Plikten til å tilby barnekoordinator er lagt til kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.
Koordinerende enhet i kommunen har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av barnekoordinator.
Gjennom oppnevningen av barnekoordinator utpekes hvem som har ansvaret for samordningen av tjenestene til barnet.
Involvering av barnet, ungdommen og familien
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Videre har barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Les om hvordan barnets rett til å bli hørt og barnets beste kan ivaretas i kapittel 3.
Barnet, ungdommen og familien skal få gi uttrykk for sine behov, ønsker og synspunkter ved vurdering av rett til barnekoordinator og ved gjennomføringen av retten. Viktige spørsmål er: Hva er viktig for deg og dere som familie?
Barnekoordinator har en sentral rolle i å bidra til å sikre at barnet, ungdommen og familien får medvirke og får informasjon ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
Se også: Barneombudets ekspertgruppe sine råd til tjenestene om godt samarbeid og barns medvirkning. Rapporten inneholder råd som kan være relevante for barnekoordinators arbeid med å sikre barnets eller ungdommens medvirkning.
Samtykke til tildeling av barnekoordinator
Det er foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet som skal samtykke til oppnevning av barnekoordinator. Det innebærer at ungdom mellom 16 og 18 år ikke kan samtykke til barnekoordinator. I slike tilfeller må det imidlertid legges stor vekt på ungdommens ønske. I mange situasjoner vil være mindre hensiktsmessig å opprette barnekoordinator dersom ungdommen motsetter seg dette.
Barnekoordinator tildeles familien
Det er familien som har rett til barnekoordinator. «Familien» omfatter de som har omsorgsansvaret for barnet. Hvis barnevernet har overtatt omsorgen, er barneverntjenesten rettighetssubjekt. Fosterforeldre har rett til barnekoordinator på vegne av barneverntjenesten etter vedtak om omsorgsovertakelse.
Ved frivillig plassering i fosterhjem etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd kan biologiske foreldre samtykke til at fosterforeldrene tildeles barnekoordinatoren.
I den grad det er praktisk mulig bør det legges vekt på barnets, ungdommens og familiens ønske ved valg av barnekoordinator. Dette gjelder også i situasjoner hvor det er aktuelt å bytte koordinator. Koordinerende enhet har det overordnede ansvaret for oppnevning av koordinator. Enhetene bør etablere god praksis for oppnevning av koordinator, i samarbeid med de tjenesteytende enhetene, og nedfelle dette i rutiner i kommunens kvalitetssystem.
Ikke krav til enkeltvedtak om barnekoordinator
Reglene i forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak og forvaltningslovens kapittel V om vedtaket gjelder ikke for kommunens avgjørelser om barnekoordinator, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 første ledd.
Et ønske om barnekoordinator kan fremmes både skriftlig og muntlig.
Når kommunen har kjennskap til behov som kan gi rett til barnekoordinator, skal kommunen på eget initiativ veilede familien om rettigheten, og ta initiativ til en rettighetsvurdering der familien ønsker det.
Kommunen skal skriftliggjøre avgjørelsen om barnekoordinator sammen med en begrunnelse og informasjon om klageadgang. Avgjørelsen skal dokumenteres i egnet saksbehandlingssystem.
Se Veileder for saksbehandling etter helse- og omsorgstjenesteloven for mer informasjon om saksbehandlingsreglene.
Veilederen er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet.