Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3. Om koronaviruset

Om viruset, sykdommen og smitte

Covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, kalt koronavirus. Viruset kan forårsake luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Nye, mer smittsomme virusvarianter har etablert seg i Norge. Særlig varianten av viruset som først ble påvist i England har fått stor utbredelse. Viruset tåler ikke såpe og vann, heller ikke desinfeksjon med alkohol eller temperaturer over 60°C. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.

Smittemåte: Viruset smitter hovedsakelig via dråpesmitte der virus fra luftveiene til en syk eller smittet person spres med små dråper ved for eksempel hosting og nysing, og videre til en annen persons luftveier. Smitte kan også forekomme dersom man får dråper fra luftveiene på hender eller gjenstander som andre tar på og derfra overfører viruset til slimhinner i øyne, nese eller munn (kontaktsmitte). Det er per i dag ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en vanlig smittemåte for covid-19. Det foreligger ikke dokumentasjon for mat- eller vannbåren smitte.

Nye varianter av viruset (særlig den engelske varianten) er mer smittsomme, men smitter på samme måte som de tidligere kjente variantene. Smittevernrådene bygger derfor på de samme prinsippene som tidligere. De grunnleggende smitteverntiltakene, slik som å holde seg hjemme når man er syk, god hånd- og hostehygiene og kontaktreduserende tiltak, er effektive også ved nye varianter. Effektiv og rask testing, smitteoppsporing, isolasjon av syke og mer omfattende bruk av karantene (forsterket TISK) er den viktigste strategien for å begrense smittespredning. Dette håndteres av helsetjenesten i kommunen.

For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets nettsider.

Barn og ungdoms rolle i utbruddet

Det meste av kunnskap vi har om smitte hos barn og unge gjelder de gamle virusvariantene. Barn smitter videre omtrent halvparten så ofte som voksne, også for nye virusvarianter. Ungdom smitter videre i større grad enn barn, men i mindre grad enn voksne. Barn og unge smittes oftest innen egen husstand, deretter på private sammenkomster eller i barnehage/skole.

Smitte i skoler og barnehager reflekteres av smitte i samfunnet: når smitten øker i samfunnet, øker også smitten hos barn og unge. Tiltak i samfunnet bidrar derfor til å kontrollere epidemien for at skoler kan holdes åpne. Med nye, mer smittsomme virusvarianter er det større sannsynlighet for tilfeller i barnehager og skoler siden variantene er mer smittsomme i alle aldersgrupper (ECDC risk assessment). Når andre aldersgrupper har svært strenge begrensninger på sosial kontakt, vil skoler og barnehager representere et av få steder der mennesker møtes. Derfor vil det ses smittetilfeller og enkelte utbrudd selv når smitteverntiltak er godt implementert.

Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. De fleste barn og unge får et mildt sykdomsforløp, og det er anslått at 20-50% har infeksjon uten symptomer. Barn har mindre symptomer enn voksne, og vil derfor også være mindre smittsomme. Ungdommer blir syke i større grad enn barn, men fortsatt i mindre grad enn voksne. Den engelske virusvarianten, som har fått stor utbredelse i Norge, er mer smittsom i alle aldersgrupper, men aldersfordelingen tilsvarer det man kjenner fra tidligere varianter (Public Health England).

Det er viktig at barn og unge har så lav tiltaksbyrde som mulig, og å holde skoler og barnehager åpne er spesielt viktig. De samlede negative effektene av stengte skoler er svært store. Den mulige nytten av et slikt tiltak for å begrense smitten må derfor vurderes svært grundig. Trafikklysmodellen er utviklet nettopp for å kunne holde skoler og barnehager åpne ved ulikt smittenivå i samfunnet.

Sist faglig oppdatert: 25. mars 2021