KAPITTEL 1
Om TMD – Definisjon, etiologi, symptomer og sykdomsbilde

Definisjon: Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en fellesbetegnelse for dysfunksjon og smerte relatert til tyggemuskulatur og/eller kjeveledd med omliggende strukturer. TMD er et samlebegrep og ikke en egen diagnose med en diagnosekode.

Denne retningslinjen gir anbefalinger og råd om utredning, behandling og behandlingsforløp for de vanligste diagnosene relatert til TMD:

  • Myalgi (muskelsmerte)
  • Artralgi (leddsmerte)
  • TMD-relatert hodepine
  • Forskyvning av leddskive med normalisering
  • Forskyvning av leddskive uten normalisering, med eller uten begrenset gapeevne
  • Hypermobilitet
  • Degenerativ kjeveleddsykdom (osteoartritt/-artrose)


Andre tilstander i tyggemuskulatur eller kjeveledd som for eksempel ankylose, bruddskader, infeksjoner, muskelspasmer, revmatisk sykdom (som revmatoid artritt, psoriasis artritt, ankyloserende spondylitt og juvenil idiopatisk artritt hos barn og unge), svulstsykdom og utviklingsforstyrrelser er ikke omtalt i denne retningslinjen.

Målgruppen for retningslinjen er autorisert helsepersonell som kommer i kontakt med og behandler personer med TMD-plager.

Forekomst og årsak

Forekomsten av TMD er ikke kartlagt i Norge, men studier fra andre land rapporterer en forekomst på rundt 3-15%. TMD rammer oftest voksne i alderen 20-45 år, men forkommer også hos barn/unge og hos eldre. Selv om forekomsten av TMD er høy, er behovet for behandling mye lavere. Trolig vil kun 5-10% av de med symptomer trenge behandling. Det vil si at 90-95% blir friske uten behandling eller med enkle tiltak. Hovedgrunnen til dette er at for de aller fleste vil symptomene være forbigående.

Det er ofte flere årsaker til TMD. Både lokale og generelle faktorer som for eksempel traume, parafunksjoner (eks. tannpressing og tungepressing), psykisk helse, sosiale forhold, genetiske faktorer, betennelsestilstander og samtidige sykdommer kan disponere for, utløse og/eller opprettholde TMD-plager.

Så langt har man ikke klart å finne en klar sammenheng mellom tannokklusjon (tannstilling og hvordan man biter sammen) og utvikling av TMD-symptomer, med unntak for akutte forandringer i tannokklusjonen.

Prognose

I de aller fleste tilfeller er TMD-symptomer forbigående og sjelden et tegn på alvorlig sykdom. De fleste blir bra uten behandling eller med enkle tiltak, som informasjon og egenaktivitet. For noen personer der symptomene vedvarer vil det være behov for ytterligere utredning og behandling, herunder vurdering av om det kan foreligge andre sykdomstilstander eller om det kan være psykososiale forhold som påvirker.

Symptomer

TMD er en samlebetegnelse for dysfunksjon og smerte relatert til tyggemuskulatur og/eller kjeveledd med omliggende strukturer. TMD representerer en sammensatt gruppe plager med et varierende symptombilde.

Vanlige symptomer er:

  • Smerter og ømhet i kjeve/ansikt
  • Lyder fra kjeveledd (klikke- eller skrapelyd)
  • Redusert bevegelighet av underkjeven
  • Overbevegelighet av underkjeven (kjeven "går ut av ledd")
  • Låsning i kjeveledd
  • Øresymptomer (eks. endret lydfølsomhet, dottfølelse, smerte)
  • Hodepine og svimmelhet


TMD-smerter kan være av varierende intensitet og er ofte lokalisert til tyggemuskulatur og kjeveledd selv om smertene kan ha sin opprinnelse/årsak andre steder i kroppen. Utstråling til tinning, ansikt, øre, hals, nakke og tenner er vanlig. Samtidig hodepine, endret lydfølsomhet og muskelsmerter, særlig i nakke/skuldre, kan forekomme.

Smerter i tyggemuskulatur (myalgi) er den vanligste tilstanden blant personer med TMD-plager. Pasienten kan i tillegg ha nedsatt kjevefunksjon, med eller uten kjeveleddslyder. Myalgi opptrer også ofte samtidig med andre diagnoser relatert til TMD.

Lyder fra kjeveledd er vanlig (ca. 1/3 av befolkningen) og opptrer som oftest uten andre symptomer. Lyd fra kjeveledd uten andre symptomer krever vanligvis ikke behandling.

Systemiske tilstander og TMD

For enkelte systemiske tilstander (eks. revmatisk sykdom, fibromyalgi, generell hypermobilitet) kan TMD-symptomer være del av sykdomsbildet. For disse pasientene må behandlingen planlegges i samarbeid med aktuelle leger som behandler pasienten for den systemiske tilstanden.

Komorbiditet – Relaterte og samtidige tilstander ved TMD

Akutte og vedvarende TMD-symptomer

Ved akutte TMD-symptomer er årsaken ofte kjent, som for eksempel etter tannbehandling, etter et traume eller som følge av mentalt stress (eks. ved eksamen, ny jobb, flytting eller samlivsbrudd). Selv om TMD-symptomene kan være smertefulle er de som regel forbigående. Kroppens naturlige tilhelingskapasitet, eventuelt supplert med enkel behandling, vil i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig for å bli helt bra igjen.

Gradvis utvikling av TMD-symptomer uten tegn til bedring vil lett kunne føre til negative tanke- og handlingsmønstre, som både kan forsterke plagene og produsere nye. Pasientgruppen med langvarige TMD-plager har høyere forekomst av depresjon og søvnproblemer, samt høyere forekomst av relaterte tilstander som langvarig hodepine, nakke-/ryggsmerter og generaliserte muskel- og leddsmerter.

Pasienter med relaterte tilstander har økt risiko både for å få TMD-symptomer og for at symptomene vedvarer. Rett behandling av akutte TMD-symptomer og rask identifisering av risikopasienter er vesentlig for å hindre utvikling av langvarige TMD-plager.

Biopsykososial modell ved langvarige TMD-plager

Langvarige TMD-plager forklares per i dag med en multifaktoriell og biopsykososial modell. Elementer av somatisk, psykisk eller sosial karakter bidrar til et komplisert årsaks- og symptombilde. Bildet kompliseres ytterligere av at flere av disse pasientene også har andre sykdomstilstander. Helhetlig og tverrfaglig tilnærming er derfor viktig i både utredning og behandling.


Referanser

  1. Bjørnland T, Møystad A. Kroniske sykdommer og tilstander i kjeveledd ogmuskulatur. Nor Tannlegeforen Tid. 2010;120:896-902.
  2. Durham J, Aggarwal V, Davies SJ, et al. Temporomandibular Disorders (TMDs): an update and management guidancefor primary care from the UK Specialist Interest Group in Orofacial Pain andTMDs (USOT). Royal College of Surgeons of England: Clinical Standard Series. 2013.
  3. Durham J,Newton-John TR, Zakrzewska JM. Temporomandibular disorders. BMJ. 2015;350:h1154.
  4. FillingimRB, Ohrbach R, Greenspan JD, et al. Potential psychosocial risk factors forchronic TMD: descriptive data and empirically identified domains from theOPPERA case–control study. J Pain. 2011;12:T46-T60.
  5. GonçalvesDAG, Bigal ME, Jales LCF, Camparis CM, Speciali JG. Headache and symptoms oftemporomandibular disorder: an epidemiological study. Headache.2010;50:231-241.
  6. Kindler S,Samietz S, Houshmand M, et al. Depressive and anxiety symptoms as risk factorsfor temporomandibular joint pain: a prospective cohort study in the generalpopulation. J Pain. 2012;12:1188-97.
  7. Maixner W, Fillingim RB, Sanders AE, et al. Initial Findings from the OPPERA Study: Implications for TranslationalPain Medicine. Pain Clinical Update. 2014;22:5.
  8. Plesh O,Adams SH, Gansky SA. Temporomandibular Joint and muscle disorder-type pain andcomorbid pains in a national US sample. J Orofac Pain. 2011;25:190-198.
  9. Schiffman E,Ohrbach R, Truelove E, Look J, Anderson G, Goulet JP, et al. DiagnosticCriteria for Temporomandibular Disorders (DC/TMD) for Clinical and ResearchApplications: recommendations of the International RDC/TMD Consortium Network*and Orofacial Pain Special Interest Groupdagger. J Oral Facial Pain Headache. 2014;28:6-27.
  10. Scrivani SJ, Keith DA, Kaban LB. Temporomandibular Disorders. N Engl J Med. 2008;359:2693-705.
  11. Silva Jr AA, Brandão KV, Faleiros BE, et al. Temporo-mandibular disorders are an important comorbidity of migraineand may be clinically difficult to distinguish them from tension-type headache.Arq Neuropsiquiatr. 2014;72(2):99-103.
  12. Slade GD, Fillingim RB, et al. Summary of Findings From the OPPERA Prospective Cohort Study ofIncidence of First-Onset Temporomandibular Disorder: Implications and FutureDirections. J Pain. 2013;14(12 Suppl):T116-24.
  13. ZakrzewskaJM. Temporomandibular Disorders, Headaches and Chronic Pain. Journal of Pain& Palliative Care Pharmacotherapy. 2015;29:61–63.

Først publisert: 21. november 2016 Sist faglig oppdatert: 21. november 2016