revurderes.
• Behandling av misbruk krever klare rammer, tverrfaglig samarbeid og regelmessig oppfølgning over tid.
• Det må gis nøytral informasjon om komplikasjoner og langtidseffekter av legemiddelmisbruket.
• Oppfølging hos fastlege inkluderer kartlegging i form av eks DUDIT, nedtrappingsplan, biologisk prøvetaking og medikamentell behandling
• Aktivitet – herunder arbeid- og opprettholdelse av sosial kontakt forbedrer prognosen.
• Aktuelle tiltak:
  • HMS eller AKAN samarbeide i bedriften
  • Rustjenesten i kommune/bydel
  • Frivillige organisasjoner, likemannsarbeid (selvhjelpsgruppe), NA : anonyme narkomane : nanorge.org
  • Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Råd om avlastning

• Rusmisbrukets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonssvekkelse og samarbeidsvilje er styrende for hvilke råd som bør gis.

Arbeid/sykmelding

• Stoffmisbruk er ikke en sykdomsdiagnose og godkjennes ikke alene som sykmeldingsgrunn. Fysisk eller psykisk co-morbiditet kan gi sykmeldingsgrunn.
• Behandling – Pasienter kan sykmeldes fordi de er under godkjent behandling (strukturert oppfølgning hos fastlegen, poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, innleggelse i godkjent rusbehandlings- eller helseinstitusjon). (Sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn» og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd). Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen. Det kan søkes om sykepenger ved innleggelse i ikke-godkjent institusjon
• Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen, og at det er maksimalt en dag i uken.
• Aktivitet, arbeid og sosial kontakt forbedrer prognosen.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap og arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Helsedirektoratet i samarbeid med og KoRus-Øst og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP)
• «Legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet», IS 1701. www.snakkomrus.no

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver kun hukommelsessvikt, subjektivt eller objektivt, som er gjenstand for medisinsk utredning. Symptomene kan skyldes psykisk belastning og sykdom og/eller hjerneorganiske lidelser. Tilstanden kan vare få dager eller bli kronisk.
• Anbefalingen beskriver ikke: ferdig utredete lidelser som demens eller andre hjerneorganiske lidelser.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver problemer og symptomer ved tilpasning til overgangsperioder i livssyklus, engstelig for aldring, engstelig for pensjonisttilværelse, midtlivskrise.
• Overgangsfaser i livet kan gi psykiske symptomer. Symptomer oppstår når belastninger i slike faser overskrider grensen for hva individet med sine personlighetsmessige ressurser kan håndtere.
• Terskelen for når man utvikler symptomer er individuell.

Råd om belastning/avlastning

• Opprettholde kontakt med arbeidsplassen
  • være fysisk aktiv
  • opprettholde normale daglige rutiner, også måltider
  • ha god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende legemidler
  • unngå sosial isolasjon
  • sette seg oppnåelige mål

Arbeid/Sykmelding

• Livsfaseproblemer kan gi symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom. De kan også gi sekundære plager som angst eller depresjon.
• Unngå sykmelding så langt det er mulig. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Egenmelding eller kortvarig sykmelding kan være nødvendig
• Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
• Ved behov for sykmelding ut over 2 uker vurder tilstand og situasjon.
• Langvarig, full sykmelding frarådes fordi det trolig kan øke risiko for langvarig funksjonstap. Følg opp med korte intervaller. Ved behov for lengre sykmeldinger, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der det er mulig
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver avvikende atferd/symptomer hvor det ikke er kjent at det foreligger alvorlig underliggende psykisk sykdom. Dette er særlig aktuelt ved uavklarte psykiske plager, og når det på sykmeldingstidspunktet er usikkert om det foreligger/utvikles en spesifikk psykisk lidelse.
• Anbefalingen beskriver ikke psykiske sykdomsdiagnoser som har samme adferdssymptomer. Vurdér P99. Om utbrenthet: se P78.
• Adferd/symptomer kan inkludere:
  • påfallende atferd
  • hallusinasjoner
  • mistenksomhet
  • vrangforestillinger
  • multiple psykiske symptomer/plager

• Noen av disse pasientene er oppfordret av andre til å oppsøke lege, og kan ha liten innsikt i sin egen adferd.
• Det forekommer ofte at pasientene kommer lenge etter symptombildet og fraværet har startet, slik at det kan være aktuelt å tilbakedatere sykmelding. Dette må begrunnes overfor NAV
• Dersom det går mer enn 4 uker uten bedring, bør andre og mer definerte diagnoser vurderes.

Råd om belastning/avlastning

• Hvis adferden er svært avvikende:
  • Skjerming inntil bedring eller nærmere diagnostisk avklaring
  • Tilbakemeldinger på egen adferd i samarbeid med behandler
• Råd til pasienten:
  • regelmessig livsførsel, herunder måltider
  • fysisk aktivitet
  • god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
  • unngå isolasjon

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er aktuelt under diagnostisk utredning, under oppfølging og for å skjerme pasienten. Resultatet av kartleggingen bestemmer videre sykmeldingsforløp. Lengre sykmelding krever en sykdomsdiagnose.
• Unngå sykmelding hvis ikke skjerming fra arbeid er nødvendig, Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
• Tilrettelegging av arbeid, eksempelvis skjerming fra spesifikke aktiviteter eller spesiell kontakt kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding. Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
• Kortvarige sykmeldingsperioder med revurderinger og eventuell forlengelse av sykmeldingen inntil 4 uker kan være nødvendig. Eksempelvis ved diagnostisk avklaring, svær utmattelse, store konsentrasjonsvansker, sviktende dømmekraft og fare for egen/andres sikkerhet.
• Gradert sykmelding kan være en mulighet hvis pasienten ikke må skjermes fra arbeidsplassen.
• Ved behov for sykmelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon. Det anbefales å vurdere andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 25.08.16 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver utbrenthet beskriver en tilstand/opplevelse av fysisk, følelsesmessig og/eller mental utslitthet på grunn av lang tids krevende jobbsituasjon. Tilstanden er beskrevet innen alle yrker. Utbrenthet er en reaksjon på stress og har ofte utviklet seg over mange år.
• Anbefalingen beskriver ikke depresjon, CFS/ME/kronisk utmattelsessyndrom, fatigue ved organisk sykdom eller nevrasteni. For flere av disse finnes det egne anbefalinger.
• Spesielt karakteristisk er:
  • Følelsesmessig utmattelse
  • Følelsesmessig distansering
  • Redusert personlig yteevne
• Andre viktige symptomer
  • Tap av arbeidsglede
  • Frustrasjon over oppgaver og kolleger
  • Opplevelse av arbeidet som meningsløst
  • Hodepine, muskelsmerter, nedsatt infeksjonsforsvar
  • Dårlig søvnkvalitet
  • Kvalme, redusert appetitt, mageproblemer
  • Manglende energi til aktiviteter utenfor arbeidstiden
  • Aversjon og angstliknende/fysiske reaksjoner mot arbeidsplassen
• Tilstanden skiller seg fra depresjon i utgangspunktet da den ikke omfatter manglende selvtillit, håpløshet og selvmordstanker som ved depressive tilstander. Utbrenthet kan utvikle seg depresjon.

Råd om belastning/ avlastning

• Denne symptomdiagnosen omfatter primært mennesker i arbeidslivet, men kan også ramme mennesker som er i ulønnet arbeid som frivillige i humanitært arbeid.
• Pasienter med utbrenthet bør oppfordres til:
  • Fysisk aktivitet
  • Opprettholde normale rutiner
  • Ha god søvnhygiene
  • Unngå rus og vanedannende medisiner
  • Unngå isolasjon.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding kan være nødvendig pga symptomenes alvorlighetsgrad, eksempelvis svær utmattelse/manglende mestring, kognitive vansker og hvis arbeidet forverrer tilstanden.
• Full sykmelding i en periode på 2 uker, kan være nødvendig for å få en avstand til arbeidet. Langvarig sykmelding kan føre til at pasienten utvikler unngåelsesatferd overfor arbeidsplassen. Sykmeldingslengden må tilpasses individuelt.
• Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Gradert sykmelding, tilrettelagt slik at pasienten opplever mestring, er å foretrekke også fordi den sikrer kontakt med arbeidsplassen. Gradert sykmelding kan brukes for å unngå at pasienten opplever å miste kontroll, og kan lære å avgrense seg og prøve ut arbeidsoppgaver.
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Utbrenthet kan medføre at pasienten trenger å skifte arbeid/arbeidsoppgaver på varig basis. Flere tiltak kan da være aktuelle eksempelvis Friskmelding til arbeidsformidling kan være aktuelt.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen omhandler kun personer diagnostisert med schizofreni, utredet i spesialisthelsetjenesten.
• Anbefalingen omhandler ikke schizoid personlighetsforstyrrelse, da dette omtales i annen tekst.
• Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som preges av psykotiske symptomer og som endrer tenkning, persepsjon og affekter. Sykdommen kan føre til kognitive dysfunksjoner, sosial tilbaketrekking og svekket sosial fungering.
• Det er stor variasjon innenfor denne sykdomsgruppen, og som regel er det de best fungerende pasientene legen møter i sykmeldingssammenheng.
• Selv om mange personer med schizofren lidelse har varige trygdeytelser, har også mange med god tilrettelegging og oppfølging et potensiale for ordinært lønnet arbeid. Arbeid med bistand og IPS (individual placement and support) er metoder for å oppnå dette.
• Det er gjort store fremskritt i den medisinske behandlingen av denne pasientgruppen, så det er viktig å se på funksjonsnivå fremfor diagnose. Viktig å se potensiale for, og betydningen av, ordinært lønnet arbeid:
  • En del personer med schizofren lidelse er i arbeid, men kan pga periodevise forverringer ha sykmeldings- og avlastningsbehov.
  • Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende.
  • I den grad det er mulig er det viktig å bevare det eksisterende arbeidsforholdet.
• Den medisinske oppfølgingen vil oftest bestå i et samarbeid mellom primær – og spesialisthelsetjeneste.
• Kompliserende faktorer:
  • Rusmiddelproblematikk
  • ytre omstendigheter
  • svakt nettverk
  • Ustabil medisinbruk

Råd om belastning/avlastning

• For pasienter som er i lønnet arbeid, er det viktig å opprettholde kontakten med arbeidsplassen i så stor grad som mulig På samme tid må det tas hensyn til forsvarlighet for pasient, arbeidsgiver og tredjepart. Dette kan fordre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten – både fastlege og andre deler av kommunens tjenesteapparat - og spesialisthelsetjenesten, NAV, sosialtjenesten og arbeidsgiver.
• Arbeidsoppgaver bør tilpasses muligheter og funksjonsnivå
• Skjerming fra ulike typer stress kan være aktuelt.
• Ved økning av psykotiske symptomer må legen vurdere forsvarlighet
• Ved alvorlig forverring må innleggelse overveies. Selvmordsrisiko eller farlighet må alltid vurderes.

Arbeid/sykmelding
 

• Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig; kortvarig (perioder med forverring), og langvarig ved varige funksjonsnedsettelser. Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende. Avventende sykmelding kan benyttes som et første tiltak for å fremme tilrettelegging.
• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt. Symptomer og prognose må inngå i vurderingen. Sykdommens alvorlighetsgrad og effekt av behandling påvirker behov for sykmelding.
• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdom og god behandlingseffekt.
• Kortvarig sykmelding kan være nødvendig i perioder ved forverring, endring i medikasjon og ved psykiske tilleggs- belastninger. Kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Ved vansker med å samarbeide om medisiner eller rusmiddelproblematikk, vurdér kontakt med spesialisthelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten
• Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen.
• Ved schizofreni med dårlig prognose vil motivasjonen for å gå på arbeid ofte være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Det kan være en utfordring for sykmelder å løse dette slik at både pasienten og arbeidsplassen blir ivaretatt. I tillegg vil mulighet for tilrettelegging, motivering, mulighet for kortvarig fravær med hyppige avtaler om revurdering være relevant.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlig sykdom
• Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det gjennomføres maksimalt en dag i uken.
• Risikovurdering: I perioder med forverring kan det være nødvendig å gi full sykmelding. Endel yrker har helsekrav.
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
• Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølgning av personer med psykoselidelser. (2013)

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver tilstander innenfor det bipolare spekteret og cyklotymi.
• Svekket dømmekraft og konsentrasjonsevne er vanlige symptomer i faser med oppstemthet. (hypomani og mani). Dessuten rastløshet, uro og nedsatt søvnbehov. I depressive faser er vanlige symptomer utmattelse, tristhet, dårlig søvn og nedsatt konsentrasjonsevne. Blandete tilstander med depressive og hypomane/maniske symptomer er ikke uvanlig. Anbefalingen beskriver ikke P76 depressiv lidelse herunder unipolare depresjoner eller P80 personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) Disse har egne anbefalinger.
• Skillet mellom mani og hypomani ligger i intensitet og varighet av symptomene, med glidende overganger. Mani varer mer enn 1 uke. Pasienten har sterke symptomer og viser ofte sosialt uakseptabel atferd.
• Hypomani varer mer enn 4 dager. Pasienten har de samme symptomene som ved mani, men mildere og atferdsforstyrrelsene er vanligvis ikke så uttalte.
• Depresjon varer i 2 uker eller mer.
• Diagnosen bipolar I tilsier at man har maniske og depressive episoder.
  Diagnosen bipolar II tilsier hypomane og depressive episoder.
• Ved cyklotymi har man vedvarende ustabilitet med depressive og hypomane faser, der ingen er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at man får diagnosen bipolar affektiv sinnslidelse. Tilstanden skal ha vart i mer enn to år med stemningssvingninger i begge retninger.
• Ved mistanke om affektiv lidelse gjøres utredning, diagnostikk og igangsetting av behandling hos spesialist i psykiatri eller psykologspesialist.

Råd om belastning/avlastning

• Ved mani: Skjerming for stimuli (som f.eks. rusmidler, typer av samhandling med kolleger, klienter eller kunder, internett/sosiale medier, visse arbeidsoppgaver, tilgang til betalingsmidler, våpen og kjøretøy). Aktuelle skjermingstiltak kan defineres i en oppfølgingsplan. Pårørende kan være gode allierte i slike diskusjoner. Samtykke fra pasienten er en forutsetning.
• I hypomane faser: Avlast pasienten for arbeidsoppgaver som krever høy grad av konsentrasjon eller dømmekraft. Den som er syk, føler seg gjerne i slike faser helt frisk og kvalifisert for oppgavene. Krise- og oppfølgingsplan for affektive perioder bør lages av behandler, pasient, pårørende og helst arbeidsgiver når pasienten er i en euthym –stemningsmessig nøytral-fase. Husk samtykke fra pasienten.
• Generelle råd for pasienter med affektiv lidelse:
  • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen og anses gunstig av både pasient og arbeidsgiver
  • fysisk aktivitet
  • opprettholde normale daglige rutiner
  • god søvnhygiene
  • unngå rus og vanedannende legemidler
  • unngå sosial isolasjon
• Affektive lidelser kan stabiliseres, og man kan ha lange symptomfrie perioder. De viktigste stabiliserende faktorene er:
  • regelmessig døgnrytme. Skiftarbeid og for mye arbeid i forhold til fritid kan være uheldig.
  • å unngå bruk av rusmidler.
  • stemningsstabiliserende medisiner

Arbeid/Sykmelding

• Arbeid og aktivitet er viktig, men ta hensyn til forsvarlighet for pasienten, arbeidsgiver og tredjepart. Utfordringen er å finne en balanse mellom arbeid og restitusjon. Arbeidsgiver må ofte involveres, men da med pasientens samtykke. Manglende sykdomsinnsikt kan gjøre samarbeid vanskelig.
• Full sykmelding er ofte nødvendig i hypomane faser og alltid i maniske faser fordi dømmekraft og vurderingsevne er svekket. I maniske faser vil mange trenge innleggelse på sykehus.
• Gradert sykmelding og tilrettelegging i arbeid er nyttig i hypomane faser om det er forsvarlig og mulig at arbeidstaker er på jobb. Aktuelle tiltak er også skjerming fra visse arbeidsoppgaver som gir forstyrrende stimuli, endring av oppgaver/arbeidstid og reduksjon av belastning
• Avventende sykmelding kan brukes der en tror at tilrettelegging på arbeidsplassen er tilstrekkelig. Dette kan gjelde i en fase med milde symptomer
• Sykmelding i depressiv fase er beskrevet under anbefaling for P76 depressiv lidelse
• Sykmelding ved cyklotymi: som ved hypomani eller som ved mild/ moderat depresjon, avhengig av stemningsleiet pasienten er i.
• Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store. Lengden på sykmelding kan variere, fordi det er store individuelle forskjeller i intensitet og varighet av fasene.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Varig reduksjon i arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• § 8-20 i Folketrygdloven. IS 1925: Nasjonal fagleg retningsline for utgreiing og behandling av bipolare lidingar
• Sammen om mestring IS 2076: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid. Se mulighetene, bok av Berge og Falkum.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen dekker generell angstlidelse (GAD: General anxiety disorder) og panikklidelse.
• Anbefalingen dekker ikke angst ved depresjon (P 76) eller fobisk angst/obsessiv lidelse (P79). Se egne anbefalinger for disse tilstandene.
• Generell angstlidelse omfatter primært det vi kaller bekymringsangst, eksempelvis helseangst. Pasienten sliter med trusselmonitorering, unnvikende atferd og/eller trygghetsstrategier som forsterker lidelsen.
• Pasienter med bekymringstilstander har en mindre dramatisk opplevelse av sin lidelse, men går i stadig beredskap. Dette er energikrevende og fører ofte til sammensatte tilstander med depresjon, muskelsmerter, hodepine og tretthet.
• Pasienter med panikklidelse med eller uten agorafobi vil ofte katastrofetolke angstsymptomene som tegn på alvorlig somatisk lidelse. Sykmelders oppgave blir å trygge pasienten gjennom en fornuftig somatisk utredning og etter dette psykoedukasjon om angstens fysiologi. Sykmelding og utstrakt utredning vil forsterke pasientens tro på at dette er en alvorlig / farlig lidelse.

