2. Bakgrunn

Våren 2020 utløste et globalt utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2 en rekke strenge tiltak for å begrense smitten av viruset. Alle skoler og barnehager ble stengt fra 13. mars. Tiltakene ble vurdert fortløpende, og 7. april vedtok regjeringen en gradvis gjenåpning av barnehager og skoler. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder for å ivareta smittevernet ved gjenåpningen.

Denne veilederen skal gi innsikt i og eksempler på hvordan skoler kan organiseres samtidig som smitteverntiltak blir iverksatt. Denne veilederen gjelder for alle ungdomsskoler og videregående skoler uavhengig av hvilket grunnlag skolen driver etter [1]. Veilederen gjelder også for voksenopplæring så langt den passer. For smitteverntiltak knyttet til elever med spesielle behov, viser vi også til tiltak i veileder for barneskole og veileder for barnehage så langt de passer.

Skolenes samfunnsrolle

Skolene har en avgjørende rolle i sosial og faglig utvikling for ungdom. Det følger av opplæringsloven at ungdom har rett til opplæring [2]. Både FNs barnekonvensjon, Grunn­loven og regelverket på opplæringsområdet anerkjenner betydning av skolen som arena for ungdommers læring, mestring og trivsel. Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemisituasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smittebegrensende tiltak som gjøres i samfunnet for øvrig. Det har derfor stor betydning at ungdom kan gå på skole i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte. For å begrense smitte på skoler finnes det en rekke tiltak som skolen kan sette i verk.

Om viruset, sykdommen og utbruddet

Sykdommen covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, i dagligtale ofte kalt nytt koronavirus. Viruset kan forårsake luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Det smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus i luftveissekret overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Smitte kan derfor forekomme både når man hoster eller nyser på en annen person, eller dersom man får luftveissekret på gjenstander som andre tar på. Noen kan ha covid-19 uten å merke symptomer. Det er foreløpig uklart hvor stor rolle de spiller i smittespredningen. På det nåværende tidspunkt regner man med at man kan smitte fra 1–2 døgn før man utvikler symptomer, selv om man er mest smittsom når man har symptomer, og da særlig de første dagene. Viruset tåler ikke såpe og vann, heller ikke desinfeksjon med alkohol eller temperaturer over 60°C. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.

Barn og ungdoms rolle i utbruddet

Det foreligger flere kunnskapsoversikter om virkningene av skolestenging for å begrense smittespredning, men disse baserer seg på forskning knyttet til influensaepidemier. Resultatene tyder på at skolestenging kan begrense smittespredning, men det er vanskelig å anslå hvor stor denne virkningen er. Overføringsverdien av disse resultatene til covid-19 pandemien er uviss, særlig fordi barn og unge spiller en mindre rolle i smittespredningen nå enn ved influensaepidemier. At ungdommer ikke får gå på skole er svært inngripende i deres liv. De samlede negative effektene av å holde skolene stengt vurderes å være langt større enn den mulige nytten for å begrense smittespredningen.

Risiko for at barn og ungdom blir smittet

Sammenliknet med voksne, er det svært få barn og ungdommer som er registrert som smittet i Norge og verden for øvrig. Per 28.05.2020 var det registrert 8401 laboratorie­bekreftede tilfeller i Norge, hvorav 155 i alderen 0 til 9 år (1,8 %), og 463 i alderen 10 til 19 år (5,5 %) (www.fhi.no). På Island, der skolene ikke har vært stengt, er et stort utvalg av befolkningen testet for covid-19 i mars 2020, og blant 848 barn under 10 år uten symp­tomer var det ingen med påvisbar smitte. Islandske ungdommer så derimot ut til å ha høyere forekomst av smitte [3]. Så langt tyder dette på at barn i mindre grad enn voksne blir smittet. En kunnskapsoppsummering som ble forhåndspublisert 24. mai 2020 har også konkludert med at barn har mindre sannsynlighet for å smittes med nytt koronavirus enn voksne [3]. Ungdommer blir smittet i større grad enn barn, men fortsatt i mindre grad enn voksne [4].

Risiko for at ungdom kan smitte andre

Kunnskapen vi har nå tilsier at barn ikke har like stor betydning for spredning av covid-19 i samfunnet som voksne. Informasjon fra ut­bruddet i andre land som tyder på at færre barn blir syke og at barn får mindre symp­tomer enn voksne, og det kan derfor antas at barn har mindre betydning for smitte­spredning. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår.  Det er større usikkerhet rundt ungdoms rolle i smittespredning.

Det er rapportert mer symptomatisk sykdom blant ungdom enn blant barn, og også noe flere sykehusinnleggelser, selv om risikoen øker særlig først for personer over 65 år. Det må derfor påregnes mer smitte blant ungdom enn blant barn. Noe av dette kan skyldes at ungdom har større kontaktflate og et mer geografisk spredt kontaktnett enn barn. Risiko for økt smittespredning blant ungdom kan imidlertid motvirkes ved at ungdom i større grad enn yngre barn vil klare å forholde seg til og gjennomføre anbefalte smitteverntiltak.

Fotnoter:

[1] Jf. friskoleloven § 2-1 og voksenopplæringsloven § 17.

[2] Jf. opplæringsloven §§ 2-1 og 3-1 flg.

[3] Viner et al, medRxiv 24 May 2020, https://doi.org/10.1101/2020.05.20.20108126

[4] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2006100?query=featured_home

Kilder

Unicef, WHO, IFRC. Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020

CDC. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html

Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020, finnes på www.udir.no


FHIUtdanningsdirektoratet

Veilederen er utgitt av Helsedirektoratet. Faglig innhold er levert av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet.

Sist faglig oppdatert: 29. mai 2020