Utredningen ved smerteklinikker og -sentre bør inkludere
- utredning av mulig bakenforliggende årsak til smerter
- diagnosesetting/klassifisering av smertetype
- respons på tidligere behandling
- tiltak gjort for bedret mestring, funksjon og livskvalitet
4. Helsehjelp
Utredning
Det forventes at relevant utredning av mulig bakenforliggende årsak til smerter er utført før pasienten kommer til smerteklinikk/-senter. Helsepersonellet vurderer diagnostikken som er gjort tidligere, og om pasienten er tilstrekkelig utredet med tanke på bakenforliggende sykdom eller skade. Personellet utreder smertetilstanden og foretar en klassifisering av smertetype. Innholdet i utredningen tilpasses den enkelte pasient. Utredningen inkluderer kartlegging av forsterkende og vedlikeholdende faktorer for smerter samt forhold som påvirker mestring, funksjon og livskvalitet.
Eksempler på utredning
Basert på en individuell vurdering kan flere ulike typer utredninger være aktuelle, for eksempel
- sykehistorie
- smerteanamnese
- klinisk undersøkelse
- utredning av smertetilstand med diagnosesetting/klassifisering av smertetype
- kartlegging av fysisk og psykisk funksjon samt sosial fungering
- kartlegging av psykososiale belastninger og ressurser
- kartlegging av tidligere behandlinger og effektene av disse
- kartlegging av rusmiddel- og legemiddelavhengighet
- kartlegging av motivasjon for endring og behandlingsetterlevelse
Råd for bruk av radiologiske undersøkelser er gitt i retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser.
Formålet med anbefalingen er å legge til rette for at smerteklinikker og -sentre tilbyr ulike typer utredninger som er tverrfaglige og ivaretar fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Det er et mål at pasienter med smerter får tilstrekkelig utredning, men samtidig å unngå overforbruk av helsetjenester.
Spesialisthelsetjenestens plikt til å tilby befolkningen forsvarlige helsetjenester er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no).
Hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten er omtalt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) og veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette er regulert i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Siste faglige endring:
07. mars 2025
| Se tidligere versjoner
Behandlingen som gis ved smerteklinikker og -sentre
- skal tilpasses den enkelte pasient
- kan være individuell og/eller i grupper
- kan gis ved å kombinere ulike typer behandling
- bør være kunnskapsbasert
Det forventes at det er gjort forsøk på standard behandling for den aktuelle smertetilstanden før pasienten kommer til smerteklinikk/-senter. Helsepersonellet vurderer behandlingen som er gjort tidligere, og tilpasser behandlingen til den enkelte pasient ved hjelp av brukermedvirkning. Personellet vurderer om det er hensiktsmessig med individuell behandling og/eller i gruppe. Behandling ved smerteklinikk/-senter omfatter symptomlindring samt forbedret mestring, funksjon og livskvalitet. Helsepersonellet vurderer omlegging av legemidler inkludert nedtrapping av uhensiktsmessig legemiddelbruk.
Eksempler på behandling
Basert på en individuell vurdering kan flere ulike typer behandlinger være aktuelle, for eksempel
- fysioterapeutiske behandlingsformer med fokus på funksjonsforbedring, mestring og lindring (fysisk trening/øvelser, avspenningstrening, manuelle behandlingsteknikker med mer)
- psykologiske behandlingsformer, herunder kognitiv tilnærming som individualbehandling eller gruppetilbud av flere typer (aksept- og forpliktelsesterapi, mestringsgrupper med mer)
- smerteedukasjon og bruk av forklaringsmodeller for smerte
- legemidler og legemiddelgjennomgang
- ulike typer av avanserte smertereduserende teknikker inkludert invasive intervensjoner som del av diagnostikk og/eller behandling
I tillegg til å yte helsehjelp bistår smerteklinikker/-sentre pasienten i arbeidsrettet veiledning og arbeidsrehabilitering, samt å vurdere behovet for økonomisk sosialhjelp eller uføretrygd.
Helsepersonellet vurderer i samråd med pasienten å bruke ikke-medikamentelle behandlingsalternativer som beskrevet i veileder for vanedannende legemidler. Før oppstart av et vanedannende legemiddel vurderer lege om potensialet ved bruk av ikke-vanedannende legemidler er uttømt.
Behandling som innledes ved smerteklinikk/-senter vil kunne fullføres i andre deler av helsetjenesten som for eksempel kommunal helse- og omsorgstjeneste, rehabiliteringsinstitusjoner eller i andre deler av spesialisthelsetjenesten. En god overføring av pasienten fra smerteklinikk/-senter sikres ved å gi den mottakende enheten en behandlingsplan for pasienten og tilbud om veiledning og kompetanseoverføring.
Eksempler på nasjonale ressurser knyttet til smertebehandling
- trygg og effektiv bruk av vanedannende legemidler og forebygging av skadelig bruk er omtalt i veileder for vanedannende legemidler
- generelle råd om smertebehandling med legemidler er gitt i kapittel om smertebehandling (legemiddelhandboka.no)
- gjennomgang av behandling med legemidler er beskrevet i råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
- screeningverktøy for potensielt uhensiktsmessige legemidler til eldre er tilgjengelig i form av STOPP-2 (Screening Tool of Older Persons' Prescriptions) (legemiddelhåndboka.no)
- råd om smertebehandling av kreftpasienter er gitt i handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen
- råd for behandling av smerte relatert til tyggemuskulatur og/eller kjeveledd med omliggende strukturer er omtalt i retningslinje for temporomandibulær dysfunksjon
- råd om aktivitet er gitt i fysisk aktivitet i forebygging og behandling
- oversikt over lærings- og mestringstilbud som finnes i sykehus og kommuner i Norge finnes på lærings- og mestringstilbud (helsenorge.no)
- informasjon om tilbudet ved frisklivssentralene finnes på frisklivssentral (helsenorge.no) og oversikt over kommuner med frisklivssentral
- oversikt over pasientorganisasjoner som tilbyr blant annet treningsgrupper, samtalegrupper samt sosial støtte og aktivitet finnes på alfabetisk oversikt over pasientorganisasjoner (nhi.no)
Utprøvende behandling
Med utprøvende behandling menes all behandling der effekt og sikkerhet ikke er tilstrekkelig dokumentert til at behandlingen inngår i det ordinære behandlingstilbudet. Veiledning i bruken av utprøvende behandling ved smerteklinikker og -sentre er gitt i veileder for utprøvende behandling - nasjonale prinsipper.
Rapportering til nasjonalt kvalitetsregister for smerte
For å ha oversikt er det ønskelig at smerteklinikker og -sentre rapporterer til det nasjonale kvalitetsregistret som er opprettet for å forbedre kvalitet i utredning og behandling av pasienter med smerter.
Formålet med anbefalingen er å legge til rette for at smerteklinikker og -sentre tilbyr ulike typer behandlinger som er tverrfaglige og ivaretar fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Det er et mål å tilby ikke-medikamentelle behandlingstilbud og unngå overdosedødsfall tilknyttet reseptpliktige opioider.
Spesialisthelsetjenestens plikt til å tilby befolkningen forsvarlige helsetjenester er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no).
Hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten er omtalt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) og i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette er regulert i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Forbruket av legemidler med opioider har økt i Norge de siste årene. Dette er beskrevet i artikkelen flere bruker sterke smertestillende medisiner med opioider over lang tid (fhi.no).
Antall overdosedødsfall som skyldes reseptpliktige opioider har økt i Norge de senere årene. Dette er beskrevet i artikkelen flere dør av en overdose sterke smertestillende medisiner (fhi.no).
En artikkel fra Direktoratet for medisinske produkter beskriver at bruken av opioider har samlet sett vært stabilt i Norge de siste ti årene (dmp.no).
Siste faglige endring:
07. mars 2025
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 07. mars 2025