Råd om belastning/ avlastning

• Pasienter med angstlidelser skal generelt oppfordres til å konfrontere angsten. Angst er ubehagelig, men ved å søke sikkerhetsstrategier og unngåelse vedlikeholdes sykdommen.
• Pasienten trenger psykoedukasjon om angstens fysiologi
• Generelle tiltak ved angst:
  • opprettholde kontakt med arbeidsplassen
  • fysisk aktivitet
  • opprettholde normale daglige rutiner
  • god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende legemidler
  • unngå sosial isolasjon
  • sette seg oppnåelige mål
• Reduksjon av bekymring og stress ved oppgaveanalyser og sortering
  • hva er nødvendig å fokusere på nå?
  • hva kan jeg vente med?

Arbeid / sykmelding

• Unngå full sykmelding så langt det er mulig ved angstlidelser. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen. Full sykmelding kan føre til at pasienten utvikler unngåelsesatferd overfor arbeidsplassen.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak ved økt symptomtrykk. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig når pasienten må tilpasse seg et stort symptomtrykk, ved komorbiditet eller når behandlingen krever det. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse, sterke emosjonelle reaksjoner og søvnvansker.
• Velg gradert sykmelding om mulig. Det sikrer kontakt med arbeidsplassen og kan forebygge unngåelsesatferd.
• Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling av panikklidelse vil medføre eksponering som kan være krevende.
• Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger.
• Ved sykmeldingsbehov ut over 2 uker: vurder tilstand og situasjon.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
  og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 06.09.2016 Versjon 1.1

Referanser

• www.kognitiv.no

• Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver kun somatoform lidelse presentert som sammensatte og varierende somatiske symptomer som det ikke finnes tilstrekkelig organisk forklaring på. Pasienten kan komme med stadige anmodninger om medisinsk utredning til tross for gjentatte negative funn.
• Anbefalingen beskriver ikke somatoform lidelse presentert som symptomer fra kun ett organsystem (kodes med symptomdiagnose for tilsvarende organsystem).
• Anbefalingen beskriver ikke somatoform dissosiasjon presentert som plutselig sanseendring eller ukontrollerbare impulser/bevegelser.
• Tilstanden er langvarig og oftest med et svingende forløp.
• Stress-sårbarhetsmodellen er viktig ved somatoforme lidelser.

I denne modellen skiller man mellom predisponerende, utløsende og vedlikeholdende årsaker til symptomene. Disse har ofte forskjellig grunnlag:

• • biologisk (f. eks genetisk arv eller fysisk vevsskade)
  • psykologisk (f. eks depresjon, angst eller personlighetsforstyrrelse)
  • sosialt (f. eks sosial arv eller nåværende arbeids-/økonomisk situasjon)
    • og summen av alle faktorene danner det aktuelle sykdomsbilde.

Råd om belastning/avlastning

• Tilstreb en god dialog og nært samarbeid med pasienten. Drøft gjerne stress-sårbarhetsmodellen.
• Legen har tre oppgaver/roller:

• Utreder
  • Utred det du som lege mener er adekvat gitt de symptomene som presenteres.
  • Bli på forhånd enig med pasienten om hvilke undersøkelser som skal gjøres og hvorfor (sykdomshypoteser)
• Pedagog
  • Gi grundig tilbakemelding på somatiske undersøkelser (sykdomshypotese av-/bekreftet?).
• Alliansebygger
  • Akseptér lidelsen som sådan (betyr ikke at enig om årsakstilskrivelse)
  • Tidfest debut for somatisk plage, og samhold det med andre livshendelser (bio-psyko-sosial tankemodell)
  • Innta en undrende holdning. Hvordan forstår pasienten selv sine symptomer? Kan han/hun se noen sammenheng?
  • Forsøk å unngå videre medisinsk utredning etter at diagnosen er satt.
  • Ved økende symptomtrykk, vurdér sammen med pasienten om psykisk belastning kan være medvirkende årsak.

Arbeid/sykmelding

• Tilknytning til arbeidslivet er vanligvis helsemessig gunstig og stabiliserende.
• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig hvis symptomtrykket kan mestres innenfor vanlige arbeidskrav eller etter tilrettelegging.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Full sykmelding inntil 2-3 uker kan være nødvendig for å teste ut stress-sårbarhetsmodellen (se senere).
• Gradert sykmelding bør velges der hvor det er mulig.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken (diakonhjemmetsykehus.no)

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets- og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, selvmordstanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
• Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
• Inndeling:
  • Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
  • Mild depresjon: MADRS <20.
  • Moderat depresjon: MADRS 20-34
  • Alvorlig depresjon: MADRS >34
  • Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
  • Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
  • Tilbakevendende depresjoner: Betegnelse brukes ved to eller flere depressive episoder, svarer til unipolar depressiv lidelse.
• Sykdommen kan være knyttet til (utløst eller vedlikeholdt av) annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
• Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
• Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig

Råd om belastning/avlastning

• opprettholde kontakt med arbeidsplassen
• være fysisk aktiv
• opprettholde normale daglige rutiner, også måltider
• ha god søvnhygiene
• unngå rusmidler og vanedannende legemidler
• unngå sosial isolasjon
• sette seg oppnåelige mål

Arbeid og sykmelding

• Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
• Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
• Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
• Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
• Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
• Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
• Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
• Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
• Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
• Se mulighetene, Berge og Falkum

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver tilstander der tretthet av psykiske grunner er fremtredende og der det er et tydelig funksjonstap.
• Anbefalingen beskriver ikke tretthet sekundært til annen alvorlig sykdom, det foreligger egen anbefaling om fatigue ved organiske sykdommer
• Anbefalingen beskriver ikke ME.
• Det finnes egen anbefaling om Utbrenthet. I Norge er ikke «utbrenthet» en sykdomsdiagnose, men en symptomdiagnose
• Ved tretthet sekundært til andre sykdommer bør grunnlidelsen brukes som diagnose.
• Ved tretthetsfølelse/slapphet uten psykiske elementer, er diagnosen A04 mer korrekt. Under utredning av tretthet er også A04 mest korrekt å bruke.

Råd om belastning/avlastning

• Behandler må kartlegge hva som er realistiske forventninger til pasienten. I tillegg til pasientens egne beskrivelser kan pårørende, arbeidsgiver og hjemmebesøk være gode informasjonskilder for å kunne tilpasse individuelle råd.
• Pasienten bør oppfordres til:
  • å være fysisk aktiv
  • opprettholde normale rutiner
  • ha god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende medisiner
  • unngå sosial isolasjon.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding kan være nødvendig pga symptomenes alvorlighetsgrad, og hvis arbeidet forverrer tilstanden. Vurder om pasientens tretthet blir bedre eller verre ved kontakt med arbeidsmiljøet. Kan pasienten oppnå en mestringsfølelse i kontakt med arbeidsplassen?
• Unngå sykmelding så langt det er mulig, Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Gradert sykmelding, tilrettelagt slik at pasienten opplever mestring, er å foretrekke også fordi den sikrer kontakt med arbeidsplassen.
• Full sykmelding kan være nødvendig men innebærer trolig økt risiko for å falle ut av arbeid langvarig eller varig
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Veileder for sykmeldere, Helsedirektoratet
• ICPC- 2 manual

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingene omfatter:
  • Fobisk angstlidelse utløses i veldefinerte situasjoner som i utgangspunktet ikke er farefulle.
  • Sosial fobi. Den vanligste fobien er sosial fobi, og utløses i sosiale situasjoner og kan gi unngåelsesatferd.
  • Tvangslidelse, eller OCD, er en annen form for angstlidelse der pasienten utvikler tvangshandlinger og tvangstanker.
  • Spesifikke fobier er f.eks. Edderkoppfobi, slangefobi etc.
• Anbefalingene omfatter ikke generalisert angstlidelse og panikklidelse (P74).
• Denne diagnosegrupper dekker store variasjoner i lidelse, og de mest alvorlige tilfellene feks. med sosial fobi og OCD kan invalidisere pasienten. Disse lidelser er ofte skambelagt og det er vist at det går mange år før plagene tas opp med helsepersonell. Ofte avdekkes dette først via komorbiditet som depresjon, lav selvfølelse. Å være oppmerksom på at det kan ligge andre lidelser bak er viktig. Åpenhet fra behandler ved å spørre spesifikt om symptomer ved OCD / sosial fobi kan være den første og viktigste hjelpen fastlegen kan gi. Det finnes terapiformer i spesialisthelsetjenesten . OCD-behandling er nå organisert på OCD sentre hvor pasienten henvises via lokale DPS.
• Individuell vurdering er nødvendig. Rask henvisning ved de alvorligste lidelsene gir pasienten håp om bedring.

Råd om belastning/avlastning

• Som ved andre angstlidelser så er det viktig å unngå å isolere pasienten. Tilknytning til omgivelsene, inkludert arbeidslivet, er gunstig.
• Å installere håp krever en aktiv tilnærming. Passiviserere uten behandling kan gi pasienten opplevelse av at det ikke er mulighet til bedring.

Arbeid/ Sykmelding

• Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Gradert sykmelding gir eksponering og kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
• Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig som avlastning ved stort symptomtrykk. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for forsterking av symptomer/unngåelsesatferd.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 07.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

• www.kognitiv.no

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver kun PF definert som personlighetstrekk med et varig og klart avvik fra den kulturen personen er en del av (ICD 10: F60).
• Teksten beskriver ikke forbigående personlighetsforandringer som ved pågående depresjon / rusbruk eller sekundære som etter psykiske / organiske traumer.
• Generelle kriterier for PF:
  • Inngrodde, mistilpassede trekk knyttet til tenkning, følelse og handling
  • Viser seg i ung voksen alder, og er stabil gjennom mesteparten av det voksne livet
  • Atferden mangler fleksibilitet i privatliv, sosialt og i arbeidsliv
• PF inndeling:
  • Mild: unnvikende, tvangspreget, avhengig
  • Alvorlig: Paranoid, schizoid, dramatiserende, dyssosial og emosjonelt ustabil

Jeg-funksjoner

• Med alvorlige PF kan det oppstå konflikt på arbeidsplassen som kompliserer sykmeldingsvurderingen.
• Det kreves langvarig behandling, da symptomene er en del av den grunnleggende personligheten. Behandlingen kan være krevende.

