Klage på vedtak etter psykisk helsevernloven § 4-4 a jf. § 4-4 har som utgangspunkt ikke oppsettende virkning, jf. forskriften § 30 tredje ledd. Det vil si at vedtaket kan iverksettes selv om det påklages. For vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke, er det imidlertid gitt en spesialregel i forskriften § 30 fjerde ledd. Klage på slike vedtak, som fremsettes i løpet av 48 timer etter at vedtak er fattet, har som hovedregel oppsettende virkning. I tråd med dette kan vedtaket som hovedregel ikke iverksettes før etter 48 timer, jf. forskriften § 23 tredje ledd. Dersom vedtaket ikke påklages innen disse 48 timene, kan vedtaket iverksettes. Påklages vedtaket innen 48 timer, kan det ikke iverksettes før klagebehandlingen er gjennomført.
Det må skilles mellom regelen om oppsettende virkning (utsatt iverksettelse) ved klage, jf. forskriften § 30 fjerde ledd, og unntaket fra regelen om at vedtaket ikke kan iverksettes før det har gått 48 timer etter at det er fattet, jf. forskriften § 23 tredje ledd, andre setning. Unntaket i forskriften § 23 gir adgang til å iverksette vedtak før det har gått 48 timer, dersom "pasienten vil lide vesentlig helseskade ved slik utsettelse". Når unntaksregelen kommer til anvendelse, vil regelen om utsatt iverksettelse ved klage ikke få betydning da vedtaket allerede er iverksatt. For nærmere omtale av innholdet i forskriften § 23 tredje ledd, se rundskriv til forskriften § 23.
Dersom pasienten ved utsettelse av behandlingen vil lide vesentlig helseskade, vil klage likevel ikke ha oppsettende virkning, jf. forskriftens § 30 fjerde ledd, andre setning. Med «vesentlig helseskade» menes en alvorlig og akutt risiko for at pasientens helsetilstand forverres betydelig. Psykose alene er ikke tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt, da pasientene forutsetningsvis vil være psykotiske når vedtak om behandling uten eget samtykke treffes. Det vises til rundskriv til forskriften § 30. Hvorvidt utsettelse medfører vesentlig helseskade, må vurderes konkret av faglig ansvarlig og begrunnelsen må nedtegnes i journalen. Er behandlingen iverksatt umiddelbart med hjemmel i unntakene i forskriften § 23 tredje ledd eller § 30 fjerde ledd, skal begrunnelsen for dette fremgår av vedtaket/journal.
Hovedregelen i forskriften § 30 tredje ledd om at klage ikke har oppsettende virkning, er ikke til hinder for at institusjonen selv kan beslutte utsatt iverksettelse av vedtak om ernæring uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 1-6, jf. forvaltningsloven § 42. Regelen i forskriften § 30 tredje ledd er således ikke ment som et unntak fra den generelle regelen om utsatt iverksettelse i forvaltningsloven § 42, men slår kun fast at klage i seg selv ikke har den virkning at vedtak ikke kan iverksettes. Dette følger også direkte av forvaltningsloven § 42, som sier at underinstansen «kan beslutte» at vedtak ikke skal iverksettes før klagesaken er avgjort. Hvorvidt klage skal medføre utsatt iverksettelse av vedtaket, må vurderes konkret.
Tilsvarende som for vedtak om ernæring uten eget samtykke, kan institusjonen beslutte utsatt iverksettelse av vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke selv om klage fremsettes etter 48 timer.
Særskilt om utsatt iverksettelse ved klage på nytt påfølgende vedtak
I noen tilfeller fatter faglig ansvarlig et nytt vedtak om behandling uten eget samtykke før perioden for et gyldig vedtak har utløpt. Når det treffes nytt vedtak, anses det tidligere vedtaket som bortfalt. Ved klage på det nye vedtaket, må institusjonen vurdere hvorvidt klagen skal gis oppsettende virkning, jf. forskriften § 30 fjerde ledd, eller om behandlingen ikke kan utsettes fordi pasienten vil lide vesentlig helseskade ved slik utsettelse, jf. forskriften § 23 tredje ledd.
Statsforvalteren bør presisere overfor institusjonen at en ny vedtaksperiode starter fra nytt vedtak er fattet og ikke fra tidspunktet behandlingen iverksettes eller fra tidspunktet det forrige vedtaket ville gått ut.