Råd om belastning/ avlastning

• PFs alvorlighet og kategori er styrende for hvilke råd som bør gis.
• Generelt:
  • Mild PF: Pasienten søker vanligvis lege bare når den omhyggelig etablerte tilpasningen forstyrres, som ved tap eller krenkelse.
  • Alvorlig PF: Faste konsultasjoner hver 2.–3. uke hos fastlege kan bidra til personlighetsmodning. Lov ikke mer enn du kan holde. Hold det du lover. Unngå uventede avvisninger (gi f.eks. beskjed om ferie, kurs i rimelig tid). Vær et hjelpe-jeg som drøfter konkrete problemstillinger med pasienten.
  • Vær tålmodig, motstå krav og tål avvisning.
  • Sørg for egen veiledning.
• Ved psykisk belastning:
  • Forsøk å dempe den aktuelle belastningen og å hjelpe pasienten til å bryte den automatiserte tenke- og handlemåten.
  • Mild PF: Noen avlastende samtaler med fastlege er ofte nyttig. Vær obs på faren for misbruk av alkohol og medisiner.
  • Alvorlig PF: Konfliktnivået til hjelpeapparatet (og eventuell arbeidsgiver) øker. Vær obs på at pasienten kan splitte behandlerne i hjelpeapparatet (og eventuell arbeidsgiver).

Arbeid/sykmelding

• Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig.
• Alvorlighet av personlighetsforstyrrelse påvirker behov for sykmelding.
• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild personlighetsforstyrrelse.
• Sykmelding kan være nødvendig i inntil 1–2 uker ved mild personlighetsforstyrrelse og psykisk belastning. Vurder gradert sykmelding ved behov for lengre sykmelding enn 2 uker.
• Sykmelding vil oftere være nødvendig ved alvorlig personlighetsforstyrrelse. Gradert sykmelding er å foretrekke, men ved psykisk belastning kan kortvarig full sykmelding bli nødvendig når symptomtrykket er stort.
• Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det er maksimalt en dag i uken.
• Risikovurdering: Ved psykisk belastning kan sterkt redusert konsentrasjonsevne eller økt impulsivitet gjøre pasienten arbeidsufør for arbeidsoppgaver.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig.
• Alle tilstander må vurderes individuelt.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 14.09.2016 Versjon 1.1

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• P 81 Hyperkinetisk forstyrrelse omfatter ADHD – attention deficit hyperactivity disorder – og ADD- attention deficit disorder. Symptomer ved ADD er uoppmerksomhet/konsentrasjonsvansker. Symptomer ved ADHD er i tillegg impulsivitet og hyperaktivitet
• ADHD og ADD er tilstander man har fra barnealder.
• Symptomene er der kontinuerlig, men kan bli helt eller delvis borte med tiden.
• Diagnosen ADHD/ADD skal stilles av pediater, psykolog eller psykiater. Den nedsatte funksjonsevnen og symptomene kan bedre seg eller vare livet ut. Mange med ADHD / ADD har gode ressurser.
• Vanligvis skyldes arbeidsuførhet ved ADHD / ADD ikke selve tilstanden, men at personen ikke fungerer innenfor rammene av det aktuelle arbeidet. Arbeidsuførhet uavhengig av type arbeid kan skyldes ADHD/ADD i alvorlig grad eller med tilleggsproblemer som personlighetsforstyrrelser, rusmiddelbruk eller andre psykiske og fysiske lidelser.
• Tidlig og god yrkesveiledning kan bedre muligheten for at pasienten får et arbeid han/hun kan mestre.

Råd om belastning / avlastning

• Personer med ADHD/ADD kan være sårbare for tilleggsbelastninger og ha svekket stressmestring. Man må være oppmerksom på belastninger akkumulert over tid.
• Generelle råd
  • Tilpasset fysisk aktivitet for å dempe uro og bedre konsentrasjon
  • pauser i lesing eller arbeid
  • variasjon i arbeidsoppgavene
  • lydbøker eller muntlige instrukser ved problemer med lesing
  • bruk av hjelpemidler for å huske og systematisere i egen hverdag

Arbeid/ sykmelding

• ADHD/ ADD-symptomer som konsentrasjonssvikt, impulsivitet og hyperaktivitet / indre uro må sees i sammenheng med arbeidskrav, og er i seg selv ikke sykmeldingsgrunn. Vurder alle sykmeldinger individuelt.
• Ytre forhold, bruk av rusmidler, dårlig søvn og andre livsstilsfaktorer kan gi økt funksjonssvikt. Tilrettelegging av arbeid kan bidra til at pasienten kan opprettholde kontakt med arbeidsplassen. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Kortvarig full sykmelding kan være aktuelt ved økt funksjonssvikt. Denne kan bedres ved medisinjustering, livsstilsendring eller andre tiltak.
• Ved behov for full sykmelding over 2 uker: revurder tilstand og situasjon, og vurdere å bruke andre sykmeldingsdiagnoser.
• Risikovurdering: ved svekket dømmekraft, impulsivitet eller personlighetsmessige vansker knyttet til ADHD- tilstanden.
• Husk helsekrav ved yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Klinisk organisasjonspsykolog, Saksvik / Nytrø ( kap: Rekve: ADHD i møte med det organiserte arbeidsliv)
• Veileder utredning diagnostikk og behandling av ADHD 2014

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver post traumatisk stresslidelse (PTSD)
• Anbefalingen beskriver ikke tilpasningsreaksjoner, andre angstlidelser eller dissosiasjon /somatoform lidelse.
• Posttraumatisk stresslidelse er en tilstand som rommer et spekter av symptomer, fra milde til alvorlige.
• Pasienten plages av minnebilder, unngåelse og angst/uro.
• Sekundært kan pasienten utvikle depresjoner og i verste fall suicidalitet.
• Mange har gode og dårlige perioder avhengig av grad av stress og belastning.
• Tilstanden oppstår innen 6 måneder etter en uvanlig belastende hendelse (traume) eller en serie av hendelser.
• Symptomene er såkalte flashbacks eller minnebilder knyttet til hendelsen(-e), unngåelse av alt som minner om traumet eller sterkt ubehag ved påminnelser. I tillegg kan man ha amnesi for traumet eller vedvarende symptomer som søvnvansker, irritabilitet / sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker eller skvettenhet.
• PTSD kan være komorbid med flere andre psykiske sykdommer, som andre angstlidelser og depresjon.
• Diagnosen bør stilles i spesialisthelsetjenesten. Diagnosen kan ha konsekvenser som for eksempel ved rettssak og erstatningsutbetaling.
• Personer med PTSD har ofte et varierende symptomtrykk. Uten behandling kan tilstanden gå over eller vare hele livet.
• PTSD kan holdes vedlike av pågående livsbelastninger. Tilstanden kan grense mot symptomlidelser som følelse angst/ nervøsitet /anspenthet og psykisk ubalanse situasjonsbetinget.

Avlastning/belastning

• eksponering for vonde minner kan gi symptomforverring
• eksponering kan brukes systematisk som ledd i behandling
• vær oppmerksom på ugunstig unngåelsesatferd
• fysisk aktivitet er gunstig
• pasienten bør få hjelp med og råd om søvnhygiene
• pasienten bør unngå rusmidler og vanedannende medisiner

Arbeid/sykmelding

• Legen må tilstrebe å være i dialog med pasienten om selvregulering og mestringsstrategier. Arbeid gir mulighet for sosial kontakt, eksponering (etter behandlingsplan), mulighet for å opprettholde normal døgnrytme og egenomsorg.
• Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen.
• Egenmelding eller kortvarig full sykmelding i inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Full sykmelding utover denne perioden frarådes fordi risikoen for funksjonstap kan øke.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
• Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling kan inneholde eksponering for traumatiske minner. Dette kan være krevende for pasienten.
• Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger.
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• IS 2428 Mestring, samhørighet og håp. Veileder ved kriser, ulykker og katastrofer

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Psykisk utviklingshemming er ikke en psykisk lidelse, men en tilstand med reduserte kognitive og adaptive evner. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.
• Mange personer med utviklingshemming er i arbeid, både vernet, med bistand og i ordinære arbeidsforhold. God tilrettelegging på arbeidsplassen vil være av stor verdi.
• Sykmelding på grunn av utviklingshemmingen vil da sjelden være indisert. Komorbiditet kan aktualisere sykmelding. Bruk da diagnosen for den aktuelle sykdommen.
• Noen arbeidstakere i vernet bedrift vil ha gradert eller full uførepensjon. Med full uføretrygd har man ikke sykepengerettigheter. Det kan være behov for dokumentasjon overfor arbeidsgiver ved sykefravær.
• Noen vil kvalifisere for uførepensjon med ytelse som ung ufør uten videre.

Råd om belastning/avlastning

• Ved interkurrente sykdommer vil nødvendig tilrettelegging være av særlig stor verdi. Man bør være bevisst på somatisk og psykiatrisk komorbiditet ved utviklingshemming. Det må tas særskilt hensyn til dette både i det daglige, ved nødvendige tilretteleggingstiltak og vurdering av sykmelding.

Arbeid/sykmelding

• Tidlig kontakt med nære støtte-/omsorgspersoner etter tillatelse fra pasienten er verdifullt. Det vil ofte foreligge individuell plan/ansvarsgruppe. Husk også at arbeidstaker kan få begrensede arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Store endringer er ikke tilrådelig hos disse pasientene.
• Vurdering av behovet for sykmelding vil være utpreget klinisk og tilpasset den enkeltes fungeringsnivå, individuell sårbarhet og evne til stressmestring. Kommunikasjon og refleksjon rundt helseproblemer vil ofte være preget av utviklingshemmingen.
• For mange personer med psykisk utviklingshemming er kontakt med arbeidsplassen spesielt viktig. Sosial kontakt, selvfølelse og egenverd styrkes, og eventuell sykmelding må ta hensyn til dette. Ofte er det utført omfattende tilrettelegging ved inngang til arbeidslivet.
• Pasientens kontaktperson/veileder kan belyse og gi råd når spørsmål om sykmelding kommer opp. Orientering til arbeidsgiver på sykmeldingen, uten å angi medisinske taushetsbelagte opplysninger, kan være av særlig verdi.
• Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
• Sykmelding bør være kort hvis mulig.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver spiseforstyrrelsene anorexi og bulimi, der pasienten har en forstyrrelse av eget kroppsbilde og overdreven opptatthet av kontroll over kroppsvekten sin.
• Anbefalingen beskriver ikke fedme. Diagnosen skal ikke brukes dersom det er påvist somatisk sykdom.
• Anorexi er ofte langvarig, med kronisk forløp med forverringer. Den er preget av selvpåført vekttap og forstyrret kroppsoppfatning. Behandlingstilbudet er stort sett poliklinisk basert og langvarig.
• Bulimi kan også være langvarig. Pasienten kan ha normal vekt, tross fremprovosert oppkast.
• Det er stor variasjon i styrke og varighet av symptomer:
  • Mange behandles i allmennpraksis og blir helt friske.
  • Ved eksaserbasjoner kan pasienten få elektrolyttforstyrrelser, økende vekttap, redusert kognitiv fungering eller utmattelse.
  • Det er også en betydelig psykisk komorbiditet (dystymi, depresjon, rusmiddelbruk og personlighetsforstyrrelser)

Råd om belastning/avlastning

• Personer med anorexi i en alvorlig fase, skal ikke utføre sterkt energikrevende øvelser.
• Fysisk aktivitet tilpasset tilstanden og sykdomsfasen kan være gunstig.
• Alternative aktiviteter som demper fokus på spiseatferd tilrådes.
• Legen og pasienten bør bli enige om et behandlingsmål og hvilke tiltak som skal igangsettes hvis dette ikke oppfylles. Eks vektnedgang/tap av menstruasjon.
• Øvrige generelle råd:
• regelmessig livsførsel, herunder måltider
  • god søvnhygiene
  • unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
  • unngå sosial isolasjon

Arbeid/sykmelding

• Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
• Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det kan øke risiko for funksjonstap.
• Gradert sykmelding er å foretrekke der helsen er stabil, men der det er behov for avlastning.
• Full sykmelding kan bidra til at pasienten får økt symptomtrykk og hindre tilfriskning, men kan være nødvendig ved alvorlige somatiske komplikasjoner eller for å begrense energiforbruk.
• Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt ved langvarige behandlingsserier.
• Fritak fra arbeidsgiverperioden kan lette relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Alvorlige spiseforstyrrelser - retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten (PDF)
• Statens helsetilsyn 2000

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen omfatter ikke:
  • P71 organisk psykisk lidelse
  • P72 schizofreni
  • P73 affektiv lidelse
  • P76 depressiv lidelse inkl. post partum depresjon
• Psykoselidelser er en heterogen gruppe kjennetegnet av akutt innsettende psykotiske symptomer som
  • vrangforestillinger
  • hallusinasjoner
  • persepsjonsforstyrrelser
  • uttalte avvik fra vanlig atferd
• Akutt innsettelse defineres her som raskt økende utvikling av et klart patologisk bilde i løpet av to uker eller mindre.
• Man blir gjerne helt frisk innen få måneder og ofte i løpet av få uker eller dager. Hvis lidelsen varer utover 2–3 måneder, må diagnosen revurderes.
• Lidelsen kan i noen tilfeller være forbundet med akutte påkjenninger / belastende livshendelser som har inntruffet en til to uker før man blir syk (ICD 10).

Råd om belastning/avlastning

• Tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten er nødvendig. I de alvorligste tilfellene skal pasienten innlegges.
• Vurder alltid selvmordsrisiko og farlighet.
• Skjerming er ofte aktuelt i den akutte fasen. Vurder risiko i hjemmesituasjonen.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.

Arbeid/sykmelding

• Full sykmelding benyttes ved behov for skjerming og / eller innleggelse.
• Remisjon inntrer vanligvis raskt, og en gradvis tilbakeføring til arbeid kan være en viktig del av rehabiliteringen.
• Gradert sykmelding kan være nyttig i denne perioden.
• Tilrettelegging av arbeid: Pasienten kan trenge hjelp til å få forklart arbeidsgiver at det er nødvendig å lette belastning, endre arbeidstid osv. Det er viktig å ivareta taushetsplikt og gi hjelp på pasientens premisser.
• Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden vil vanligvis oppstå mens kvinnen mottar foreldrepenger. Dersom hun på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, kan hun få sykmelding. Foreldrepengene blir da overført til partner eller utsatt.
• Vurder alle tilstander individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære arbeidsoppgavene.

Versjon

Dato: 14.09.2016 Versjon 1.1

Referanser

• Torkil Berge, Erik Falkum: Se mulighetene
• Nasjonal faglig retningslinje IS 1957: Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver kun Aspergers syndrom
• Anbefalingen beskriver ikke: Autisme atypisk. Depersonalisasjonssyndrom. Derealisasjonssyndrom. Disintegrativ psykose. Nevrose INA/nevrotisk lidelse INA. Psykasteni. Utviklingsforstyrrelse.
• Personer med Aspergers syndrom har mangler når det gjelder mentalisering, utførende funksjoner, sentral koherens og automatisering. De kan bruke lang tid på problemløsning (Sentral koherens: Evnen til å se forbi detaljer og forestille seg en helhet der detaljene inngår).
• Aspergers syndrom er en medfødt utviklingsforstyrrelse som gir vansker i sosialt samspill og kommunikasjon.
• Kognitive evner kan være fra svært gode til betydelig svekket. En person med Aspergers syndrom ha kan svært gode evner innenfor ett eller flere fagområder.
• Med god tilrettelegging kan han /hun fungere i ordinært arbeid. (eks: EKSPERTENE, Se mulighetene).

Råd om belastning/avlastning

• Det kan være behov for å regulere grad og intensitet av kontakt med andre mennesker
• Ta hensyn til sanseforstyrrelser som f eks avvikende lydoppfatning og taktile forstyrrelser
• Det kan forekomme sårbarhet for tilleggsbelastninger og svekket stressmestring
• Vær oppmerksom på belastninger akkumulert over tid
• Ellers gjelder generelle anbefalinger om fysisk aktivitet, regelmessige måltider og nok søvn for å tåle belastning bedre.

Arbeid/sykmelding

• Tilrettelegging av arbeidsoppgaver er vanligvis en grunnleggende forutsetning for at en person med Aspergers syndrom skal kunne være i arbeid. I situasjoner der personen utvikler symptomer på økt stress kan det være nødvendig med ytterligere tilrettelegging eller endrede arbeidsoppgaver.
• Avventende sykmelding er aktuelt dersom det oppstår ekstra belastninger
• Gradert sykmelding er å foretrekke dersom personen av ulike grunner har redusert arbeidsevne i en periode
• Full sykmelding kan være aktuelt i situasjoner der arbeidskravene overskrider personens mestringsevne og brukes i en avgrenset periode dersom personen eksempelvis lider av sterkt redusert konsentrasjonsevne, emosjonell ustabilitet, søvnvansker eller andre mentale forstyrrelser relatert til Aspergers syndrom Slik sykmelding kan være nødvendig for at pasienten kan hente seg inn.
• Ved behov for sykmelding ut over 2 uker vurder tilstand og situasjon. Vurder andre diagnoser som P74 angstlidelse eller P76 depressiv lidelse.
• Ved behov for mange sykmeldinger over tid kan det indikere at arbeidet / miljøet må endres eller at vedkommende bør få vurdert arbeidsevne med tanke på gradert uførhet.
• Risikovurdering bør gjøres ved endret konsentrasjonsevne eller redusert dømmekraft. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

• C. Gillberg: Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom.